Debatt ● Silje Fekjær

Vi trenger mer enn elite­studenter

Selv om noen studier har høye opptakskrav, er norske utdanningsinstitusjoner for flere enn elitestudentene. Nå som opptakstallene er klare, er det verdt å minne om verdien i å bidra til å løfte studenter som ikke klarer alt på første forsøk, skriver prorektor ved OsloMet.

studiestart 2018
— De gangene jeg har opplevd at jeg virkelig har gjort en forskjell, er når jeg har veiledet studenter hvor det ikke sto skrevet i stjernene at de kom til å lykkes i akademia, skriver Silje Fekjær. Nå står et nytt studentkull på trappene til høyere utdanning.
Silje Bringsrud Fekjær
Professor og prorektor, OsloMet Silje Bringsrud Fekjær
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvem tar høyere utdanning i Norge? Verken historiene om elitestudentene vi hører under opptaket eller forestillingen om at nå tar «alle» utdanning, gir et riktig bilde. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall viser at en drøy tredel av befolkningen i Norge har utdanning etter videregående, blant de yngre er det oppe i halvparten av fødselskullene. Selv om det er lenge siden vi bare hadde eliteuniversiteter som tok opp et svært snevert utvalg av befolkningen, er det fremdeles ikke tilfeldig hvem som blir studenter. Sammenlignet med sine jevnaldrende, har de som tar høyere utdanning i gjennomsnitt bedre karakterer, og foreldre med lengre utdanning.

Selv om opptaket fremdeles er sosialt skjevt, er det en blandet gruppe studenter vi tar imot på universiteter og høyskoler om en måneds tid. Mange har jobbet hardt for å komme inn. De som tar opp fag er slett ikke bare toppstudentene vi ofte snakker om, som forbedrer gjennomsnittskarakteren for å komme inn på medisin. Forskning fra forskningsinstituttet NIFU og SSB viser at flertallet som tar opp fag har en 2-er eller 3-er fra før, og tre av fire som tar privatisteksamen tar fag de ikke har fra før. Omtrent halvparten av studentene kommer fra hjem hvor ingen av foreldrene har høy utdanning. For mange har det å ta høyere utdanning slett ikke vært en selvfølge eller enkelt å få til.

Som underviser er det lett å tenke at alt hadde vært bedre hvis vi tok opp studenter med høyere karakterer. Utfordringene i undervisningen skal tas på alvor: Vi har, og bør ha, faglige krav som studentene må oppfylle. Å løfte studentene opp på det nivået som kreves når vi også har begrenset med ressurser til å undervise, er en krevende oppgave. 

Samtidig har jeg som underviser opplevd det dypt meningsfullt å få være med studenter som hever seg til et faglig nivå som verken de selv eller andre rundt dem trodde var mulig. Som metodeunderviser har jeg hatt mange studenter som er vant til å tenke at tall er noe de verken liker eller kan mestre. Å se lyset i øynene deres når de opplever å forstå en statistisk analyse er en glede for både studenten og meg.

Omtrent halvparten av studentene kommer fra hjem hvor ingen av foreldrene har høy utdanning. For mange har det å ta høyere utdanning slett ikke vært en selvfølge eller enkelt å få til.

Silje Fekjær

Å undervise og veilede studenter som allerede når de starter er sterke faglig, er en enklere oppgave. Som veileder har jeg hatt mindre jobb, og kunnet sole meg i glansen fra den vellykkede studenten. Men jeg har også sittet igjen med en følelse av at mitt bidrag egentlig hadde begrenset betydning. De gangene jeg har opplevd at jeg virkelig har gjort en forskjell, er når jeg har veiledet studenter hvor det ikke sto skrevet i stjernene at de kom til å lykkes i akademia.

Ikke alle studenter lykkes. Blant studentene som snart går inn dørene våre kan vi regne med at bare drøyt halvparten fullfører studiet de begynner på til normert tid, og rundt en fjerdedel kommer trolig til å falle fra. Når studentene mine slutter, stryker eller får E, kan det være tungt både for studentene og meg. Jeg tenker fremdeles på masterstudentene som jeg har mistet underveis, og lurer på om jeg kunne gjort noe annerledes.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved målet om at alle studenter skal ende med det systemet definerer som suksess. Bak frafallstallene ligger en del historier som burde vært annerledes: vi som har ansvaret for utdanningen kunne fulgt opp studenten bedre, eller studenten selv kunne gjort en sterkere innsats.

Men frafall og utsettelser er ikke alltid uønsket og uunngåelig. Hvis studentens eget mål bare er å stå, og det er lite realistisk å få til noe mer, er min jobb som veileder å bidra til å dra inn oppgaven på overtid til karakteren E. Hvis studenten slutter fordi de finner noe annet de heller vil gjøre, er det ikke nødvendigvis trist.

Å se lyset i øynene deres når de opplever å forstå en statistisk analyse er en glede for både studenten og meg.

Silje Fekjær

Økonomien til universiteter og høyskoler hviler i stor grad på produksjon av studiepoeng og kandidater — vi lever i all hovedsak av å utdanne studenter. Det er et viktig samfunnsoppdrag som innebærer mer enn å bare utdanne de som har alle forutsetningene for å lykkes allerede før de begynner. Karakterene fra videregående som i disse dager avgjør samordnet opptak, kan til en viss grad predikere hvordan studentene gjør det i høyere utdanning. Det betyr at de som kommer inn med gode karakterer, har større sjanse for å fullføre høyere utdanning og for å fortsatt få gode karakterer.

Men alle som kan noe om statistikk og som selv har hatt studenter, vet at det er mange unntak. Mange av studentene som i august begynner på et universitet eller høyskole og er usikre på om de kommer til å klare det, vil om noen år gå ut av campus med fullført utdanning og helt nye kunnskaper og ferdigheter som arbeidslivet trenger. Å få være med på løpet deres gjør det meningsfullt å jobbe i høyere utdanning.

debatt silje fekjær samordna opptak opptakstall meninger studenter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS