Vil ha fortgang slik at flere kan spise av Forsvarets budsjettkake

Mens universitets- og høgskolesektoren opplever en realnedgang på 1,3 prosent i årets statsbudsjett, øker forsvarsbudsjettet med 21 prosent fra 2024 til 2025. Det betyr en økning på 19,2 milliarder til totalt 110,1 milliarder kroner til forsvar. 

En del av forsvarsveksten skal gå til det regjeringen kaller en storstilt satsing på forskning og utvikling (FoU) i oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret. Blant annet får Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en økning i sitt tilskudd på 29 prosent, til 352 millioner kroner.

I den nye stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden, som ble lansert fredag 21. mars, skriver regjeringen at den vil legge til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan ta del i skjermet og gradert forskning, og at de ser for seg at Forskningsrådet skal ha en sentral rolle.

Regjeringen trekker fram at ved å bedre samarbeidet på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning, skal det sikres bedre samordning og mer effektiv bruk av forskning og utvikling på tvers av sivil og militær side. 

Den ønsker å videreutvikle Forskningsrådets rolle som finansiør, inkludert utrede hvordan Forskningsrådets virkemidler kan utvikles til også å omfatte midler til skjermet og gradert FoU, og de ønsker å legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU.

systemmeldingen

Vil at bedriftene spytter inn mer penger i spleiselag mellom stat og næringsliv

Krever mer midler i åpen konkurranse

En klar forventning i Forsknings-Norge er og har vært at den sivile siden i større grad må få slippe til når forsvarsbudsjettene øker i disse dimensjoner, og det var klare forventninger i forkant til at den nye stortingsmeldingen om forskningssystemet skulle gi gode avklaringer.

— Systemmeldingen inneholder mange gode intensjoner og peker på viktige utviklingsretninger, men vi savner raskere og mer konkrete tiltak, det haster å komme i gang for å styrke omstillingskapasiteten i samfunnet, sier daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesallianse (FFA), Agnes Landstad.

Debatt ● Agnes Landstad

Her er fem løsninger Norge trenger fra Systemmeldingen

Hun trekker samtidig fram at avklaringen med henhold til forsvarsforskning og sivilt-militært samarbeid er gode, ikke minst er bra at Forskningsrådet får en tydelig rolle, mener Landstad. 

— Det er gledelig at regjeringen vil legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU. Vi støtter også at Forskningsrådet gis en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen under et felles system, sier Landstad, men legger til:

— Disse tiltakene mener vi haster. I dagens geopolitiske landskap skjer endringer raskt, og vi skulle ønske meldingen inneholdt raskere og mer konkrete tiltak. Det er for lenge å vente på finansiering til 2026, her bør en komme i gang raskere og høste erfaringer og justere underveis.

Landstad legger også til at for å få fart på nødvendig omstilling de kommende årene, må man rette mer av investeringene mot samarbeidsforskning. 

— Samarbeid mellom sivile og militære forskningsmiljøer er et tydelig eksempel på hvor viktig det er for å utnytte kapasitet og kompetanse i forskningssystemet. Det samme gjelder den næringsrettede forskningen, sier hun.

Forstår at man skynder seg litt langsomt

Rektor for NTNU, Tor Grande, sier det er et positivt signal i Systemmeldingen at Norges forskningsråd får et tydelig overgripende ansvar for å se forskning i forsvar og sivil sektor i sammenheng. 

— Dette er et fornuftig grep. At forskningen er så åpen som mulig sikrer konkurranse om bevilgningene og høyere kvalitet på resultatene. Det vil komme både Forsvaret og sivil sektor til nytte. Flerbruk betyr jo også at forskning som i utgangspunktet er tenkt til militær bruk, kan ha meget nyttige anvendelser i det sivile samfunnet, sier Grande. 

Han sier at han har forståelse for at myndighetene skynder seg litt langsomt med å avklare disse spørsmålene. 

