Debatt ● Odd Jarl Borch

Ytre trusler og samfunnets sikkerhet

Har vi god nok kunnskap og en kompetent nok ledelse som kan ta de mange vanskelige valgene? spør Odd Jarl Borch.

En fasade med mange overvåkningskameraer installert.
Universitetene bør ta en ledende rolle sammen med profesjonsutdanningene innen sikkerhet, skriver artikkelforfatteren.
Odd Jarl Borch
Professor og leder NORDLAB ved Nord universitet i Bodø Odd Jarl Borch
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den norske befolkning har kunnet leve trygt i et samfunn med få ytre trusler. Det siste året har mye blitt snudd på hodet. Vårt naboland Russland, som vi helt siden den kalde krigen har jobbet iherdig med å bygge gode relasjoner til, har blitt en brutal krigsmakt. Kina, en av våre viktigste handelspartnere, har vist seg som en aggressiv og kynisk maktutøver, både politisk og økonomisk. Disse to landene har gått i bresjen når det gjelder å ta i bruk et bredt sett av trusler for å nå sine mål.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Listen over aggressive virkemidler er blitt stadig lengre. Det inkluderer datainnbrudd, systematisk spredning av falske nyheter, og forsøk på å undergrave tilliten til sentrale myndigheter. I tillegg ser vi digitale angrep på profilerte personer og ledere, fryktskapende virkemidler som droneaktivitet, kartlegging av offshoreinstallasjoner, oppkjøp av sikkerhetsømfintlige bedrifter og eiendommer, og forsøk på å sabotere kritisk infrastruktur som satellittnavigasjon. Det er nå en økende politisk erkjennelse av at dette sammensatte trusselbildet krever betydelig innsats når det gjelder beskyttelse og beredskap, og ikke minst et utvidet kunnskapsfundament.

Like før jul la Regjeringen fram en stortingsmelding om sikkerhetstrusler som burde fått mer oppmerksomhet. Meld. St. 9 (2022 — 2023) kalt «Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet — Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig» diskuterer vår indre sikkerhet i lys av det nye sammensatte trusselbildet. I stortingsmeldingen gir Regjeringen en god belysning av truslene og sikkerhetsrisikoen på et bredt sett av områder. En går særlig inn på behovet for sikkerhetstiltak for å beskytte kritisk infrastruktur og kritiske funksjoner, også de private.

Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, kom med en klar melding om dette på NHOs årskonferanse nylig. Hans spissformuleringer — om at «butikk også er politikk» og at næringsbeslutninger «ikke kan overlates til næringslivsledere alene» — bærer med seg et klart budskap om en ny politikk med en sterkere statlig styring, og mer ansvarliggjøring av private aktører når det gjelder nasjonal sikkerhet.

Hva er så myndighetenes svar på disse utfordringene? Et av virkemidlene er å gi utvidete fullmakter forankret i et bredt sett av lover som politilov, konsesjonslov, sikkerhetslov, eksportkontroll-lov og en ny digital sikkerhetslov. Det dreier seg -blant annet — om økt overvåkning og begrensninger i hvem en kan ansatte hvor. Tiltak for redusert avhengighet av andre nasjoner både når det gjelder markeder, investeringer og teknologi — vil også være aktuelle. Vi kan forvente omfattende krav om investeringer i fysisk beskyttelse, og økt statlig kontroll gjennom overtakelse av private selskaper.

Den nye stortingsmeldingen går i begrenset grad inn på de mange ubehagelige politiske, økonomiske og organisatoriske veivalg som må gjøres i skjæringspunktet mellom næring, politikk og sikkerhet. Og de kunnskapsbehov som følger av dette. Har vi god nok kunnskap og en kompetent nok ledelse som kan ta de mange vanskelige valg, både i offentlige etater, i styrerommene og i de enkelte hushold? Manglende kompetanse om risikobildet, og uklar forståelse for sårbarheter gjør det vanskelig å vurdere hva som er nødvendig når det gjelder kostbare politiske inngrep, investeringspålegg og myndighetenes overprøving av næringsaktørenes valg.

Her må det gjøres et krafttak for å dekke kunnskapsgapet. Ikke minst er det en svakhet at vi ikke har et større fokus på tverrfaglig og tverrsektoriell kompetansebygging i skjæringspunktet mellom økonomi, samfunnssikkerhet og beredskap. Vi mangler fokus på forskningssektorens ansvar og ressurser for å bringe fram ny kunnskap i et bredt «360-graders» kriseperspektiv. Vi trenger fagmiljø med samvirkekompetanse som dekker både privat og offentlig sektor, inklusiv forsvarssektoren.

Det er behov for å følge opp det arbeide som nå skjer i regi av Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, der et helhetlig og langsiktig perspektiv på beredskap står sentralt. Kunnskapsdepartementet har ansvar for at utdanningssektoren samvirker når det gjelder å bygge den nødvendige tverrgående kunnskapsberedskap. Ikke minst bør universitetene med sin brede samfunnsforståelse og regionalt nedslagsfelt ta en ledende rolle i et partnerskap med profesjonshøgskolene som Forsvarets høgskole og Politihøgskole.

I dette arbeidet må en sikre et bredt faglig nettverk for å samle og formidle en bred kriseforståelse over landegrensene. Ikke minst bør felles utdannings- og forskningssatsinger i Norden stå høyt på dagsordenen i lys av Nordisk råd-samarbeidet og Sverige og Finlands arbeide for NATO-medlemskap. Det innovative fagsamarbeidet mellom de arktiske universitetene gjennom UArctic-nettverket kan her stå som et eksempel. Med et sammensatt trusselbilde i stadig endring, vil økt situasjonsforståelse og relevant beskyttelse kreve innovative og samvirkefokuserte kunnskapsnettverk og brede grenseoverskridende samarbeidstiltak.

debatt trusler i akademia kina odd jarl borch meninger russland sikkerhet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS