Debatt
Ingen ERC-milliarder til Norge: Før vi stiller diagnoser og lager resepter
Vi kan applaudere Stølens og Røttingens ønsker om å tenke nytt om tiltak og strategier. Men reseptene må bygge på gode diagnoser, som igjen krever etterrettelig oversikt over symptomene, skriver Andreas Føllesdal.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det europeiske forskningsrådet (ERC) forteller at norske søkere ikke får «advanced grants» i denne omgangen. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sin diagnose er at Norsk forskningsråds (NFR) og Kunnskapsdepartementets strategier må satse mer på fremragende grunnforskning. «De må vise i praksis det de signaliserer i festtalene»
Vi trenger for eksempel ikke nye runder av ubegrunnede anklager fra politikere og konsulenter om at humanister ikke søker ERC, eller at norske forskere er for late til å gidde å søke.
Andreas Føllesdal,Principal Investigator, ERC Advanced Grant 2011-2016
Vi kan applaudere Stølens og Røttingens ønsker om å tenke nytt om tiltak og strategier. Men reseptene må bygge på gode diagnoser, som igjen krever etterrettelig oversikt over symptomene. Vi vet for lite om hvor dårlig det står til, og det er for lave tall til god statistisk analyse – særlig når tilslagsprosenten ikke er mer enn 9,8 prosent. Men uansett bør vi få avklart hvor mange av de 1881 søknadene kom fra forskere ved institusjoner i Norge (inkludert instituttsektoren, som har fått ERC grants tidligere) eller norske ved utenlandske forskningssteder; og hvor mange av disse som kom til finalen. Kanskje er det interessante variasjoner mellom disiplinene, lærestedene, eller mellom Starting, Consolidator og Advanced Grants?
Selv om et slikt datagrunnlag blir tynt, er det nyttig før vi stiller diagnoser. Mønstrene kan styrke eller avkrefte hypoteser. Vi trenger for eksempel ikke nye runder av ubegrunnede anklager fra politikere og konsulenter om at humanister ikke søker ERC, eller at norske forskere er for late til å gidde å søke. En kilde til hypoteser er å spørre de forskerne som søkte og ikke nådde opp, og de forskerne som ut fra tidligere publiseringshistorikk og forskningsprofil kunne søkt - men som valgte det bort. Resultatene kan være tilfeldige, og valgene kan være ureflektert, - men også velbegrunnet: Mye god forskning i mange fag trenger ikke ERC-midler. Søknadslotteriene kan bli for irrasjonelle for gode forskere å ta lodd i.
Hvis det er viktig for vertsinstitusjonen, NFR eller departementet å få flere gode ERC søknader bør egnede tiltak rette seg mot de relevante faktorene som de kan påvirke. Kanskje trengs det mer midler fra NFR til grunnforskning, som Stølen ønsker. Men andre grep kan også trengs: alt fra mer nyttig søknadsstøtte ved vertsinstitusjonene til å fjerne unødige hindre for søknad og gjennomføring, fra økt relevant informasjon til bedre incentiver for vertskapsinstitutt og forskeren.
