Bekymret for at man «mister» flere i årskull etter pandemien

Bergen/Oslo (Khrono): Søkertallene til høyere utdanning går ned. Det gjelder både de offentlige universiteter og høgskoler der nedgangen totalt sett er 12,4 prosent, og der tallene ligger 2,72 prosent lavere enn forrige normalår, nemlig våren 2019.

De private høgskolene merker også nedgang, med noen unntak. Fagskolene hadde sterk vekst i 2021, men har nedgang på 4,4 prosent i søkertallene denne våren.

Ser mot studier

Khrono tok derfor en tur ut i Bergen for å treffe elever fra videregående skoler. For å se nettopp hva de ønsker å gjøre etter videregående. Håvard Lien Juvik (17) og Romeo Henriksen (17) har begge ett år igjen ved Amalie Skram videregående skole før de må bestemme seg. Jobb, friår, militæret eller søker de seg rett mot høyere utdanning?

— Et område jeg har lyst til å jobbe med er IKT. Mer spesifikt har jeg da tenkt på å studere det ved et universitet, enten ved NTNU eller utenfor landet kanskje, sier Lien Juvik.

— Jeg har ikke landet på en konklusjon enda, men jeg ser på noe med ingeniør. Hva slags linje vet jeg ikke, men jeg vet mange snakker om NTNU og ingeniørutdanning så det høres fristende ut, sier Henriksen.

— Dere har jo ett år på dere nå. Endrer dere ønske på hva dere vil underveis?

— Ja, sier de samstemt og ler.

— Vil jeg jobbe med datamaskin? Er det gøy? Kan jeg heller gjøre noe annet? Sånne spørsmål dukker opp, forklarer Lien Juvik.

Friår er ikke i planene. Men etter en pandemi som har holdt de fleste hjemme i Norge så er det ikke utenkelig for dem å kombinere utdanning med utlandet.

— Pandemien har nok definitivt noe å si for hva andre ønsker etter videregående. Jeg har ikke vært utenfor Norge, eller Sverige, på fem år. Man får lyst å komme seg vekk, innrømmer Lien Juvik.

— Jeg savner ferie i Spania, skyter Henriksen inn.

— Faktisk har jeg sett litt på utveksling med NTNU. Jeg tror NTNU kan hjelpe deg der, informerer klassekameraten.

— Vi er svært bekymra

Dorte Birch er leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen og følger nøye med på hvilke valg unge gjør etter videregående skole.

— Vi har ingen økning i antall som har takket ja til plass så langt. Faktisk har vi en liten nedgang på 1,6 prosent. Dette er på ingen måte dramatisk i seg selv, og er en helt normal svingning etter mange år med elevvekst, men sett i sammenheng med tallene fra Samordna opptak så blir vi i folkehøgskolene svært bekymret, sier Dorte Birch.

Hun mener det er en reell mulighet for at noe går tapt som følge av pandemien, der årets kull har gjennomført nesten hele videregående skole preget av covid-19-restriksjoner.

— Hva gjør ungdommene når de ikke velger noen av de tre store utdanningsgrenene, nemlig universitet/høgskole, fagskole eller folkehøgskole? Vår bekymring går på om vi rett og slett mister et kull. Årets russ har jo ikke hatt et eneste «normalt» år på videregående skole. Hva slags konsekvenser har dette hatt for dem? spør Birch.

Sliter med valg?

Birch peker på flere mulige årsaker.

— Vi har tett kontakt med rådgivere på videregående skoler og de melder om større frafall dette skoleåret. Der kan noe av forklaringen ligge. Ellers vet vi jo ikke konsekvensene av pandemien. Sliter flere med å ta store valg? Sliter flere med å skulle flytte ut? Dette er spørsmål vi må få svar på, sier folkehøgskole-lederen.

Hun er også usikker på hva det betyr at folkehøgskolene også har en nedgang i søkertall.

— Vi regner oss jo ikke som et friår, men mange tenker jo det om å gå på folkehøgskole. Dersom det da var slik at mange ville ta et friår burde det slått ut på plussiden hos oss. Kan årsaken til svikten i søkertallene ligge i at flere sliter?, spør Dorte Birch.

— Men hele bildet er vel ikke klart ennå?

