Undersøkelse

Publiseringer teller tungt på den akademiske ryktebørsen

Hvor forskningen er publisert, er viktig når forskere vurderer hverandre. Og når institusjoner måler suksess.

Er forskarane blitt stykkprisfinansierte arbeidarar på fabrikkuniversitetet, eller bygger kritikken på mytar om styringsmodellar? Illustrasjon: Øivind Hovland
Er forskarane blitt stykkprisfinansierte arbeidarar på fabrikkuniversitetet, eller bygger kritikken på mytar om styringsmodellar? Illustrasjon: Øivind Hovland
Publisert

Brussel (Khrono): Fortell meg hvor du publiserer og jeg skal si deg hvem du er.

Når akademikere skal gjøre seg opp en mening om hverandre, har de blant annet blikket rettet ikke bare mot forskningen kollegaene publiserer, de ser også på hvor den er publisert. Det er selvsagt ikke det eneste de ser på, og det er ikke alle som er opptatt av dette, men en spørreundersøkelse viser at det er viktig på den akademiske ryktebørsen.

Fakta

H-indeks

H-indeksen ble utviklet av den argentinsk-amerikanske fysikkprofessoren Jorge Hirsch så seint som i 2005. Den forsøker å kompensere for at det har begrenset verdi å publisere forskningsresultat hvis ingen er interessert i dem. Det som gir høy skår på h-indeksen, høy h-faktor, er kombinasjonen av mange publikasjonspoeng og etterfølgende sitering.

Nær 10.000 akademikere verden rundt har svart på spørreundersøkelsen fra Times Higher Education (THE).

En høyest andel (69 prosent) svarer at personlig samhandling er viktig når de skal vurdere den akademiske statusen til andre akademikere. Det neste på lista er kvaliteten, eller omdømmet, til tidsskriftet forskeren publiserer i. Hele 49 prosent sier dette er viktig. 12 prosent sier det er viktigst.

Også siteringer er viktig. Nær en av fire — 24 prosent — sier at den såkalte H-indeksen og andre mål for siteringer, er viktig, skriver avisa.

Varsler nytt evalueringsregime

Spørreundersøkelsen kommer samtidig som det går en debatt for fullt om evalueringen av forskere og forskning. Det varsles oppgjør med publiseringsjag. Bibliometriske indikatorer — publiseringer og siteringer — skal telle mindre når forskning skal finansieres og forskere skal ansettes.

Det er allerede ti år siden San Francisco-erklæringen om forskningsvurdering (DORA) rettet fingeren mot bruken av kvantitative mål, ikke minst tidsskriftenes innflytelsesfaktor (Journal Impact Factor). Forskningen skulle vurderes på innhold, ikke hvor den var publisert.

Debatten går i flere land, også i Norge. I vår foreslo det norske finansieringsutvalget å fjerne publiseringsindikatoren og kutte kraftig i de såkalte tellekantene.

Som Khrono skrev tidligere denne uka, ble det også nylig offentliggjort en avtale om forskningsevaluering etter måneder med forhandlinger mellom tunge forskningsaktører i Europa og EU-kommisjonen. Det skal nå bygges en koalisjon av institusjoner og organisasjoner som forplikter seg til en reform av evalueringsregimet.

Viktig også for institusjonene

Det er ikke bare forskerne som har blikket rettet mot omdømmet til tidsskriftene. Over 2617 institusjoner verden over har signert Dora-erklæringen.

Samtidig viser undersøkelsen i Times Higher Education at hele 48 prosent — nesten halvparten — av institusjonene bruker kvaliteten på tidsskriftet forskningen er publisert i, som et mål på om et forskningssamarbeid har vært vellykket. Færre — 37 prosent — svarer at suksessen vil måles ut fra innvirkningen forskningen har utenfor akademia.

Dette er ikke den første undersøkelsen som viser at bibliometriske indikatorer er viktige for universitetene. En undersøkelse European University Association (EUA) gjorde blant 200 institusjoner i 2019, viste at universitetene lente seg tungt på slike mål.

Tre av fire institusjoner svarte at de bruker «Journal Impact Factor» når de skal evaluere forskere, mens 70 prosent svarte at de bruker H-indeksen (se faktaboks).

Powered by Labrador CMS