Forskningsrådet protesterer mot millionkutt og ny struktur

(Saken er oppdatert 15:30 med kommentarer fra Torbjørn Røe Isaksen, Arvid Hallén og Siri Hatlen).

Siri Hatlen, som blant annet er styreleder ved NMBU, har ledet en ekspertgruppe som har gått Forskningsrådet nærmere etter i sømmene de siste sju månedene.

Gruppen Hatlen har ledet foreslår en omlegging av søknadsstrukturen for Forskningsrådet, og de mener et kutt på administrasjon på 80 millioner er forsvarlig.

Administrerende direktør, Arvid Hallén, sier at dette vil gå utover oppgaver Forskningsrådet er gitt.

Protester fra Forskningsrådet

Hovedstyret i Forskningsrådet har fått se innspillene til ekspertene og har også kommentert disse i rapporten kunnskapsministeren fikk overrakt i dag, tirsdag 7. februar.

Ekspertgruppen skriver at de mener Forskningsrådet i dag i for liten grad stimulerer til høy internasjonal kvalitet, og de foreslår flere endringer som de mener i større grad vil stimulere til konkurranse og høyere kvalitet.

Forskningsrådet er ikke enig i den omleggingen som blir foreslått, og legger fram sin egen modell i rapporten.

Se også: Her er rapporten fra Hatlens ekspertgruppe

Dårlig forskning kan gi dårlig politikk

Siri Hatlen understreket i sin innledning under framleggingen tirsdag at rapporten på ingen måte er en kritikk av Forskningsrådet, men at Norge fortsatt ligger langt bak andre land som Danmark, Nederland og Sveits på siteringer.

Hun sa at det ikke er tilstrekkelig at forskning er samfunnsrevelant uten tilstrekkelig kvalitet:

— Det er faktisk slik at dårlig forskning som synes relevant kan legge grunnlaget for dårlig politikk, innledet hun.

Fremstår komplekst

Ekspertgruppen har reagert på at Forskningsrådet har et komplekst sett kriterier for tildeling til forskningsprosjekter, og at vitenskapelig kvalitet ikke er eksplisitt vektet.

Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, kjenner seg igjen i kompleksiteten av kriterier som ekspertgruppen påpeker, men understreker at vitenskapelig kvalitet i praksis har vært og er prioritert.

— Vi er enige i at kriteriene er for komplekse fordi de ikke er virksomme, vi presenterer oss for komplekst, sier han, og legger til:

— En nærmere analyse av vår prosjektportefølje vil bekrefte at vitenskapelig kvalitet står sentralt.

Er ikke en kostnadsvekst

Angående ekspertgruppens oppdrag om å omdisponere FoU-midler på minimum 1 milliard kroner sa Siri Hatlen i sin innledning at gruppen oppfattet dette mer som et uttrykk for ambisjonsnivået man skulle legge seg på, og har ikke innfridd dette.

Hun presenterte også en betydelig vekst i administrasjonskostnadene til Forskningsrådet de siste 10-15 årene, som avtok i 2013. Gruppen fikk også i oppdrag å synliggjøre innsparinger i administrasjonskostnader på minimum 10 prosent - omtrent 80 millioner.

Arvid Hallén forklarer at kostnadsøkningen misforstås:

— Den kostnadsveksten som gruppen beskriver er ikke en kostnadsvekst, det er en utvidelse av våre oppgaver, som for eksempel driften av SkatteFUNN, og mobilisering internasjonalt, som mot EU.

Og det er der konsekvensene av det anbefalte kuttet vil komme:

— I første omgang vil dette være dramatisk. 80 millioner er ganske mye, men det er mulig å iverksette et kutt på 10 prosent i løpet av 2019 - det er noe vi kan få til - men det vil gå utover oppgaver, sier han.

Slår inn åpne dører

— Hva synes du om at ekspertgruppen vil samle administrasjonbevilgningen til ett departement?

— Det er ikke en ulempe for oss å få én bevilgning, men jeg tror det blir praktisk vanskelig å få det til, nettopp fordi vi har oppdrag fra 15 departementer som departementene finansierer selv, svarer han til Khrono.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presiserte under dagens presentasjon av rapporten at det er langt igjen til Kunnskapsdepartementet klarer å oppfylle rollen som koordinerende departement for hele den norske forskningspolitikken.

Hallén legger til at det på øverste nivå alltid er nyttig å få belyst sin virksomhet, slik Hatlen-gruppen har gjort, og at det kommer fram mye interessant i rapporten:

— Men noe slår inn åpne dører, som det at vitenskapelig kvalitet skal være viktig når man forvalter forskningsmidler.

Ikke avgjørende, men viktig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe sa videre i sin innledning at innholdet er noe departementet vil lese nærmere, men at det overordnet er lett å være enig:

— Forskningsrådet trenger et enklere system.

— Hvor viktig er disse anbefalingene for norsk forskning framover?

— De er ikke avgjørende, men viktige. Forskningsrådet er velfungerende fra før av, men det vi vektlegger spesielt er balansen mellom relevans og vitenskapelig kvalitet. Veldig relevant forskning er ikke relevant så fremt kvaliteten ikke også er høy, sier han til Khrono.

