Færre ungdommer fra distriktet tar høyere utdanning

Mandag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en oversikt som undersøker forskjellene på utdanningsvalg og gjennomføring basert på hvor studentene er vokst opp i landet.

Tallene fra 2021 viser at personer som er oppvokst i mindre sentrale strøk, i mindre grad tar høyere utdanning enn folk fra mer sentrale steder.

SSBs sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er fra 1 (mest sentral) til 6 (minst sentral). På sentralistetsnivå 1 finner man kommuner som Oslo, Bærum og Lillestrøm. På sentralitetsnivå 2 finner man kommuner som Bergen, Trondheim og Ålesund og på sentralitetsnivå 6 finner man for eksempel Utsira, Askvoll og Tysnes.

Som Khrono tidligere har vist var det i 2021 rundt 12 prosent som studerte i distriktet. 99,3 prosent av dem som er vokst opp i de minst sentrale kommunene (sentralitet 6) flytter til en mer sentral kommune for å studere. Er man derimot oppvokst i Oslo og områdene rundt, er sjansen også stor for at man velger å studere i Oslo. Det gjelder hele 61,5 prosent, ifølge SSB.

les også:

Disse studentene kan bli arbeidsløse om 25 år

Faller fra i større grad

Studentene fra de minste distriktskommunene er også de som i størst grad avbryter studiene.

• Studenter fra sentrale kommuner fullfører jevnt over oftere gradene sine, og det er en større andel fra sentrale kommuner som fullfører mastergrad.

• Fire av ti mannlige studenter fra distriktene fullfører ikke graden de har begynt på, ifølge SSB.

• Omtrent 75 prosent av kvinnelige studenter fullfører utdanningen, uavhengig av hvor de har vokst opp. Men andelen er noe lavere for kvinner fra sentrale strøk, hvor andelen er 70 prosent.

Høyere andel studenter over 40 år

Studenter fra distriktene er i snitt noe eldre enn studenter fra mer sentrale strøk. Snittalderen fra distriktene er 23 år, mens tallet er 21 år fra mer sentrale strøk.

SSB skriver at aldersforskjellen kan ha sammenheng med at flertallet av elevene i distriktene går yrkesfaglig videregående skole.

«Hvis disse ikke tar påbygg som sitt tredje år på videregående, men senere ønsker å ta høyere utdanning, vil de naturlig nok kunne være eldre når de skal begynne i universitets- og høyskoleutdanning», skriver SSB.

Studenter fra de minste distriktskommunene skiller seg ut med en spesielt høy andel som er 40 år og eldre, og blant disse velger en stor andel lærerutdanning.

Generelt er helsefag og lærerutdanning mer populære studieretninger blant studenter fra distriktene.

les også:

SSB: Syv av ti som faller fra fullfører aldri utdanningen

Kjønnsforskjeller

Det er også betydelige kjønnsforskjeller her. En langt større andel kvinner enn menn tar høyere utdanning uansett hvor sentralt de har vokst opp. Dette kan henge sammen med at kvinner i mye større grad går studieforberedende på videregående, skriver SSB.

Det er en høyere andel studenter fra sentrale strøk som velger å ta en hel grad i utlandet. Her er andelen 8 prosent av studentene fra de mest sentrale områdene mot 2 prosent fra de minst sentrale.

Dette kan henge sammen med at studenter fra de mindre sentrale kommunene er eldre, noe som kan gjøre det mindre aktuelt å dra til utlandet, skriver SSB.

Må sikre kvalitet

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Jørgen Valseth, kommenterer SSB-tallene slik:

— Det er viktig at alle studenter, uavhengig av bakgrunn, livssituasjon eller bosted har like muligheter til å ta høyere utdanning. Samtidig skal vi studenter være sikre på at utdanningen vår holder høy kvalitet, at vi er har et godt læringsmiljø og gode velferdstjenester, uavhengig av hvor og hvordan vi studerer. Dette må regjeringen ta høyde for når de satser på fleksibel og desentralisert utdanning.

Han påpeker videre at det er store forskjeller mellom kjønn og i alder i hvem som tar høyere utdanning og hvem som fullfører.

— Vi ser også at færre i distriktet tar høyere utdanning. Derfor mener vi at utdanningsinstitusjonene må rekruttere bredere og jobbe aktivt for å hindre frafall, sier Valseth.

les også:

Én av tre forlater akademia etter disputas