ERC med milliarder til 185 forskere, ingen er norske

«Ingen norske!»

Utbruddet kommer fra rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo etter at Det europeiske forskningsrådet (ERC) i dag annonserte tildelingen av 450 millioner euro — mer enn fem milliarder norske kroner med dagens kronekurs — i såkalte ERC Advanced Grants.

De prestisjetunge midlene deles ut til etablerte forskere som er ledende innen sitt eget fagfelt. Årets tildeling går til 185 forskere ved universiteter og forskningssentre i 20 land, tre land peker seg ut med en høy andel: Tyskland (35), Storbritannia (34) og Frankrike (21).

Ingen av tildelingene går altså til norske forskere.

«Hva gjør vi for å sikre at vi lykkes på den tøffeste arenaen for fremragende forskning?», spør Stølen på twitter og etterlyser fokus på grunnforskning.

— Vi er ikke ute etter å problematisere andres måte å jobbe på, men vi må sørge for å lykkes på denne viktige arenaen. Jeg er glad for at vi lykkes med tildeling av Starting Grants og Consolidating Grants, det hjelper oss på sikt, sier Stølen til Khrono med henvisning til de andre tildelingene fra ERC.

Fjernet som prioritering

Rektoren etterlyser nå tydeligere satsing på fremragende forskning. Han viser blant annet til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble lagt fram høsten 2018.

— Der ble fremragende forskning fjernet som prioritering, når man ser Forskningsrådets strategi er det heller ikke i fokus, for å si det sånn.

Han savner at fremragende forskning er en egen pilar både i langtidsplanen og i strategien fra Forskningsrådet, slik det er i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Det er ikke rart vi ikke lykkes med dette i EU om vi ikke prioriterer det i Norge. De må vise i praksis det de signaliserer i festtalene, vi skal være i front, vi skal sprenge barrierer, sier han med fingeren rettet mot politikerne.

Det er ikke noen motsetning mellom å satse på fremragende forskning og innovativ forskning rettet mot næringslivet, mener han.

Lavest returandel

Som Khrono har skrevet tidligere har norske forskere hentet hjem ni milliarder fra dagens rammeprogram i EU, Horisont 2020. Andelen av midlene som går til Norge, den såkalte returandelen, var på 2,2 prosent da 72 prosent av milliardene fra Horisont 2020 var delt ut.

Det meste av støtten i rammeprogrammet er rettet inn mot tre områder, eller såkalte pilarerer: «Fremragende forskning», «industrielt lederskap» og forskning for å takle «samfunnsutfordringer».

— Vi skulle gjerne sett at universitets- og høyskolesektoren hadde hatt en enda høyere retur på de delene av rammeprogrammet hvor de søker alene, det vil si ERC og Marie Skłodowska-Curie Actions, sa Røttingen til Khrono i fjor med henvisning til den delen som handler om «fremragende forskning».

Det meste av dette går til universitets- og høgskolesektoren, men det er på dette området returandelen er lavest.

— Her er jeg og Røttingen enig, sier Stølen med henvisning til uttalelsen fra Forskningsrådets direktør.

— Så hvilke tiltak sikrer vi får å bli enda bedre? Prioritet må synliggjøres tydelig i strategien, sier han.