I hovedsak veldrevet

Hatlen framhevet også at siden norske universiteter og høgskoler har relativt stor andel basisfinansiering og stor grad av frihet, må de stilles enda strengere krav til vitenskapelig kvalitet.

— Er Forskningsrådet veldrevet, slik Isaksen sa i sin innledning, når man foreslår så store kutt?

— Gruppen sier også at Forskningsrådet i hovedsak er veldrevet, og at de har gjort mye riktig de siste årene. Men vi anbefaler tiltak for å forsterke innsatsen ytterligere, sier Siri Hatlen til Khrono.

— Oversikten viser at selv om gjennomsnittet er løftet og kvaliteten i forskningen har blitt langt bedre de siste årene, er det fortsatt for mye forskning som har for lav eller middels kvalitet. Vi anbefaler å spisse og målrette arbeidet ytterligere for å heve den vitenskapelige kvaliteten, sier hun og oppsummerer:

— Det vi anbefaler er å forenkle kriteriene til Forskningsrådet, og redusere kostnadene, oppsummerer hun.

Lyttet til produktivitetskommisjonen

Torbjørn Røe Isaksen mener det er verdt å lytte til kritikk fra Produktivitetskommisjonen, og ba sist sommer en ekspertgruppe, ledet av Siri Hatlen, granske pengestrømmen i Forskningsrådet.

Marianne Aasen (Ap) var svært bekymret for konsekvensene da det ble kjent at Isaksen ville ha en slik gjennomgang.

Les også: Marianne Aasen spør om finansiering av forskning

Siri Hatlen, som også er styreleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har hatt med seg professor og prorektor Kari Melby fra NTNU og professor Erik Arnold fra Technopolis-gruppen.

Kutt og omdisponering

Siri Hatlen fikk et veldig konkret oppdragsbrev fra Isaksen. 

Blant annet var oppdraget til ekspertene å beskrive, vurdere og anbefale ulike alternative tiltak som kan gi økt kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet.

Gruppens forslag til endringer skulle synliggjøre innsparinger i administrasjonskostnader på minimum 10 prosent, samt omdisponering av FoU-midler på minimum 1 milliard kroner.

Se også: Her er mandatet for ekspertgruppen

Protesterer på flere punkter

Hovedstyret i Forskningsrådet sier seg enig i deler av beskrivelsen fra ekspertgruppen, men de er uenige i noen av tiltakene.

I 2017 har rådet måttet kutte 20 millioner i sitt budsjett for administrasjon. Mens ekspertene vil kutte ytterligere 60 millioner til og med 2019, mener Forskningsrådets hovedstyre at man ikke bør kutte totalt sett mer enn 50 millioner kroner.

Les også: Forskningsrådet må kutte i administrasjon

I tillegg foreslår ekspertgruppene en omlegging av søknadsstrukturen ved at man foreslår å flytte tematisk relevante søknader i Fri prosjektstøtte med karakter 6 eller 7 for finansiering i relevante programmer.

Hovedstyret understreker at de også oppfatter at det er en viktig problemstilling å sikre en bedre sammenheng mellom programmene og Fri prosjektstøtte, og de skriver at de setter pris på at ekspertutvalget tar tak i denne problemstillingen.

Men Forskningsrådet poengterer at de selv har sett på dette og foreslår en helt annen modell enn ekspertene har lagt fram, og de gir en kort beskrivelse av hovedtrekkene i en slik alternativ modell i rapporten.

Potensial for forbedring

I en første respons sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at rapporten bekrefter det overordnede inntrykket av at Forskningsrådet er en veldrevet organisasjon.

— Samtidig er det helt klart et potensial for effektivisering og forbedring. Vi vil gå nøye gjennom rapporten og bruke den som en del av vårt beslutningsgrunnlag for arbeidet med statsbudsjettet for 2018, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Finansminister Siv Jensen legger til, ifølge en pressemelding fra departementet:

— Områdegjennomganger er et nyttig verktøy for å skape gode resultater på de enkelte fagområdene. Ekspertgruppen har levert en grundig rapport med konkrete oppfølgingspunkter som kan bidra til en enda bedre og mer effektiv forskningspolitikk, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Vil ha høyere vitenskapelig kvalitet

Ekspertgruppen mener at flere departementer ivaretar sitt brede ansvar for forskning og kunnskapsutvikling på en lite tilfredsstillende måte. Derfor anbefaler den at departementenes ansvar for forskning av høy vitenskapelig kvalitet tydeliggjøres, at samordningen mellom departementene styrkes og at enkelte departementer må styrke sin forskningsinnsats.

Ekspertgruppen foreslår en forenkling, ved at tematiske programmer bli bredere og mer åpne, og ved at vitenskapelig kvalitet prioriteres høyere. Gruppen anbefaler at dette kombineres med færre utlysninger og søknadstyper, og en konsentrasjon om færre, tydeligere og mer overordnede vurderingskriterier.