Debatt ● Oddmund Hoel

Vil Høgre reversere sletting av studielån i distrikta?

Høgre forsøker å skape usikkerheit om eit av dei viktigaste distriktstiltaka på lang tid. Men det er ingen grunn til uro.

Utsikt over Bagn i Sør-Aurdal
Bagn i Sør-Aurdal ligg i sentralitetssone 5 og er ein av mange tettstader der ein kan få sletta delar av studiegjelda med forslaget frå regjeringa.
Oddmund Hoel
Forskings- og høgare utdanningsminister (Sp) Oddmund Hoel
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Frå og med 1. januar 2026 vil innbyggjarar i 189 kommunar få sletta 25.000 kroner i utdanningsgjeld. Det garanterer denne regjeringa.

Regjeringa vil innføre ei målretta ordning for å sikre tilgang på arbeidskraft til bedrifter og kommunar i heile landet. Skal vi utvikle Noreg treng vi verdiskapande næringsliv og gode velferdstenester i heile landet. Det gjer vi på den mest effektive måten – direkte i lommeboka.

Gjennom den nye ordninga vil ein nyutdanna arbeidstakar kunne spare fleire hundre tusen kroner.

Vi gjer det enkelt og ubyråkratisk: Alle som bur i ein av dei 189 minst sentrale kommunane i Noreg, vil få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026. Du må være busett i ein av desse kommunane, og vere yrkesaktiv, i minst eit år. Du vil få sletta utdanningsgjeld kvart år, fram til gjelda er nedbetalt, så lenge du oppfyller vilkåra. Tiltaket gjeld all type utdanningsgjeld, uavhengig av når ho er tatt opp.

I tillegg blir vilkåra for gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms betydeleg bedra: Satsen blir dobla frå 30.000 kroner i året, til 60.000 kroner i året frå 2026. Vi har gode erfaringar frå Nord-Noreg gjennom mange år med denne ordninga, vi veit at ho verkar. Til saman har vi rekna ut at dette vil koste om lag 1,3 milliardar kroner i året, frå 2026. Til dei som måtte lure: Det er denne regjeringa som legg fram budsjettet for 2026 – og vi garanterer at disse pengane kjem.

Vi stussar over at Høgre er imot ei ordning som er så viktig for verdiskaping og næringsliv i distrikta, men det er ikkje noko nytt at Høgre har problem med gode tiltak som ligg langt frå Oslo. Det var ei tid då Høgre marknadsførte seg med slagordet «nye ideer og bedre løsninger». Det konseptet må vere gravlagt, om vi skal døme ut frå politikken deira innanfor forsking og høgare utdanning. Her ser alle idear ut til å vere tenkte for mange år sidan, og dei fleste forsøk på utvikling skal skytast ned.

Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye som berre kan gjenta ordet «nei».

Når vi snakkar om tiltak for å sikre kompetanse i heile landet, er det iallfall garantert at Høgre er i mot.

Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye ...

Oddmund Hoel

Men at dei skulle byrje å rope opp om juks og triksing, det var eg ærleg talt ikkje budd på. Det er nesten ikkje så ein trur kva ein les og høyrer: «kreativ talltriksing» og å «føre velgerne bak lyset», seier Høgres Margret Hagerup. Bakgrunnen for desse oppsiktsvekkande og grunnlause påstandane, er at det skal vere ei oppteningsperiode på eitt år, frå 1. januar 2025 til 1. januar 2026.

Det er heilt standard for slike ordningar. Og vi vil jo sjølvsagt inspirere folk til å2 flytte til desse kommunane!

Regjeringa har vore særs tydeleg på korleis denne ordninga vil fungere. Det er berre å lese NRK si sak frå lanseringa 18.september, Aftenposten si sak frå same dag eller pressemelding frå Kunnskapsdepartementet då budsjettet ble lagt fram på måndag. Den dagen ordninga vart gjort kjent, sto dette klart og tydeleg: «For dei som bur i desse kommunane, betyr det at ein kan få sletta 25.000 kroner av studielånet sitt årleg frå januar 2026» (NRK).

