Maren Stenseth Rullestad, Marion Berg Hauge og Åse Kaja Tveter Karlsen studerer på profesjonsstudiet på juridisk fakultet i Oslo. Foto: David Engmo

De mest attraktive arbeidsgiverne krever A eller B fra jusskandidater

Karakterpress. De mest attraktive arbeidsgiverne krever toppkarakterer fra landets jusstudenter. Studentene på Det juridiske fakultet i Oslo tror ikke at det å senke antallet ganger man kan ta opp igjen en eksamen, vil senke presset på karakterene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Under 20 prosent av jusstudentene ved Universitetet i Oslo fullfører graden sin på normert tid. Nå vil dekanene og rektorene ved de tre jussutdanningene i Norge gjøre tiltak for å få opp gjennomføringsgraden.

Staten mest attraktiv arbeidsgiver

Flere studenter Khrono har snakket med viser til at karakterkravene fra arbeidsgivere er høyt, derfor er også karakterpresset stort.

En undersøkelse gjort av Universum viser at de mest ettertraktede jobbene blant jusstudentene, er i staten.

Du kommer nok ikke inn uten minst B i snitt. Du trenger ikke en A, men har du C får du nok ikke jobb hos oss.

Vibeke Rysst-Jensen

Øverst på listen, når 12.000 jusstudenter er spurt, står politiet, Utenriksdepartementet og Tingretten. På de neste plassene står Høyesterett, Regjeringsadvokaten, Økokrim og Justisdepartementet. Først på 8.plass kommer advokatfirmaet Wikborg Rein, mens BAHR og Schjødt får en 10. og 11.plass på jusstudentenes egen rangering.

Krever A og B

Khrono har ringt de tre øverste på lista for å høre hva som skulle til for å få jobb som jurist hos dem.

— Du kommer nok ikke inn uten minst B i snitt. Du trenger ikke en A, men har du C får du nok ikke jobb hos oss, sier ekspedisjonssjef i seksjon for kompetanse og ressurser i Utenriksdepartementet, Vibeke Rysst-Jensen.

Hun forteller at det er tre veier inn i departementet. Enten kan man søke aspirantkurset, som er den vanligste veien inn om en vil bli diplomat.

— Aspirantkurset er et treårig trainee-program som har som formål å utdanne nye diplomater. Der konkurrerer jusstudentene med alle de andre søkerne, sier hun og forteller at de årlig tar inn 15 personer, av 400 til 450 søkere.

Den andre måten å få jobb er å søke på de utlyste stillingene i rettsavdelingen deres.

— Den andre veien er å søke på en av de utlyste saksbehandlerstillingene våre i rettavdelingen. Det er Norges fremste fagmiljø på folkerett, og jobber også en del med intern lovgivning. Vi har ca 40 medarbeidere, og vi lyser ut ledige stillinger der omtrent en gang i året. Vi har et internt rotasjonssystem, men innimellom må vi fylle på med eksterne, og da lyser vi ut stillingene, sier Rysst-Jensen, og legger til at det da er særlig viktig med gode resultater.

Tingretten krever A

I en epost til Khrono forteller HR-rådgiver Brita Meel i Oslo tingrett at de erfaringsmessig har veldig gode søkere.

— Stillingene hos oss krever gode karakterer, fortrinnsvis A, og det er ønskelig med erfaring fra for eksempel andre domstoler eller erfaring med å prosedere saker som advokatfullmektig/advokat eller som aktor for påtalemyndigheten. Erfaring fra lovavdelingen i Justisdepartementet er også av interesse, skriver hun.

Videre trekker hun fram at personlig egnethet også er viktig.

Politiet har ikke besvart Khronos spørsmål om hva som skal til for å få jobb hos dem.

Fakultetene endrer eksamenskrav

Ett av tiltakene landets tre jussfakulteter vil vurdere, er å senke antallet ganger man kan ta opp igjen en eksamen, for å forbedre resultatet, såkalt «gjentak».

— Jeg tror ikke det senker karakterpresset akkurat, om man skulle bestemme seg for å senke antallet ganger man kan ta gjentak, sier Åse Kaja Tveter Karlsen. Hun er tredjeårsstudent på profesjonsstudiet i juss ved Universitetet i Oslo. Hun mener at de fire forsøkene de har i dag allerede er for lite.

Tillitsvalgte blant jusstudentene i både Oslo, Bergen og Tromsø reagerer og er opprørte over forslagene.

Sterkt karakterpress

Khrono møter Karlsen og medstudentene Marion Berg Hauge og Maren Stenseth Rullestad i sola utenfor Det juridiske fakultet på Karl Johan. De forteller om et sterkt karakterpress på studiet.

— Ja, det er definitivt et karakterpress, men det avhenger jo litt av hva man sikter på, sier Karlsen.

Man glemmer litt at det finnes andre muligheter. Alle de som kommer og snakker til oss på jussen er forretnings-advokater fra topp-firmaene, så da ser man bare dem.

