Går fra 6 på videregående til D på juss­utdanningen

Studien fra University of Illinois viser at framtidige studenter ved de juridiske utdanningene er selvsikre og optimistiske på egne vegne for hva de vil prestere på studiet, skriver Advokatbladet. 

Når de seinere får presentert karakterene, opplever mange at de er dårligere enn det de forventet. 

Professor Geir Woxholth ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo sier til tidsskriftet at studien kan ha overføringsverdi også for norske jusstudenter. 

— For å komme inn på jusstudiet er inntakskriteriet i dag svært gode karakterer fra videregående skole. Det betyr at tilnærmet alle som kommer inn på studiet er vant til å være «best» i klassen. Men alle disse «enerne» fra videregående får ikke A eller B hos oss, de fleste av dem får C eller D, og en del får E og F, sier han til Advokatbladet.

Det var Advokatbladet som først skrev om denne saken. 

Woxholth understreker overfor magasinet at han uttaler seg på egne vegne og ikke på vegne av Universitetet i Oslo. 

samordna opptak

Kom inn på jussen på fjerde forsøket

Spådde gode karakterer

I studien som har tittelen «Optimistic Overconfidence: A Study of Law Student Academic Predictions» ba forskerne over 600 framtidige studenter om å forutsi hvilke karakterer de ville få på studiet. De ble også bedt om å anta hvordan de ville prestere sammenliknet med medstudentene. 

Hele 95 prosent trodde de ville havne i den øverste halvdelen av klassen, mens mer enn 22 prosent så for seg at de ville havne blant de ti beste. De som til slutt havnet i den nederste firedelen, overvurderte i stor grad hvor godt de ville gjøre det. Nesten ingen greide å forutsi nøyaktig hva de faktiske karakterene ble. 

Elever som faktisk havnet blant de 25 beste studentene, undervurderte hvor gode karakterer de ville få. 

Jubileum

Professor Bernt fyller 80: Ingen planer om å pensjonere seg på heltid

— Sjokkartet opplevelse

Professor Woxholth forklarer feilvurderingene med at juss er et modningsstudium. Et godt judisium er ikke noe man har, og i hvert fall ikke tar med seg fra videregående skole, sier han til Advokatbladet.

— Å ta dette inn over seg virker ikke helt lett for jusstudentene. De første årene på studiet kan bli en sjokkartet opplevelse for mange, og for en del dreier det seg om en slags «mental, subjektiv forutsetningssvikt». Ingen har fortalt dem om denne virkeligheten på forhånd, uttaler han videre til magasinet. 

Professoren peker overfor Advokatbladet på at jussen ikke bare et modningsstudium, men også et samfunnsstudium. Man kan vanskelig oppnå gode karakterer på sikt uten å ha interesse for samfunnets funksjonsmåte, historikk, dynamikk og utvikling. Dette viser seg særlig i de offentligrettslige fagene. 

— Alle «enerne» fra videregående har ikke nødvendigvis denne samfunnsinteressen, sier han til magasinet. 

Wocholth sier også til Advokatbladet at jusstudiet krever egeninnsats, fordypning og kritisk tenkning:  

— Man må faktisk orke å bruke tid på å fordype seg. En del av problemet er antakelig videregående skole, hvor man ikke læres opp til å lese og fordype seg i lengre og kompliserte tekster. Jusstudiet krever at man er i stand til det.