PST: UiT hadde ingen rolle i avsløringen av illegalisten

Tromsø (Khrono): PST varsler at de vil bruke den såkalte «illegalistsaken» ved UiT Norges arktiske universitet som et eksempel på hvordan utenlandsk etterretning jobber. Men de vil ikke si at UiT var naive da en angivelig russisk etterretningsoffiser hadde infiltrert ett av instituttene deres.

UiT uten rolle

— Saken er fortsatt under etterforskning, og jeg vil ikke gå så mye inn på den. Men jeg tenker at UiT her har gjort mye bra. Så må vi alltid tenke i ettertid hvem vi står overfor, det handler om utenlandsk etterretning som er ute for å samle informasjon. Vi tenker ikke at UiT Norges arktiske universitet er noe å klandre. Samtidig understreker den hvor viktig det er å være årvåken, sier Gunnar Fugelsø som er leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Troms.

— At UiT har gjort mye bra, betyr det at illegalistsaken ikke kom bardust på dem, at de faktisk visste noe eller slo alarm?

— UiT spilte ikke noen rolle for å si det slik. Men vi har hatt et godt samarbeid med dem over år. Det vil ikke være riktig å kommentere mer på det nå. Men når saken er ferdig etterforsket vil ting komme opp og fram. Og jeg vil gi honnør til UiT for dialogen vi har hatt med dem både i forkant, underveis og etterpå.

les også

Tror han ville bygge en femtekolonne

Røyken lagt

— Det betyr at dere vil benytte illegalistsaken til å fortelle hva som faktisk kan skje og hva det norsk akademia kan bli utsatt for mer i detalj?

— Ja, det er ganske naturlig. Når røyken har lagt seg så vil det være viktig å fortelle noe mer om bakteppet her. Ikke alle detaljer, men at det handler om en trusselaktør som ønsker å samle informasjon fra flere i en organisasjon. I sum kan dette bli kritisk, både i forhold til institusjonen, men også med tanke på nasjonal sikkerhet.

— Hvor mistenksomme skal forskerne være overfor kolleger som gjerne kommer utenlands fra?

— Slik vi ser det innebærer dette ryggmargsrefleks og godt skjønn. Dersom vi tenker å møte nye mennesker, enten på en konferanse eller andre arbeidsprosesser du blir en del av. Da går det på sunn fornuft. Den enkelte vet hvilken informasjon vedkommende sitter på, så er det opp til hver og en hva som deles, sier Gunnar Fugelsø.

les også

Senterleder: — Vi ønsker å ta tilbake hverdagen

Ikke naive

Han oppfordrer til gjennomsiktighet.

— Dersom forskere eller andre er usikker på en kontakt eller en opplevelse så er det viktig å snakke med andre om det. Ta det opp med ledere eller kolleger og ikke minst med Politiets sikkerhetstjeneste.

— Dere blir beskyldt for å mene at akademia er naiv i forhold til denne typen spørsmål?

— Det har iallfall ikke vært grunn for å påstå at noen har vært naive i denne saken, sier Fugelsø.

Vanskelig for den enkelte

Selv om PST er klare på at de ikke er ute etter å instruere universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter om hvordan de skal gjøre jobben, så har de noen formaninger.

— Det handler ikke bare om å ha gode sikkerhetsrutiner og datasikkerhet, men institusjonene må ha en sikkerhetskultur som går helt ned til individnivå. Den enkelte må ha et bevisst forhold til hva man jobber med og hvem man møter på sin vei. Det viser ikke minst illegalistsaken ved UiT, sier Fugelsø.

Han forklarer at en slik sak ofte vil bli vanskelig for de involverte.

— Det vil nok være tøft for noen av dem som er involverte. Det tror jeg nok også illegalist-saken ved UiT vil vise. Samtidig viser en slik sak tydelig hvor viktig det er å forvalte sikkerhetsansvaret også i det små, på enkeltindividnivå. Men det kan gi tøffe opplevelser for den enkelte, sier Fugelsø.

les også

UiT gav plass til spionsiktet uten at han hadde «vanlig» mastergrad

Nordområdene

— Og trusselbildet er det samme som tidligere, også sett i forhold til norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner?

— Norsk forskning er av høy kvalitet. Det er mye god, relevant og avansert forskning som enkelte nasjoner vil være svært interesserte i. Særlig gjelder dette nasjoner som kan dra nytte av denne forskningen og som Norge ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med. Derfor er det viktig for oss å ha tett samarbeid med de akademiske institusjonene, sier PST-sjefen Troms.

Han forklarer at PST er mer aktive enn før når det gjelder norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter på grunn av Ukraina-krigen og en langt mindre stabil sikkerhetspolitisk verden.

— Ikke minst handler dette om nordområdene der vi vet at både Russland og Kina har sterke interesser. Her er det fagmiljøer som er sterke premissleverandører for forskning i nordområdene. Vi er ikke her for å fortelle hvordan de skal gjøre jobben sin, men vi ønsker å minne om den trusselen som spionsaken ved UiT faktisk viser, sier Fugelsø.

les også

PST: — De beste til å sikre eget hus er de som jobber der

Fri forskning

— Noen lurer på hvorfor illegalist-saken tar så lang tid, kan du si noe om det?

— Nei, det overlater jeg til PST sentralt å kommentere på.

— Dere poengterer hele tiden at rutiner og oppmerksomhet rundt sikkerhet må håndteres av de akademiske institusjonene selv. Er det godt nok?

— Vi lever i et demokrati, vi ønsker åpen debatt. Så vår rolle blir i denne sammenhengen å gi råd. Samtidig som dette handler om hvordan institusjonene greier å bygge en sikkerhetskultur inn i organisasjonen. Det er mange hensyn å ta, ikke minst til det som er grunnlaget for fri forskning.

— Har dere inntrykk av at noen institusjoner har tatt konkrete grep i etterkant av illegalist-saken?

— Det er mitt inntrykk. Men mitt ansvarsområde er Troms. Jeg kan iallfall si at UiT har jobbet godt med disse tingene. Det gjorde de også før illegalistsaken, sier Gunnar Fugelsø.

Større bevissthet

— Vet du om dere får flere henvendelser fra akademia med mistenkelige opplevelser eller observasjoner nå enn tidligere?

— Det er iallfall blitt en sterkere bevissthet nasjonalt knyttet nettopp til disse fenomenene. Det vises jo også i rapporteringen av de mer direkte militærtilknyttede observasjoner som handler om drogeflyging blant annet, sier Fugelsø.

Han mener også det vil ta tid å bygge mer tillit mellom PST og akademia slik at flere melder fra.

— Målet er jo at vi skal få flere henvendelser, det betyr at folk er oppmerksomme og rapporterer hendelser hvor de har følt noe var ubekvemt, sier Fugelsø.

Sammen med flere kolleger fra PST er han til stede på Artic Frontiers-konferansen i Tromsø, et topptungt arrangement som går av stabelen denne uken.

— Her kan det være representanter fra utenlandsk etterretning. Det er mange interessante, kunnskapsrike personer. Det blir gjerne prat over kaffekopper, en øl eller en middag. Her gjelder det å være bevisst. Dette er gjerne det samme som skjer i akademia ellers, sier Fugelsø.

les også

UiT-rektor om spionsaken:— Dette er en annen dimensjon enn hva vi har sett tidligere

Samlet system for sikkerhet

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet bekrefter at de var uvitende om spionmistanken og arrestasjonen.

— Som PST opplyser hadde ikke UiT noen mistanker i den saken. Og skulle vi oppdaget noe slikt måtte vi hatt vår egen sikkerhetstjeneste, noe jeg mener ikke er formålstjenlig. Men vi ser behovet for å organisere oss annerledes, sier Dag Rune Olsen.

Han legger nå frem forslag til et samlet system for sikkerhetsarbeidet kommer som en følge av blant annet illegalist-saken. Men rektor Dag Rune Olsen anbefaler ikke å opprette noen egen sikkerhetsenhet. Selv om en illegalist ble arrestert mistenkt for spionasje på hans eget universitet.

«I verste fall vil en separat organisatorisk enhet med en egen rapporteringslinje føre til at sikkerhet blir et anliggende på siden av den ordinære virksomheten», skriver rektor Dag Rune Olsen i sin utredning til styremøtet kommende torsdag.

I saksutredningen anbefaler han et alternativ der sikkerhetsarbeidet bevares i linjeansvaret, men med etablering av samarbeidsforum på tvers.

Endringslogg: Første setning i ingressen er endret fra «Illegalisten som ble avslørt og arrestert som spion opererte helt uten at UiT ante noe som helst», til

«Den spionmistenkte mannen som ble arrestert ved UiT, opererte helt uten at universitetet ante noe som helst».