økonomi

Vil flytte studie­plasser fra lærer til dans og juss

50 studieplasser ved Universitetet i Stavanger foreslås flyttet fra de femårige lærerutdanningene og over til dans og rettsvitenskap. Årsaken er tomme lærerplasser. — Helt katastrofe, ifølge lærerprofessor og styremedlem.

Rektor Klaus Mohn er svært urolig for rekrutteringen til lærerutdanningene. Nå ber han styret ved Universitetet i Stavanger om å flytte ledig kapasitet på lærerutdanningene over til andre fakulteter.
Publisert Sist oppdatert

Etter opptaket i år står 6 av 10 studieplasser på de femårige lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger (UiS) tomme.

Nå ber rektor Klaus Mohn styret om å flytte en del av de tomme studieplassene på lærerutdanningene over til andre fakulteter ved opptaket i 2025. Saken skal opp på styremøtet 5. desember.

I første omgang dreier det seg om 50 studieplasser som omfordeles til master i utøvende kunst og master i rettsvitenskap. Førstnevnte masterprogram skal utvides ved at man også tar opp dansestudenter.

Prorektor for utdanning Bjørg Oftedal svarer på vegne av ledelsen og sier at både ledelsen og fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger er svært urolige over rekrutteringen til lærerutdanningene.

— Å ikke gjøre noe i en slik situasjon vil være å ikke forvalte studieplassene på en forsvarlig måte. Vår tilråding til styret er derfor å flytte studieplasser, i overkant av 20 prosent av kapasiteten, fra lærerutdanningene, sier hun.

Juss og dans

Portrett av Bjørg Frøysland Oftedal.
Bjørg Frøysland Oftedal er prorektor for utdanning ved UiS.

Utdanningene som får tilført studieplasser tilhører Handelshøyskolen ved UiS og Fakultet for kunstfag. De får styrket basisfinansieringen sin for å kunne ta opp flere studenter på master i rettsvitenskap, som UiS kom i gang med i 2023, og på master i utøvende kunst, som får studieplasser for å kunne utvide til også å ta opp dansestudenter.

Begge disse programmene har god studentrekruttering og høyt antall førsteprioritetssøkere per studieplass, samtidig som de er underfinansiert, ifølge saksframlegget til styremøtet.

Totalt sett blir antall studieplasser på de femårige grunnskolelærerutdanningene  redusert med 52 fra studieåret 2025/26, mens lektorutdanningene mister 27 plasser. I første omgang mister fakultetet 50 av disse plassene. 

Rektor ser dette som et første skritt i en langsiktig prosess der flere fakulteter og fagområder kan få justert antallet studieplasser, det vil si en endring i basisfinansiering, når universitetet må gjøre nødvendige tilpasninger til endrede rammer for effektiv drift og omstilling.

Foreløpig klarer de andre fakultetene å omfordele ledig kapasitet internt, heter det i saksfremlegget.

— Helt katastrofe

Professor ved lærerutdanningen og medlem av universitetsstyret, Ketil Fred Hansen, kaller den foreslåtte omfordelingen helt katastrofe.

Han sier til Khrono at han kommer til å fremme forslag i styret om at saken blir stoppet og utsatt i et år. Bakgrunnen er at han mener forslaget er i strid med en trafikklysmodell med prinsipper og kriterier for overføring av studieplasser mellom fakultetene. Modellen ble vedtatt i universitetsstyret i desember 2022.

Ifølge rektors saksframlegg gjør de store endringene i søker- og opptakstall det nødvendig å omfordele studieplasser og finansiering uavhengig av denne modellen. 

Dette reagerer Hansen kraftig på og mener lærerutdanningene burde få mer tid på seg før studieplassene blir tatt fra dem.

— Vi er i ferd med å gjøre en rekke grep på lærerutdanningene nå, blant annet å gjøre utdanningene mer fleksible. Vi skal gjøre en masse ting for å bedre rekrutteringen, men så blir studieplassene tatt bort før tiltakene har fått virke eller før de i det hele tatt er iverksatt, sier Hansen.

Ketil Fred Hansen, styremedlem ved UiS, vil prøve å stoppe et vedtak i styret om å ta fra lærerutdanningene studieplasser.

Et av tiltakene er et nytt årsstudium i barn, pedagogikk og psykologi som er nytt i 2025 og får 30 plasser studieplasser. Dette skal kunne inngå som første år i grunnskolelærerutdanningen.

Hansen mener det er helt feil at lærerutdanningene skal miste studieplasser mens det er stor mangel på lærere i regionen. Blant annet sa kommunalsjef for oppvekst i Sola kommune, Ingunn Folgerø, til Stavanger Aftenblad nylig at kommunen trenger 25—35 nye lærere hvert år, og dersom Universitetet i Stavanger reduserer antallet studieplasser ,vil det bli vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere til regionen. Hun påpekte at veldig mange får jobb og blir boende der de studerer. 

— Alle mine studenter har fått jobb de 6—7 årene jeg har jobbet ved UiS, sier Hansen.

Flere kan bli omfordelt

Oftedal utelukker ikke at flere studieplasser kan bli flyttet neste år, hvis nedgangen i søkertall fortsetter.

— Vi har satt i gang flere tiltak ved UiS for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, blant annet ved å søke Kunnskapsdepartementet om fritak fra karakterkravet. Vi håper selvfølgelig at det kan bidra til at flere søker til lærerutdanningene, sier hun.

— Er det andre fakulteter som står i fare for å miste studieplasser?

— Opptaksplasser til våre studieprogram er en årlig vurdering. Ingen andre studieprogram ble vurdert i denne omgang, sier Oftedal.

1000 plasser kan stå tomme

Situasjonen ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora betegnes som spesielt alvorlig på grunn av en dramatisk forverring i søkertall de siste to årene, i særlig grad på lærerutdanningene.

I 2023 var 66 prosent av plassene på de femårige lærerutdanningene (for trinn 1—7 og 5-10) fylt opp. I 2024 er kun 41 prosent av plassene fylt opp.

En framskrivning, som kalles nøktern, viser at hvis UiS skulle greie å fylle opp 60 prosent av plassene hvert år framover, så vil fakultetet totalt ha 357 tomme studieplasser i 2025 og mellom 570 og 615 tomme plasser i perioden 2027—29.

Med et anslått frafall på 20 prosent, som karakteriseres som et forsiktig anslag, vil overkapasiteten være på over 1000 ledige studieplasser, det vil si mer en tredjedel av planlagte studieplasser, heter det i saksfremlegget.

Powered by Labrador CMS