Ytringens gleder og sorger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som noen vil ha observert ble det en betydelig debatt etter Debatten om klimarisiko og unges klimaangst, der tre av oss forskere var i studio sammen med tre unge klimaaktivister.

Som sagt i andre sammenhenger er det ingen grunn til å tenke konspiratorisk om NRKs motiver, jeg antar hensikten var den beste, men bedømt etter responsene i ettertid falt ikke opplegget heldig ut. Dels fordi terningkastene trakk oppmerksomheten bort fra det som ble sagt, dels fordi spørsmålene bak terningkastene kunne vært formulert bedre, men mest av alt fordi det åpenbart etterlot et inntrykk av at vi «voksne» sto der som korreks til ubegrunnet angst hos de unge.

Det kom en rekke, til dels harde påstander om at vi bagatelliserte problemene, at vi nærmest var oljelobbyens nyttige idioter, at vi hadde gjort ubotelig skade i klimakampen osv.

Ytringsfrihet

Tar en pause fra å ytre seg om klima etter «ubehagelig» kritikk

Etter årevis med gjentatte beskyldninger om å være alarmist og dommedagsprofet var dette en overraskende opplevelse som ikke harmoniserte med hva som ble sagt, og det var ubehagelig på en helt annen måte enn alarmistbeskyldningene - som jeg lever greit med. Såpass overraskende og ubehagelig at vi følte behov for å presisere våre standpunkt under NRK Ytring.

Er debattklimaet blitt hardere spør Khrono, og temaet er tatt opp i mange andre sammenhenger. Formelt står ytringsfriheten og ytringsretten sterkt, men et mer polarisert og aggressivt debattklima fører lett til en selvpålagt begrensning.

NRK hadde selv en sak om sjikane av klimaforskere i ytterligheten, med til dels grove eksempler. Personlig har jeg ikke vært i nærheten av dette, og om noen føler trang til å si etter Debatten at «såpass må du tåle» så er jeg enig. Mitt innlegg om en formidlingspause var primært et hjertesukk som ikke skal gjøres større enn det må.

Jeg har definitivt ikke tenkt å melde meg ut. Et sentralt poeng her er at dette ikke bør skremme unge fra å ta del i debatten, men det kan være lurt å være forberedt på at det alltid vil komme kritiske røster, men de fleste vil være positive.

Ytringsfridom

Sjølvsensur, gruppedynamikk og verdiposering. — Mange i akademia har altfor ukritisk bøygd seg for rare krav

Et aspekt vi diskuterte mye under revisjonen av UoH-loven, og som også sto sentralt i arbeidet til ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, er at dette ikke bare dreier seg om retten til å ytre seg, men støtte fra ledelsen.

Som sagt i intervjuet med Khrono så har mine erfaringer i formidlingens tjeneste vært overveldende positive, jeg har nesten utelukkende opplevd positive tilbakemeldinger fra kolleger (og litt saklig motbør må man tåle), samt støtte fra ledelsen. Så også nå.

Derfor forsøker jeg meg igjen med en litt positiv vinkling: spre kunnskap, delta i formidling, i Debatten og i den generelle debatten, det er noe av det viktigste og mest meningsfulle vi kan bruke vår kunnskap til.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!