— Hos folkehøgskolene er vi ikke bekymret for oss selv. Vi tar opp elever helt fram til skolestart i august og har rom for ungdommer av alle slag, også dem som ikke får fullført videregående skole. Men vi er bekymret for årets 19-åringer, sier Dorte Birch.

Ulike forklaringer

Flere universiteter og høgskoler forklarer nedgangen i søkertallene med mindre årskull og lavere arbeidsledighet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsledigheten var 5 prosent våren 2021, og i februar 2022 var det 3,1 prosent, mens den våren 2019 lå på 3,9 prosent.

Ser vi på årskullene er det ganske riktig slik at befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet født i 2003, og de som går ut av videregående skole i år, ligger lavere enn foregående årskull, men også neste års årskull. I 2019 var årskullet på 67017 mens årskullet født i 2003 er på 62594.

Ser man på antallet på trinn 3 i videregående skole våren 2022 sammenlignet med foregående år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet at man ser om lag de samme forskjellene som fødselstallene viser. Det var 2200 færre elever i videregående skole våren 2022, sammenlignet med våren 2019.

Svakeste tall for 2020 og 2021-kullene

Når man ser på søkertallene fra Samordna opptak og tallene fordelt på årskull, og sammenligner våren 2022 med siste normalår, nemlig 2019, viser tallene at det er om lag like mange som går rett fra videregående til å søke seg til høyere utdanning.

Den største nedgangen finner man blant de elevene som gikk ut i 2021, men også en nedgang i kullet som var ferdig i 2020.

Siv-Elisabeth Skjelbred er forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

— Hvis dette betyr at det er størst nedgang blant de som fullførte videregående i disse to årskullene er det en potensiell naturlig forklaring på dette. En større andel av disse er i høyere utdanning allerede siden de søkte tidligere enn de normalt ville gjort og søkte rett etter fullført utdanning i 2020 og 2021, beskriver Skjelbred i epost ti Khrono.

Hun understreker at uttalelsen er med forbehold om at hun ikke har sjekket hvor mange som gikk direkte videre i 2020 og 2021, og at dette dermed er en antakelse.

Psykisk helse kan påvirke

Psykologspesialist og postdoktor Vidar Ulset ved Universitetet i Oslo har studert ungdoms psykiske helse som følge av det første året i pandemien. Han og kollegene fant små endringer i forhold til deres psykiske helse som følge av pandemien.

— Men for ungdommene som hadde det vanskelig fra før fikk det i stor grad verre som følge av pandemien. Dersom flere av dem for eksempel har droppet ut fra videregående kan det ha hatt en innvirkning på søkertallene til høyere utdanning. Men det kan nok ikke forklare de endringene vi nå har sett. Her er det nok også slik at søkningen har vært høy i pandemien og at tallene nå er mer tilbake til normalen, sier Vidar Ulset.

Tror ikke man skal bekymre seg

Siv-Elisabeth Skjelbred er forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Skjelbred skriver til Khrono at ingen tall som tyder på at det er færre som fullfører videregående.

Hun deler heller ikke bekymring til Birch ved Folkehøgskolene om at man kan miste årskull.

— Er det slik at når man velger friår - at færre søker høyere utdanning i etterkant?

— Historisk sett går under halvparten av et kull direkte videre fra videregående opplæring til høyere utdanning. To år etter fullført utdanning har derimot ni av ti som har fullført studiespesialiserende programmer startet i høyere utdanning. Det er derfor ikke grunnlag for å si at et friår reduserer sannsynligheten for å søke høyere utdanning, svarer Skjelbred Khrono i en e-post.

Skjelbred trekker fram størrelse på kull og at bedre arbeidsmarked gjør alternativet med å arbeide istedenfor å studere mer attraktivt/mulig, som forklaringer på årets søkertendenser.

— Åpne grenser gjør det mer mulig med friår, høye søkertall de to forrige årene kombinert med flere studieplasser gjør at flere er i høyere utdanning og med mindre de foretar omvalg søker de ikke ny utdanning, skriver Nifu-forskeren og legger til:

— I 2022 er det gode muligheter for å komme tilbake til eller få seg jobb uten å trenge mer utdanning, som samsvarer med at det er størst nedgang i antall søkere for de over 24 år.