Marion Berg Hauge

— Skal man bli forretningsadvokat, som de fleste vil, så må man ha gode resultater, forsetter hun.

Medstudent Marion Berg Hauge mener at man får inntrykket av at det er eneste mulighet.

Glemmer andre muligheter

— Man glemmer litt at det finnes andre muligheter. Alle de som kommer og snakker til oss på jussen er forretningsadvokater fra topp-firmaene, så da ser man bare dem, sier hun.

— Vi vet jo at det er en normalfordeling, men når man snakker med folk, så virker det som om alle bare får A-er, fortsetter hun.

Ifølge tall som Khrono har fått fra fakultetene i Oslo og Tromsø ligger karaktersnittet i Oslo mellom C og D, og i Tromsø på en svak C.

— Det er langt imellom A-kandidatene. Snittet ligger på mellom C og D, men de fleste får relevante jobber likevel, sa studiedekan i Oslo, Erling Hjemeng, til Khrono nylig.

Lyver om karakterer

På spørsmål om hvorvidt studentene tror at medstudentene lyver om karakterene sine er alle tre samstemte.

— Ja!

Studentene tror ikke å senke antallet ganger man kan ta gjentak vil hjelpe på karakterpresset. Foto: David Engmo

De tre jusstudentene tror at årsaken til det er at folk ikke vil føle seg dårligere enn resten av studentene på studiet. Samtidig mener de at karakterer er viktigere på der enn enn på andre studier.

— Arbeidsgiverne etter jussen ser stort sett på karakterene våre, i større grad enn arbeidsgivere for andre fag på universitetet. De store advokatfirmaene baserer nok utvelgelsen på vitnemålet til studentene. Det gjør de for eksempel ikke når medisinstudenter søker jobb, sier Marion Berg Hauge. .

Man må fokusere på bredden

Hauge sier at hun tror en av tingene man kan gjøre for å senke karakterpresset er å fokusere mer på bredden av hva man kan gjøre etter studiene.

— Mange har et inntrykk av at alle som studerer juss skal bli advokater, men det stemmer ikke helt med virkeligheten, sier hun.

Hauge mener at det er viktig med en mer åpen dialog mellom studentene og universitetet.

— Vi blir aldri fortalt at vi er gode nok. Vi blir fortalt at vi leser mer enn kullene før oss, bruker mer tid på studiene, også videre, men likevel er det eneste vi får høre fra forelesere og andre at studentene som var her tidligere, var bedre enn oss, sier Hauge.

De tre studentene trekker fram at de synes det er positivt at studiet nå får mer praksis, og økt bruk av kollokvier og gruppearbeid.

— I tillegg tror jeg at det kan være en idé å se på om man kan gjøre mer som de gjør på medisin, og bruke godkjent/ikke godkjent i større grad, sier Karlsen til Khrono.

Problematisk, mener UiO-rektor Stølen

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier til Dagens Næringsliv (DN) søndag at han er bekymret over arbeidsgivernes vektlegging av karakterer.

— Jusstudentene er under et voldsomt karakterpress. Vi har en dialog med arbeidsgiverne som ansetter studentene våre, og tar dette opp med dem jevnlig. Jeg har selv sterk tro på intervjuer ved ansettelser, sier Stølen til DN.

Han mener at det er viktig at fakultetet og studentene snakker om utfordringene.

— Karakterpresset bør være en bekymring også for studentene. Studentdemokratiet står sterkt. Nå vet vi hva studentene er imot, men nå må de bli med på å finne løsninger. Jeg vil oppfordre til at studentrepresentantene og fakultetet møtes og snakker om dette, fremfor å ta det gjennom oppslag i media, sier han

Fakta

Gjennomføring på juss

Jusstudiet ved Universitetet i Oslo er normert til 5 år, men det er under 20 prosent av studentene som fullfører til normert tid.

Etter 6 års studietid har fortsatt under halvparten av alle på kullet fullført,

Ved 7 års studietid har 58-59 prosent fullført.

På juss i Tromsø er gjennomføring på normerte 5 år ca 35 prosent. Og vel 50 prosent etter 6 år.

På juss i Bergen har de ikke sammenlignbare tall.

I 2017 sto Det juridiske fakultet ved UiO for 43 prosent av alle gjentakene (inkluderer også gjentak av ikke bestått eksamener).

Ved UiB er dette tallet 36 prosent og ved UiT er tallet 46 prosent (tall hentet fra DBH).

Ved UiO og UiB er det regler for hvor mange ganger man kan gjenta en bestått eksamen i løpet av studiet (kvote på gjentak).

Kilde: UiO og UiT

Fakta

De ti mest ettertraktede arbeidsgiverne

  1. Politiet
  2. Utenriksdepartementet
  3. Tingretten
  4. Høyesterett
  5. Regjeringsadvokaten
  6. Økokrim
  7. Justisdepartementet, lovavdelingen
  8. Wikborg Rein
  9. Justisdepartementet, øvrige avdelinger
  10. BA-HR

Kilde: Universum

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS