økonomi

Kutter i forskningstid. Håper på store gevinster

Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger skal normalt ikke ha mer enn 30 prosent forskningstid, mot 40 prosent i dag. Universitetet må bruke ressursene sine mer effektivt, ifølge rektor.

Rektor Klaus Mohn sier at Universitetet i Stavanger må bruke ressutrsene sine mer effektivt hvis det skal beholde sin status som et forskningsuniversitet.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

30 prosent forskningstid skal fra neste høst være det normale hvis man er professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I dag har disse gruppene vitenskapelig ansatte 40 prosent forskningstid, flatt tildelt.

Styret ved Universitetet i Stavanger vedtok i juni overordnede prinsipper for hvordan vitenskapelig ansatte skal bruke sin arbeidstid, og fredag la rektor Klaus Mohn fram de konkrete retningslinjene fram for styret.

Bakteppet er den økonomiske omstillingen UiS står i, der det skal spares inn 200 millioner kroner før inngangen til 2026.

— Hvis ikke vi får dette til, må vi kutte mer i utdanningstilbudet vårt, vi risikerer ytterligere tap av attraktivitet og vi risikerer overtallighet og i verste fall oppsigelser, sa Mohn på styremøtet fredag.

Siden juni er retningslinjene blitt drøftet med de ansatte i mange ulike fora og Mohn sa at mange av innspillene er tatt til følge. Grepene som i størst grad er ment å bidra til økonomisk omstilling er likevel bevart.

Fleksibel grense

30 prosent forskningstid er ikke ment som en absolutt grense, presiserte han. Jo bedre dokumenterte resultater, for eksempel i form av publiseringspoeng og innhenting av eksterne forskningsmidler, desto høyere andel forskningstid skal det være mulig å få.

På den annen side — kan man ikke dokumentere forskningsarbeid som står i forhold til den tildelte forskningstiden i løpet av en toårsperiode, kan den bli kuttet ned til 10 prosent.

Universitetslektorer skal ikke ha forskningstid, men det åpnes for at de kan søke om det.

Ifølge retningslinjene skal det også kuttes ned på tiden vitenskapelig ansatte bruker på for- og etterarbeid ved undervisning. Her er reglene at man får tre timer per undervisningstime hvis det er første gang man underviser i emnet, mens det nye er at man kun får to timer ved gjentakende undervisning.

Et annet stridsspørsmål har vært om veiledning av ph.d.-kandidater skal regnes som forskningstid. I det opprinnelige forslaget sto det at dette skulle være 50/50 forskningstid og undervisningstid.

Etter innspill fra de ansatte har rektor Mohn moderert dette, og nå står det at ph.d.-veiledning «normalt» skal regnes som 50 prosent forskning og 50 prosent undervisning. Mohn viser til at tradisjonen for slik veiledning er veldig ulik fra fakultet til fakultet, og den opprinnelige formuleringen ble opplevd som noe bastant.

Håper å spare titalls millioner

Endringene skal gi økonomiske gevinster, som rektor Klaus Mohn påpeker er vanskelige å beregne. Anslagene går ut på at UiS kan spare 11 millioner per år ved å omfordele forskningstid til de som forsker mest.

Ved å kutte ned på tiden til for- og etterarbeid ved undervisning anslår UiS å spare 22,5 millioner kroner per år.

Samtidig ligger det i beregningene at eksterne inntekter skal øke med 25 prosent, noe som vil tilsvare 100 millioner kroner per år.

— Den økonomiske effekten av de nye retningslinjene vil avhenge av hvordan retningslinjene blir praktisert i organisasjonen. Men retningslinjene har et potensial til å bidra til flere titalls millioner i reduserte kostnader knyttet til driften av våre studieprogrammer, samt til økte eksterne inntekter til forskning.

Ville sende saken tilbake

Opprinnelig var planen at rektor Mohn skulle fastsette retningslinjene, uten styrebehandling. Styret ville det annerledes, og dermed kom det en sak om hvilke prinsipper som skulle gjelde til styrebehandling i juni. Fredag la rektor fram den konkrete utformingen av retningslinjene som en orienteringssak.

Dette var flere i styret sterkt uenige i.

Styremedlem Ketil Fred Hansen mente at dette absolutt er en sak som krever et styrevedtak og han fremmet forslag om at saken skulle sendes tilbake til administrasjonen og at styret skulle få den tilbake som vedtakssak på desembermøtet.

Forslaget falt med sju mot fire stemmer.

Retningslinjene i sin helhet kan leses her.

Endringslogg: 9/11 kl 16.10 endret tid som settes av til for- og etterarbeid ved undervisning. Det riktige er tre timer (ikke fire som det først sto) ved første gangs undervisning og to timer  (ikke tre) ved gjentakende undervisning.

fou-tid styremøte uis forskning økonomi arbeidstidsplanlegging nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS