«Voksne kvinner kaller meg kjernekraft­ekstremist»

Kjernekraft, eller også kalt atomkraft. Bare ordet vitner om død og fordervelse. For dem som var gamle nok til å ta inn over seg nyhetsbildet i april 1986, står Tsjernobyl-katastrofen som selve fasiten på hva kjernekraft er. Og selv om ulykken skjedde langt unna, ble også norsk natur påvirket etter nedfall knyttet til ulykken.

Aldri mer, tenker nok de fleste som fikk Tsjernobyl innpå livet. Men kjernefysiker Sunniva Rose er helt i den andre enden.

Kjernekraft

Norsk student­organisasjon stiller seg positive til kjerne­kraft

Rosablogger og ekstremist

— Kjernekraft er en av de mest miljøvennlige metodene for energiproduksjon som vil være med å løse klimautfordringene, sier hun.

— Hvordan er det for en fagperson å framsnakke noe så betent som kjernekraft?

— Hovedsaklig har jeg hatt positive opplevelser etter at jeg begynte å blogge om dette temaet. Folk er interesserte og får gjerne snudd sin oppfatning om kjernekraft når de får presentert fakta om denne formen for energiproduksjon. Men det er selvfølgelig flere som er kritiske. Noen har kalt meg kjernekraftekstremist, sier Sunniva Rose.

Hun har en doktorgrad i kjernefysikk fra Universitetet i Oslo, men avsluttet forskerkarrieren for fire år siden. Som fagperson har hun deretter drevet bloggen «SunnivaRose - om kjernefysikk og forskning og sånn ». Alt i en rosa innpakning.

Kvinner mest skeptiske

— Hvem er det som kaller deg kjernekraftekstremist?

— Det kom en undersøkelse nylig som viste at befolkningen er veldig delt i synet på kjernekraft-teknologi. Om jeg skal oppsummere litt generelt er det voksne kvinner som er mest skeptiske. Og det var altså en kvinne et stykke over 40 som brukte uttrykket kjernekraftekstremist.

— Hvordan påvirker det deg å bli kalt ekstremist?

— For det første føler jeg meg ikke som noen ekstremist. Og jeg vil ikke si at dette har vært av en slik art at det påvirker meg personlig. Som fagperson blir det heller en utfordring å forsøke å få folk til å høre på fakta, som igjen kan føre til at de endrer oppfatning.

Spørreundersøkelsen som Norstat nylig gjorde for foreningen «Klimavenner for kjernekraft», viser at hele 47,1 prosent av befolkningen under 40 år er «veldig enig» eller «enig» i at Norge bør satse på kjernekraft for å løse klimautfordringene. Hos de over 40 er andelen mer enn halvert, til 20 prosent.

Myter

— Hvorfor er oppfatningene så delte?

— Dette handler nok i stor grad om Tsjernobyl-ulykken. Og jeg skjønner at den har satt en skrekk i folk. Samtidig når vi ser på fakta rundt konsekvensene av en slik alvorlig ulykke, er de mindre enn det folk tror. Mange baserer sin skepsis på myter, og det er disse jeg forsøker å imøtegå med fakta. I mange tilfeller får folk nyansert sitt syn.

— Noen vil si at du bagatelliserer Tsjernobyl?

— Overhodet ikke, men det er viktig å formidle fakta, og de viser nok en annen historie enn det mange har skapt seg som sin oppfatning av konsekvensene.

(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)

Bli varslet om siste nytt på mobilen!

LAST NED KHRONO-APPEN HER:

— Sikkert forutinntatt, men en blogg om kjernefysikk i rosa innpakning virker som en litt merkelig kontrast?

— Hehe, jeg tror det nettopp kan ha en effekt på de som er skeptiske. Jeg er veldig opptatt av formidling. Det personlige preget som bloggen har, med meg som tidligere forsker og småbarnsmor, tror jeg menneskeliggjør temaet. Og at dette ikke bare er fag. Folk som ellers lett ville fått piggene ut, tror jeg lettere tar inn over seg det faglige når det presenteres med en menneskelig dimensjon.

— Snakker du med leserne?

— Ja, jeg har svært åpen dialog, og legger vekt på å svare på spørsmål fra den enkelte. Samtidig er jeg som fagperson opptatt av at jeg formidler bare fakta. Men ut fra dem fronter jeg jo kjernekraft som en av løsningene for en mer klimavennlig energiproduksjon.

atomreaktoren i halden

Krever at Nybø rydder opp i forskningsfusk i Halden

Mer positive holdninger

— Er det ikke likevel vanskelig å gå i bresjen for en teknologi som så mange fortsatt mener vi burde bygge ned?

— Jeg vokste opp med foreldre som ikke var positive til kjernekraft. Og før jeg begynte å studere faget hadde jeg også mange oppfatninger om denne teknologien som viste seg å være basert på myter. Nå føler jeg det er langt mer positive holdninger i befolkningen til kjernekraft, som faktisk er en langt sikrere og mer miljøvennlig løsning enn mange andre energiformer.

— Hvordan?

— Ser vi på antall dødsfall per terrawatt-timer produsert energi er faktisk kjernekraft den tryggeste måten å produsere energi på. Den har de laveste utslippene av klimagasser, beslaglegger minst areal og har svært lite miljøfarlig avfall. Om man ser på vindkraft har den fått en betydelig motstand etter at folk fikk øynene opp for at det ikke var koselige vindmøller som i tegneserier man skulle bygge. Her kan kjernekraft være et alternativ.

— Så du tenker faktisk at folk vil bli overbevist om at kjernekraft er mer stuerent etter hvert?

— Nå viser tallene at halvparten av befolkningen under 40 er relativt positive til kjernekraft. Til og med Miljøpartiet De Grønne har begynt å se på kjernekraft som et alternativ for å redde klimaet. Da skjer det noe. De har ikke gått inn for kjernekraft i Norge. Men en anerkjennelse av at FNs klimapanel sier at vi trenger mer kjernekraft for å løse klimautfordringene, er definitivt en endring.

Fantasifulle historier om Tsjernobyl

Utfordring

— I hvilken grad har du tenkt at du burde jobbet med noe folk var mer positive til?

— Det har jeg faktisk ikke tenkt. Det er en morsom utfordring fordi mange starter med en negativ holdning til kjernekraft. Så får jeg det privilegiet å utfordre følelsen folk sitter med. Når de så etter å ha fått en del fakta, sier at de må tenke seg om en gang til, blir jo det kjempespennende.

— Ønsker du deg tilbake til forskerkarrieren?

— Det kunne vært gøy, men som jeg også har skrevet om i en bok, er det akademiske systemet etter mitt syn ekstremt lite familievennlig. Og det slår enda hardere ut på kvinner. Jeg ville ikke fått en fast jobb på universitetet. Den usikkerheten man dermed utsettes for, er ikke noe ålreit. Dermed har ikke det vært aktuelt sier Sunniva Rose.