Mener ytringsfrihets­undersøkelse bør trekkes

Tidligere denne uka fikk forskere og undervisere gjennom sin fagforening spørsmål om å svare på en spørreundersøkelse.

Spørreundersøkelsen inngår i et større forskningsprosjekt ledet av Institutt for samfunnsforskning, som for første gang blant annet skal kartlegge ytringsfrihetens kår i akademia.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

— Jeg ble så irritert at jeg stoppet midt i. Spørsmålene provoserte meg fordi jeg følte meg manipulert, de var så unyanserte. Det var umulig å svare ordentlig, sier professor Kristian Gundersen.

Gundersen stiller spørsmål ved hvilke hypoteser undersøkelsen ønsker svar på og mener at hele undersøkelsen bør trekkes.

— Det virker som at man har en annen agenda enn det å belyse vilkårene for frie ytringer i akademia. Har de en annen agenda, så må vi få vite det. Ingen av de spørsmålene jeg svarte på belyste ytringsklimaet i akademia, sier Gundersen.

Foreslår omformulering

Også professor Heidi Østbø Haugen reagerte da hun tok spørreundersøkelsen tidligere i uka.

I et debattinnlegg skriver hun om hvorfor denne undersøkelsen ikke egner seg til å frembringe kunnskap om ytringsfriheten i akademia.

— Dette var en mulighet vi hadde til å få kunnskap om noe som er viktig for oss, men den ble ikke utnyttet særlig godt, sier Haugen.

Professoren er enig i at undersøkelsen bør trekkes og heller formuleres på nytt.

— Jeg har ingen mistillit til de som har fått i oppdrag å gjøre dette, og jeg vet at de er i stand til å gjøre dette bedre, sier Haugen.

Debatt ● Heidi østbø haugen

Spørreundersøkelse om ytrings­frihet får stryk: «Jeg begynner å savne journalister»

Redd svarene kan misbrukes av ekstreme

Hun reagerer ikke bare på spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen, men også på alle spørsmålene som ikke ble stilt.

— Det er utrolig mange dilemmaer forskere står i, som kunne blitt fanget opp. De har ikke brukt noen god metode for å ta opp de temaene som er viktige og interessante her, sier Haugen. Og legger til:

— Mange utsagn i undersøkelsen står som generelle oppstillinger for eller imot ytringsfrihet. Å stille seg negative til disse vil gjøre at forskere kan framstilles som motstandere av ytringsfrihet generelt. Man kan være en sterk forkjemper for ytringsfriheten og samtidig være bevisst på at vi har et forskningsetisk ansvar. I verste fall kan svarene i undersøkelsen misbrukes, for eksempel av ekstreme nettsteder.

Haugen er redd denne undersøkelsen ikke vil bidra til å starte de viktige diskusjonene knyttet til ytringsfriheten i akademia.

Jobber med tilsvar

Forsker II og leder for forskningsprosjektet ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Thorbjørnsrud, har blitt forelagt kritikken mot undersøkelsen.

Hun sier at hun ikke ønsker å kommentere saken og viser til tilsvaret til Østbø Haugens innlegg som hele forskningsgruppen har forfattet.