— NTNU vet av erfaring at det er krevende å vurdere for eksempel om ny kunnskap kan ha potensial som flerbruksteknologi. Disse utfordringene vil kreve modning over tid, sier NTNU-rektoren.

Grande sier at når hele universitets- og høgskolesektoren nå skal øke samarbeidet med Forsvaret, blir det en ny situasjon for mange i akademia. 

— Derfor tror jeg det er fornuftig å bruke noe tid på å definere beste praksis og lage regler. Det krever klokskap å navigere i dette farvannet. Samtidig regner jeg med at regjeringen om kort tid kommer med ny eksportkontrollforskrift som vi har ventet på. Det vil gjøre jobben lettere både for DEKSA (Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner) og for den interne sikkerhetsorganisasjonen som vi har bygget opp ved NTNU de siste årene, sier Grande.

Kraftig FoU-vekst hos Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet fikk i 2025 en vekst i sine FoU-bevilgninger med mer enn 500 millioner kroner, som tilsvarer en realvekst på nesten 30 prosent. 

Den største økningen gjelder et «FoU-løft» på vel 200 millioner kroner for å støtte opp om Forsvarets langtidsplan gjennom tematiske satsinger, langsiktig kunnskaps-, teknologi- og kapabilitetsutvikling og en FoU-satsing i Nord- Norge på forsvarsområdet. Videre øker grunntilskuddet til Forsvarets forskningsinstitutt med nær 80 millioner kroner.

Dette viser en gjennomgang gjort av forskerne Egil Kallerud og Espen Solberg fra Nifu (Solberg er nå over i ny jobb i Kunnskapsdepartementet, journ.anm.) og Bo Sarpebakken, seniorrådgiver i SSB, som er publisert i Forskningspolitikk.

De tre legger også til at ut over styrkingen av forsvarsforskning er den største tallfestede satsingen en økt bevilgning til kvanteteknologi, som årlig skal være i alt 70 millioner kroner høyere enn i dag. 

Økningen er fordelt med 30 millioner kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet og 40 millioner kroner over Forsvarsdepartementets budsjett.

Debatt ● Jan-Gunnar Winther

Forskningssystem for en ny geopolitisk tid

Understreker behov for samarbeid

I forskningsmeldingen heter det at et lite land er Norge ikke tjent med å bygge opp parallelle funksjoner, kompetansemiljøer og infrastruktur. 

— Forskningssikkerhet er nøkkelen til fortsatt åpenhet i en stadig mer usikker verden. Norsk forskning skal være så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig. Vi må hegne om den akademiske friheten, gi god støtte til kunnskapsmiljøene og sikre at vi verner det vi må beskytte, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, i en pressemelding knyttet til lanseringen av meldingen Sikker kunnskap i en usikker verden fredag 21. mars. 

— Samordningen til ett forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning vil kreve endringer i forsvarssektoren, på sivil side og i grensesnittet mellom sivil og militær side. Regjeringen legger til grunn at videre arbeid langs de linjene som skisseres i denne meldingen vil gi ytterligere erfaringer og kunnskap, som i sin tur vil danne grunnlag for det videre arbeidet med samordningen, heter det i forskningsmeldingen.

Regjeringen understreker at Forskningsrådet fortsatt er tiltenkt en sentral rolle her. Et tiltak er beskrevet ved at Forskningsrådet skal få en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen under et felles system, og at Forskningsrådet skal videreutvikle sin rolle som forskningspolitisk rådgiver, blant annet knyttet til samordningen av et relevant kunnskapsgrunnlag gjennom datafangst om norsk forskningsinnsats, både på sivil og militær side.

Systemmeldingen

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

— Mer må bli åpent

Abelias administrerende direktør Øystein Søreide trekker i en pressemelding fram at kunnskapsressurser som finnes i de sivile forskningsmiljøene må tas aktivt i bruk for å lykkes med en rask og bred styrking av beredskapen.

