Nifu-statistikk

Satte doktorgrads­­rekord trass i koronaåret

Trass i pandemi og delvis stengte universitet og høgskoler avla 1634 personer doktorgrad ved norske læresteder i 2020. Det er tre prosent flere enn året før.

Maria Pain disputerer foran et tomt auditorium. Disputasen holdes under strenge restriksjoner i forbindelse med koronautbruddet . Pain er likevel en del av det rekordstore antallet som avla doktorgrader i pandemiåret 2020.
Maria Pain disputerer foran et tomt auditorium. Disputasen holdes under strenge restriksjoner i forbindelse med koronautbruddet . Pain er likevel en del av det rekordstore antallet som avla doktorgrader i pandemiåret 2020.
Publisert Oppdatert

Økningen i avlagte doktorgrader kommer utelukkende fra fagene medsin og helsefag skriver Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i sin årlige oppsummering av fjorårets doktorgradstall.

I desember kunne Khrono fortelle at mange universiteter og høgskoler ikke nådde sine doktorgradsmål i 2020. Statsikken viser at 10 av 21 høgskoler og universiteter enten hadde nedgang eller stillstand i tallene sine.

Men Nifu-tallene viser at det likevel ble rekord samlet sett.

Snittalder 38 år

«Allerede i halvårstallene fra NIFU i november så vi at aktiviteten raskt tok seg opp igjen etter nedstengningen i mars. Det gikk raskt for de fleste lærestedene å flytte disputasene over på digitale plattformer, og i perioden frem mot sommeren var aktiviteten tilbake på om lag samme nivå som tidligere år», heter det i en artikkel fra NIFU om de nye tallene. (Se tabell nederst i artikkelen).

Ifølge artikkelen er gjennomsnittsalderen blant de nye doktorene 38 år, som er samme aldersnivå som på 1990-tallet.

Leverte før nedstengning

Pandemien har i liten grad påvirket antallet kandidater som disputerte i 2020. Det hører med til historien at de fleste kandidatene levert avhandlingen forut for nedstengningen som følge av pandemien i fjor. Det betyr ifølge NIFU at forsinkelser i progresjonen som følge av pandemien først vil vise seg i årene som kommer.

I NIFU-artikkelen fortelles det at kjønnsfordeling og andel utlendinger forblir stabil. Blant dem som disputerte i 2020 var det 826 kvinner og 808 menn. 51 prosent av de nye doktorene var kvinner.
«De siste årene har andelen utlendinger stabilisert seg omkring 40 prosent, dette gjelder også i 2020,» skriver NIFU.

De store har vekst

Ved de største lærestedene var det en vekst i antall doktorgrader avlagt hos alle. «Læresteder som hadde nedgang i 2020, omfatter blant annet NMBU, Nord universitet og NHH», skriver heter det i rapporten fra Nifu.

Statistikken viser også at veksten fra 2019 til 2020 skjedde innenfor fagfeltene medisin og helsefag. Antall grader økte fra 474 i 2019 til 552 grader i 2020 i disse fagene.

Økt kvinneandel

«Ser vi nærmere på kjønnsfordelingen i de enkelte fagområder, finner vi at kvinneandelen innenfor samfunnsvitenskap økte med 5 prosentpoeng fra 2019 til 2020, noe som bringer andelen opp til 62 prosent. Også innenfor teknologi øker kvinneandelen noe, fra 26 til 28 prosent – en svak positiv utvikling for et fagområde som tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, en klar overvekt av menn», skriver Nifu.

Det går også frem av statistikken at aldersnivået holder seg stabilt.

«Hovedbildet er at gjennomsnittsalderen ved disputas ikke har endret seg de siste tretti årene. Siden 1990-tallet har doktorandene vært mellom 37 og 38 år ved disputas. I 2020 var gjennomsnittsalderen 37,9 år, marginalt høyere enn gjennomsnittet for perioden 2016–2020», melder Nifu i artikkelen.

Powered by Labrador CMS