En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utført på oppdrag fra Akademikerne, viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene.

Rapporten bekrefter den økende bekymring blant studenter om at studiestøtten ikke strekker til. Rapporten tar ikke høyde for lege- eller tannlegebesøk, sosialt samhold. Siden 2002 har justeringene i studiestøtten knapt holdt tritt med inflasjonen, og er ikke i nærheten av de stigende levekostnadene, spesielt boligkostnadene. Studiestøttens kjøpekraft har gått ned med nesten 20 prosent siden 2002. 

Debatt ● Amund Skogrand

Utenlandsstudentene er ambisiøse og hardtarbeidende. De har ikke et valg.

Rapporten har kun sett på studenter i Norge, men Veterinærforeningen har gjennom egne undersøkelser tall på at det er like vanskelig for utenlandsstudentene å få studiestøtten til å strekke til.

Veterinærforeningens undersøkelser viser at norske veterinærstudenter i utlandet også bruker omtrent 50 prosent av studiestøtten på boligkostnader og at de har økt de siste årene.

LÅNEKASSEN

Vil du ha mer stipend? Da bør du reise hit

Som den nye rapporten viser, bruker studenter stadig mer av sin tid på jobb ved siden av studiet for å spe på økonomien. I 2002 kunne en norsk student leve som heltidsstudent på studiestøtte alene. I dag, 21 år senere, dekker den samme støtten kun 75—83 prosent av budsjettet for de som bor i bofellesskap, og enda mindre for de som bor alene.

Norske studenter i utlandet har ikke alltid mulighet til å jobbe ved siden av studiet. Dette fordi studiet ofte mer tidkrevende og intensivt, språkbarrieren kan gjøre det vanskelig å få jobb, eller lønningene lokalt er så lave at det ikke er lønnsomt å bruke tid på jobb ved siden av studiet. Veterinærforeningens undersøkelse viser at over 90 prosent av utenlandsstudentene ikke har mulighet til å jobbe deltid, noe som gjør dem ekstra sårbare for nedgangen i studiestøttens kjøpekraft.

Som i Norge har prisveksten også vært betydelig i andre land, deriblant Øst-Europa der mange norske studerer veterinærmedisin. I tillegg har skolepengene alltid vært betydelig høyere i utlandet og har de siste årene økt. Regjeringens endring i 2023, der stipendandelen til skolepenger ble redusert med 40 prosent, økte i praksis låneandelen med 70 000—100 000 kroner per student. Dette er et paradoks når det allerede er for få veterinære studieplasser i Norge. 

På langt nær alle får økonomisk hjelp hjemmefra. Veterinærforeningens undersøkelser viser at kun 48 prosent får økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Når låneandelen blir høyere, vil studenter måtte ta en vurdering på valg av studium og studiested. Per i dag er Norge helt avhengig av at norske veterinærstudenter utdannes ved utenlandske universiteter.

Debatt ● Oline Sæther

Studiestøtta har tatt et stort skritt — men det er langt å gå til 1.5 G

De som studerer veterinærmedisin i utlandet, drar hjem i feriene og jobber. Dette er ikke bare for å tjene penger, men det er også et krav om mange timer per år praksis i Norge for å få autorisasjon i Norge med utenlandsk veterinæreksamen. Fordi det er et krav om praksis, velger mange å jobbe der de kan uten å stille for høye krav til lønn. Studentene får ikke tatt fri og hentet seg inn før nytt semester starter, noe som kan gå utover helse og ikke minst den psykisk helse. 

Dette medfører at studenter som studerer veterinærmedisin i utlandet risikerer å ha et studielån som er mye høyere enn deres kolleger som studerer i Norge.

Politikerne må forstå at studiestøtten må økes til et nivå der det er mulig for studenter å studere, ikke bare overleve. Akademikerne foreslår å øke studiestøtten til 1,5 G, som vil gjenopprette kjøpekraften til studiestøtten og muliggjøre fulltidsstudier uten behov for deltidsarbeid. For veterinærstudenter spesielt, kan en slik økning være forskjellen mellom å fullføre utdannelsen eller avbryte den.

Studiestøtten er ikke bare et velferdsgode som skal gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle. Den må også sees som et støtte for å sikre at Norge får kompetansen vi trenger i fremtiden. Det er på tide å gjenopprette støtten ikke bare for lik tilgang til utdanning, men også slik at vi får utdannet den kompetansen som skal ta Norge trygt inn i fremtiden, og veterinærene er helt nødvendige for å ivareta god dyrehelse, dyrevelferd, folkehelse, og trygg mat og vann.

revidert statsbudsjett

Penger til utdanning av piloter og veterinærer