økonomi

Kutter i forskningstid. Håper på store gevinster

Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger skal normalt ikke ha mer enn 30 prosent forskningstid, mot 40 prosent i dag. Universitetet må bruke ressursene sine mer effektivt, ifølge rektor.

Rektor Klaus Mohn sier at Universitetet i Stavanger må bruke ressutrsene sine mer effektivt hvis det skal beholde sin status som et forskningsuniversitet.

30 prosent forskningstid skal fra neste høst være det normale hvis man er professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I dag har disse gruppene vitenskapelig ansatte 40 prosent forskningstid, flatt tildelt.

Styret ved Universitetet i Stavanger vedtok i juni overordnede prinsipper for hvordan vitenskapelig ansatte skal bruke sin arbeidstid, og fredag la rektor Klaus Mohn fram de konkrete retningslinjene fram for styret.

Bakteppet er den økonomiske omstillingen UiS står i, der det skal spares inn 200 millioner kroner før inngangen til 2026.

— Hvis ikke vi får dette til, må vi kutte mer i utdanningstilbudet vårt, vi risikerer ytterligere tap av attraktivitet og vi risikerer overtallighet og i verste fall oppsigelser, sa Mohn på styremøtet fredag.

Siden juni er retningslinjene blitt drøftet med de ansatte i mange ulike fora og Mohn sa at mange av innspillene er tatt til følge. Grepene som i størst grad er ment å bidra til økonomisk omstilling er likevel bevart.

Fleksibel grense

30 prosent forskningstid er ikke ment som en absolutt grense, presiserte han. Jo bedre dokumenterte resultater, for eksempel i form av publiseringspoeng og innhenting av eksterne forskningsmidler, desto høyere andel forskningstid skal det være mulig å få.

På den annen side — kan man ikke dokumentere forskningsarbeid som står i forhold til den tildelte forskningstiden i løpet av en toårsperiode, kan den bli kuttet ned til 10 prosent.

Universitetslektorer skal ikke ha forskningstid, men det åpnes for at de kan søke om det.

Ifølge retningslinjene skal det også kuttes ned på tiden vitenskapelig ansatte bruker på for- og etterarbeid ved undervisning. Her er reglene at man får fire timer per undervisningstime hvis det er første gang man underviser i emnet, mens det nye er at man kun får tre timer ved gjentakende undervisning.

Et annet stridsspørsmål har vært om veiledning av ph.d.-kandidater skal regnes som forskningstid. I det opprinnelige forslaget sto det at dette skulle være 50/50 forskningstid og undervisningstid.

Etter innspill fra de ansatte har rektor Mohn moderert dette, og nå står det at ph.d.-veiledning «normalt» skal regnes som 50 prosent forskning og 50 prosent undervisning. Mohn viser til at tradisjonen for slik veiledning er veldig ulik fra fakultet til fakultet, og den opprinnelige formuleringen ble opplevd som noe bastant.

Håper å spare titalls millioner

Endringene skal gi økonomiske gevinster, som rektor Klaus Mohn påpeker er vanskelige å beregne. Anslagene går ut på at UiS kan spare 11 millioner per år ved å omfordele forskningstid til de som forsker mest.

Ved å kutte ned på tiden til for- og etterarbeid ved undervisning anslår UiS å spare 22,5 millioner kroner per år.

Samtidig ligger det i beregningene at eksterne inntekter skal øke med 25 prosent, noe som vil tilsvare 100 millioner kroner per år.

— Den økonomiske effekten av de nye retningslinjene vil avhenge av hvordan retningslinjene blir praktisert i organisasjonen. Men retningslinjene har et potensial til å bidra til flere titalls millioner i reduserte kostnader knyttet til driften av våre studieprogrammer, samt til økte eksterne inntekter til forskning.

Ville sende saken tilbake

Opprinnelig var planen at rektor Mohn skulle fastsette retningslinjene, uten styrebehandling. Styret ville det annerledes, og dermed kom det en sak om hvilke prinsipper som skulle gjelde til styrebehandling i juni. Fredag la rektor fram den konkrete utformingen av retningslinjene som en orienteringssak.

Dette var flere i styret sterkt uenige i.

Styremedlem Ketil Fred Hansen mente at dette absolutt er en sak som krever et styrevedtak og han fremmet forslag om at saken skulle sendes tilbake til administrasjonen og at styret skulle få den tilbake som vedtakssak på desembermøtet.

Forslaget falt med sju mot fire stemmer.

Retningslinjene i sin helhet kan leses her.

Powered by Labrador CMS