Universitetet i Bergen skal kutte

I første rekke er det sentraladministrasjonen som skal kutte, men universitetsdirektør Kjell Bernstrøm utelukker ikke at også fakultetene kan måtte ta kutt:

— Langsiktig planlegging gjør at både ledere og medarbeidere blir mer bevisst på hvordan endringer påvirker resultatet på både kort og lang sikt. Dette kan bety at fakultetene fra tid til annen må spare penger for å møte mulig nedgang kommende år, sier direktøren i en pressemelding, skriver Uniforum. 

Universitetet i Bergen (UiB) behandlet langtidsbudsjettet for 2017 til 2020 den 29. september. Da ble det bestemt at sentraladministrasjonen effektiviseres tilsvarende 60 årsverk. Det betyr at det samlede rammetallet for stillinger i sentraladministrasjonen vil gå ned fra 450 til 400, fordi ti årsverk skal kunne tilbakeføres for å sikre fornyelse og gjennomføring av prioriterte tiltak.

Vil skape handlingsrom

— Pensjonsalder og tilfeldig avgang i faste stillinger gir avdelingene noe handlingsrom i sine lønnsbudsjett til å gjennomføre en slik nedjustering, sier og fortsetter:

— For å sikre at kvaliteten på avdelingenes leveranser opprettholdes, kreves samtidig langsiktig tenkning i forhold til omprioriteringer og endring av arbeidsoppgaver.

Han påpeker at blant annet økt digitalisering vil gi endringer i arbeidsoppgaver og slik frigjøre ressurser gjennom effektivisering.

— Vi vil intensivere arbeidet med kompetanseutvikling i organisasjonen, noe som vil gi positiv endring over tid. Universitetet må også i større grad se på det samlede tilbudet, på tvers av de ulike administrative nivåene i organisasjonen, sier universitetsdirektøren.

Arbeidet med å effektivisere administrasjon vil også bety en kritisk gjennomgang av de samlede arbeidsoppgavene ved UiB.

— Effektivisering av administrasjon handler ikke om å overføre oppgaver til andre deler av organisasjonen, men om reell effektivisering og prioritering, sier direktøren.

Reduserte rammer

Bernstrøm forklarer kuttene med behovet for å frigjøre midler til UiBs strategiske mål, satsing på kunnskapsklynger, økt krav om ekstern inntjening og store byggeprosjekter. Han viser også til de reduserte budsjettrammene fra regjeringen.

— UiB har vedtatt en strategi som varer frem til 2022. Dette fordrer en lengre planleggingshorisont enn det vi hittil har hatt, sier Bernstrøm og legger til:

— De langsiktige planene er ikke blitt sammenstilt eller tallfestet i stor grad tidligere, noe vi ønsker å gjøre i dette langtidsbudsjettet.

Fakultetene kan også måtte kutte

Fakultetene har i sammenheng med langtidsbudsjettet blitt bedt om å se på inntekter, kostnader og BOA-aktivitet i strategiperioden. For å hjelpe til i dette arbeidet har økonomiavdelingen utarbeidet en felles mal for fakultetene.

Innenfor fakultetenes virksomhet er det et naturlig handlingsrom ved at ansatte går av med pensjon og at midlertidige engasjement opphører. Dette fører til at ressurser frigjøres og det kan gjøres en strategisk vurdering om hvordan disse ressursene skal brukes.

— Økte inntekter ved fakultetene, mer forutsigbare rammer, mer økonomiske ressurser til nye bygg og sentrale strategiske initiativ, sammen skal dette sikre UiBs handlingsrom i årene fremover, slår Kjell Bernstrøm fast.