— Mer av forskningsmidlene i forsvarssektoren må lyses ut i åpen konkurranse og rettes mot forskning som går på tvers av fagområder, sektorer og teknologier. Her er blant annet forskningsinstituttenes kapasitet, kompetanse og infrastruktur en viktig ressurs som må utnyttes, heller enn å bygge parallelle systemer i det militære, sier han. 

Administrerende direktør i forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier en i en kommentar til Khrono at hun opplever at systemmeldingen gir gode avklaringer.

— Dette er helt i tråd med det arbeidet som er gjort det siste året. Vi har samarbeidet tett med både Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartement og med relevante forskningsmiljøer hos universitetene, instituttene og næringslivet, og systemmeldingen følger opp dette arbeidet på en god og forutsigbar måte, sier Tveit.

sikkerhet

Forskningsrådet styrker forskning på forsvar og sikkerhet. Oppretter nytt styre

Ny eksportkontroll våren 2025

I forskningsmeldingen er ikke bare forholdet mellom sivil og militær forskning i Norge omtalt. Dagens regler for teknologioverføringer og eksportkontroll er et tema som og blir belyst og gjennomgått.

Regjeringen skriver at de vil kartlegge eventuelle behov for mer koordinert rådgiving og veiledning i spørsmål knyttet til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid og at de vil vurdere eventuelle behov for å etablere egne støttestrukturer som samler relevant ekspertise på tvers av ulike sektorer.

eksportkontroll

Professoren ble frikjent etter fire års mareritt: — Vi var i ferd med å falle sammen som familie

Det blir forklart at teknologi som kan ha både sivil og militær relevans og nytteverdi omtales som flerbruksteknologi og er beskyttet av eksportkontrollregelverket. 

Regjeringen har fra 1. januar 2025 opprettet et eget direktorat, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som er et statlig forvaltningsorgan underlagt Utenriksdepartementet og nasjonal fagmyndighet for eksportkontroll og sanksjoner. 

Eksportkontroll i kunnskapssektoren handler i hovedsak om kontroll av teknologioverføring. Dette er regulert i en egen forskrift. 

eksportkontroll

Rektor Stølen: «At slike mikroskoper står på hysj-hysj- lister er helt absurd for oss»

Begrepet teknologioverføring, fra det engelske begrepet intangible technology transfer, defineres som spesifikk informasjon som er nødvendig for utvikling, produksjon eller bruk av varer, slik disse begrepene er definert i forskriftens vedlegg.

I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med endringer i eksportkontrollforskriften. Regjeringen vil tydeliggjøre regelverket og utgi en tilhørende veileder rettet mot kunnskapssektoren. Regjeringen har ambisjoner om å ferdigstille arbeidet første halvår 2025.

Glad for løft for forskningsetikk

Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), Helene Ingierd, er glad for at meldingen løfter forskningsetikkens betydning.

— Det er interessant å merke seg at forskningssikkerhet i meldingen så tydelig omfatter ivaretakelsen av akademiske verdier, normer og prinsipper som kan komme under press. Det handler med andre ord også om å beskytte forskningen fra trusler, sier Ingierd i en pressemelding.

— FEK har vært tydelige på at ivaretakelse av nasjonale sikkerhetsinteresser må balanseres. En for sterk vektlegging av sikkerhet kan innebære at akademisk frihet og forskningsetiske normer knyttet til kvalitet, åpenhet og samarbeid ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er viktige signaler når statsråden sier at vi må får til en god balanse på dette feltet, og at regjeringen vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper i forskningen.

Ingierd mener også det er bra at regjeringen vil satse på tydeligere veiledning på dette feltet.

— Det er positivt at regjeringen vil gå videre med forslaget om å kartlegge mulige behov for mer koordinert rådgiving og veiledning i spørsmål knyttet til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid. Dette tror vi i FEK er et godt tiltak for å for å ivareta institusjonell autonomi og ansvarlighet i den situasjonen vi er i, sier Ingierd.