forskningssenter

Advarer mot ensidig Kina-forskning: — Vi må forstå Russland

Et nytt geopolitisk forskningssenter skal bruke 45 millioner på Kina-forskning. UiT-rektor Dag Rune Olsen hevder satsingen fører til at Russland blir en blindsone for Norge.

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen
Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen
Publisert

Forskningsrådet har lyst ut etablering av et forskningssenter for geopolitikk. Totalt er tildelingen på 45 millioner kroner. Og det meste av pengene skal brukes til å forske på Kina.

Må være Kina

I utlysningsteksten heter det at «Formålet med utlysningen er å finansiere ett senter med mål om å styrke norsk kunnskap om internasjonale maktforhold og stormaktsposisjoneringer. Det faglige og geografiske tyngdepunktet må være rettet inn mot Kina, men forskningen må også inkludere analyser av hvordan norske interesser og norsk utenriks- og utviklingspolitikk påvirkes.»

Utlysingen er foreløpig, og ikke endelig utformet. Søknadsfristen er 15. mars.

I utdypingen av formålet skriver Forskningsrådet: «Midlene skal gå til anvendt forskning av høy kvalitet med faglig og geografisk tyngdepunkt rettet inn mot Kina.»

Russland satt på siden

Fakta

Forskningssenter for geopolitikk

  • Formål: Formålet med utlysningen er å finansiere ett senter med mål om å styrke norsk kunnskap om internasjonale maktforhold og stormaktposisjoneringer. Det faglige og geografiske tyngdepunktet må være rettet inn mot Kina, men forskningen må også inkludere analyser av hvordan norske interesser og norsk utenriks- og utviklingspolitikk påvirkes.
  • Utlysning fra Forskningsrådet der budsjettet er 45 millioner kroner over 6 år.
  • Relevante forskningsområder:
  • Stormaktrivaliseringer mellom Kina, Russland, USA og regionale maktsentre, med særlig vekt på Kinas rolle
  • Kinas globale ambisjoner og hvordan Kina arbeider for å fremme disse, temaer som økonomi, handel, teknologi, energi og sikkerhetspolitiske målsettinger er aktuelle her
  • Kinas forhold til omverdenen og de multilaterale organisasjonene, i tillegg til dynamikken dette skaper mellom aktørene for det internasjonale regelbaserte systemet
  • Analyser av relevans for norsk utenriks- og utviklingspolitikk

Fact: Click to add text

I et innlegg i Aftenposten stiller Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, spørsmål ved om hvorfor russlandsforskning nærmest ser ut til å være satt på siden i satsingen som strekker seg over seks år.

«Russland har gått til en aggressiv angrepskrig mot sitt eget broderfolk og naboland og slik isolert seg fra verdenssamfunnet. Det gjør ikke nabolandet vårt uinteressant for geopolitiske analyser. Tvert imot. Mer enn noen gang trenger vi å forstå Russland», skriver Olsen i innlegget.

— Kan du utdype hva du kritiserer her?

— Det er ikke slik at vi mener det er uviktig å forstå en stormakt som Kina. Men utlysningen slik den ser ut så langt, så har den en slagside mot Kina og nedtoner Russland i en geopolitisk setting, sier Dag Rune Olsen.

Særskilt norsk ansvar

Han poengterer at det er viktig at Norge skal forstå Kina, som er en stor industrinasjon, verdens største forskningsnasjon og en sterk geopolitisk aktør. I tillegg er de også en nærarktisk aktør.

— Men det betyr ikke at vi ikke skal forstå Russland. Der har Norge et særskilt ansvar. Helt uavhengig av at vi nå ikke kan samarbeide med Russland, og det vil ikke skje på lang tid. Vi etterlyser en balanse i utlysningen. Det må gjerne være slik at både Kina og Russland er det som skal forskes på i et slikt senter. Det er mange som også innen Nato skal forske på Kina, men i Norge har vi et særskilt ansvar for å forske på vår nabo i øst.

Slagside

I innlegget i Aftenposten advarer Olsen om at forskningen kan bli skadelidende ved en mer ensidig pengebruk på Kina-forskning i det geopolitiske senteret.

«Fra verdens nordligste universitet advarer vi mot å bruke 45 millioner kroner over seks år på noe som har en faglig blindsone. Uten at Russland blir tydeligere definert som en interessant stat for Norges geopolitikk, risikerer vi store kunnskapshull når vi skal bygge norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk», skriver UiT-rektoren.

— Du bruker uttrykket blindsone. Hva innebærer det?

— Da mener jeg at Russland står i fare for å havne i blindsonen hos oss med denne satsingen som har en slagside mot Kina.

En del av oppdraget

— Noen vil si at du snakker for din syke mor her på vegne av UiT?