Høgre, derimot, gjer no sitt beste for å skape usikkerheit. Vil dei fjerne ordninga så fort dei kan, dersom dei får sjansen? Vil dei svekke eller fjerne heilt ordninga for gjeldssletting i Nord-Troms og Finnmark? Unge Høgres leiar kallar ordninga «regelrett galskap», Margaret Hagerup seier at dette ikkje er «noe vi har prioritert i våre budsjetter så langt» og Erna Solberg seier at dette «kanskje ikke et tiltak vi ville gjort så generelt som de gjør». 

Vi er, og har vært, heilt tydelege på kva vi skal gjere. Men kva med Høgre?

studielån meninger margret hagerup distriktspolitikk debatt oddmund hoel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Økt nivå på utdanningen til seniorer

    Elise Lystad

    De siste 20 årene er det stor økning i gruppen seniorer som har høyere utdanning, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    I 2023 hadde 30 prosent av seniorer, definert som 55 år og eldre, universitets- og høgskoleutdanning. I 2000 var dette tallet 14 prosent.

    SSB påpeker at en forklaring på økningen kan være generell økning i studenttall gjennom 70-tallet. I tillegg har langt flere kvinner studert siden 1986.

    Når det gjelder kjønn, gikk andelen seniorkvinner med høyere utdanning opp fra 11 prosent i 2000 til 30 prosent i 2023. For menn var andelen 18 prosent med høyere utdanning i 2000, mot 29 prosent i 2023.

  • Student omkom

    Hilde Kristin Strand

    En kanadisk utvekslingsstudent omkom i Levanger i helgen. Kvinnen ble meldt savnet da hun ikke kom tilbake fra en avtalt tur fredag, og ble funnet omkommet under en leteaksjon lørdag.

    — Vi har i dag fått den triste nyheten om at det var Kaisa Wiens som ble funnet omkommet etter en tur i Moskenes i Lofoten. Hun er student ved et universitet i Canada, og var på utveksling til et studieprogram i Levanger. Det sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding.

    Hansen sier at hennes tanker nå går til familie, medstudenter, venner og andre pårørende.

    Nord universitet har satt beredskapsstab og er i kontakt med politiet for å bistå der de kan. Universitetet er også i dialog med studentens universitet i Canada.

    Politiet opplyser til Dagbladet at kvinnen ble funnet i bratt terreng, og at det ikke noe som tilsier at dette er noe annet enn en tragisk ulykke.

  • Verre økonomi for finske studenter

    Elise Lystad

    Finske studenters økonomi rammes av sparetiltak fra den finske regjeringen, skriver NRK.

    Regjeringen planlegger å redusere tilskudd til studenter i 2025. Det kan hver student tape opptil 150 euro på, noe som tilsvarer 1766 norske kroner.

    Hver fjerde student i Finland oppgir at de frykter å ikke ha råd til mat. I tillegg er studielånet lite attraktivt på grunn av høye renter.

  • Satt fast hånda i kvern

    Elise Lystad

    På Kunsthøgskolen i Oslo har en person satt fast hånda i en kvern og fått store skader på hånda, skriver flere medier.

    Politiets operasjonssentral i Oslo meldte om hendelsen i morgentimene i dag. En halvtime senere var hånden frigjort, og personen ble sendt til sykehus. Politiet gjør undersøkelser på stedet.

  • Han er ny studiedirekør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

    Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

    Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.

  • 800 studenter har flyttet inn

    Elise Lystad

    Studenter er på plass i nybygg i Kristiansund, melder Tidens Krav.

    Campus Kristiansund, i et nybygg på Devoldholmen, fylles i disse dager av 800 studenter. De skal nyte got av et større miljø og finere lokaler. 600 av studentene kommer fra Høgskolen i Molde.

    — Dette er en milepæl i høgskolens historie, sier studiestedskoordinator ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, Bente Weiseth Frantzen.

    Lokalene skal bli et samlingspunkt for utdanning, forskning og innovasjon.

    Andre studenter kommer til nybygget fra Dronning Mauds Minne Høgskole og Fagskolen i Møre og Romsdal.

  • Æresdoktor ved NTNU får nobelpris

    Elise Lystad

    James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.

    Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.

    — Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.

    De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.

    James Robinson i 2018, på besøk til Ukraina.

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.
Powered by Labrador CMS