— Ja, det gjør vi, men vi har utviklet forskning på Russland som er en del av samfunnsoppdraget vårt. Det er en del av oppdraget til et arktisk universitet å påpeke viktigheten av å forske videre på Russland, trass i sanksjonene.

— Kommer dere til å søke slik utlysningen er nå?

— Vi arbeider med saken, men det er ennå ikke tatt noen beslutning om dette, sier Dag Rune Olsen.

Strålende med Kina

Russlandsekspert og direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt er langt ifra enig med Dag Rune Olsen i hans Russlands-kritikk når det gjelder utlysningen av det nye forskningssenteret.

— For det første er det strålende at det kommer en utlysning som omhandler geopolitikk fordi den internasjonale situasjonen i verden er i stor endring. Og det er også strålende at myndighetene og Forskningsrådet løfter fram Kina, som ved siden av USA er langt foran de andre stormaktene i verden, sier Neumann.

Han forklarer at det har vært satset på forskning innrettet mot Russland i lang tid.

— Staten skal ha honnør for å ha orkestrert en meget god satsing på russlandsforskning i 35 år. Da jeg startet med forskning på Russland var vi svært få, mens nå er det et hundretalls fagfolk i Norge som kan si noe vettugt om Russland, sier Neumann.

Kina over hele kloden

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.
Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

Han er likevel opptatt av at perspektivet når det gjelder geopolitikk må bredes ut.

— Vi må heller ikke glemme India, Brasil og for den saks skyld Sør-Afrika og Indonesia, sier Neumann.

— Når du viser til at Kina sammen med USA ligger langt foran de andre stormaktene i verden. Hva tenker du på da?

— For det første handler det om hvordan de er i stand til å projisere makt ut over sine egne landegrenser. Russland greier jo ikke engang å projisere sin overlegenhet inn i en nabostat som Ukraina. Russerne har greid det i Syria, men Kina er nå til stede i alle verdens regioner, inkludert Latin-Amerika og Arktis, forklarer Neumann.

Nordmenn litt bakpå

— Så derfor er Kina-forskning gjennom et slikt senter for geopolitikk viktig for Norge nå?

— Ja, vi er litt bakpå her til lands når det gjelder å forstå hvem som er hvor. Det er ikke lenger Storbritannia som er maktfaktoren i Europa, det er Tyskland. Det er heller ikke Russland som er hovedutfordrer for USA, det er Kina. Det har lenge vært klart for oss som jobber med dette, og dermed er det på tide at dette forskes mer på og formidles til nordmenn flest, sier Neumann.

— UiT-rektoren kritiserer Russlands-satsingen når det gjelder senteret for geopolitikk. Snakker han da bare for interessene til eget universitet?

— Nei, det vil jeg ikke si. Men ståstedet ditt er ofte avhengig av hvor du bor. Når du er like ved russergrensen og den politiske horisonten er i stor endring i forhold til Russland, er det forståelig at Olsen er opptatt av dette. Men det er ikke det som er geopolitikk, sier Iver B. Neumann.

Politisk ønske

Avdelingsdirektør for demokrati og internasjonale relasjoner i Forskningsrådet, Marianne Jensen, forklarer at utlysningen av et geopolitisk forskningssenter med fokus på Kinas rolle er på høy tid.

— For det første har dette vært et politisk ønske, men vi ser også at det er et fremvoksende kunnskapsbehov i lys av stormaktsrivaliseringen og endringen av tyngdepunkt mot øst der Kina har fått en stadig sterkere posisjon. På det området har vi gjort våre egne analyser og funnet ut at vi har for lite egenprodusert kunnskap, sier Jensen.

Flere utlysninger

— Hva med kritikken om at Russland er viktigere enn noen gang?

— Dette handler ikke om at vi nedprioriterer forskning som handler om Russland. Tvert imot har vi to utlysninger åpne nå i tillegg, der den ene går på nordområdene og Arktis, mens den andre har Russland som tema. Disse har rammer på henholdsvis 34 og 24 millioner kroner, sier Marianne Jensen.

— Er det en fare for at Norge prioriterer ned forskningen på Russland som en konsekvens av de internasjonale sanksjonene?

— Vi er veldig observant på dette og forsøker så langt det er råd innenfor gjeldende politikk å opprettholde samarbeid med russiske forskere og ikke straffe dem. Men det er klart at forskningen vi kan gjøre i det gjeldende regimet blir forskning om Russland og ikke forskningssamarbeid på institusjonsnivå. Jeg vil likevel være varsom med å si sikkert at vi taper noe i den rådende situasjonen, det vil vi måtte se på over tid, sier Marianne Jensen.

Powered by Labrador CMS