Vil fly inntil 100 ledere til andre siden av jorden for å lære om bærekraft

Det er med seilskuten «Statsraad Lehmkuhl» den prestisjefylte jordomseilingen «One Ocean Expedition» gjennomføres.

Seilasen er en del av FNs havtiår for en bærekraftig utvikling der Universitetet i Bergen er utpekt som globalt knutepunkt for bærekraftsmål 14, livet i havet, av verdensorganisasjonen.

Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Høgskulen på Vestlandet er noen av en rekke forskningsinstitusjoner og organisasjoner som er deltakere på toktet. Dette fungerer slik at hver institusjon kjøper en etappe og har sine aktiviteter om bord i en gitt periode.

UiB er for øyeblikket om bord med 90 studenter i Stillehavet, en reise som strekker seg fra mai til august i år.

les også

Politikk, makt og forskning på historisk jordomseiling

Bærekraft som tema

I september kommer Høgskulen på Vestlandet om bord, sammen med Bergen Næringsråd. Sammen står de to partene bak et lederkurs over tolv dager fra 14-26. september. Temaet er bærekraftig ledelse, og deltakerne skal være om bord fra Yokohama til Okinawa i Japan. En strekning på om lag 1500 kilometer.

«Som kursdeltaker mønstrer du på som mannskap på et av verdens største og vakreste seilskip. Mellom skiftene vil du lære om hovedprinsippene for bærekraftig ledelse gjennom ulike forelesninger, workshoper og praktiske øvelser – og deretter anvende disse i driften av skipet», skriver HVL i omtalen av kurset på sine nettsider.

39.000 per plass

Prosjektansvarlig hos Høgskulen på Vestlandet, instituttleder Johanne Marie Trovåg ved Institutt for maritime studier, opplyser at kurset i bærekraftig ledelse har plass for inntil 100 deltakere på turen. Kursavgiften er 39.000 kroner per deltaker.

– Vi er kommet ganske langt med forberedelsene. Dette er en kombinasjon av opplæring og utvikling av egen rolle som leder. Statsraad Lehmkuhl gir en unik fordel ved at medseilerne (deltakerne red.anm.) får mulighet til å jobbe sammen og bruke det til å koble teori og veiledning til rollen som leder, sier Trovåg.

– De skal bokstavelig talt gjøre skipets arbeid?

– Nettopp, de er med og fører skipet fra A til B og sitter ikke i et klasserom og får presentert teori og får snakket med andre studenter. Men her skal de også jobbe i praksis samtidig som en får knyttet dette til bærekraftig ledelse og utvikling av egen lederrolle eller framtidig lederrolle, forteller Trovåg.

les også

Inviterer til brei debatt om korleis UiB kan verta klimanøytral

12 påmeldte

– Hvordan går det med påmeldingen?

– Det går fremover. Vi har fortsatt plasser og kan klare oss med færre enn 100 deltakere. Vi har tre forelesere fordi deltakerne går på skift om bord og må undervise tilpasset til det, sier instituttlederen.

Hun viser til seniorrådgiver og samfunnskontakt Frank Kongshavn ved HVL som opplyser at de til nå har 12 påmeldte til kurset.

«Men det er mye som tyder på at vi vil få en god del flere ila. juni», skriver Kongshavn i en e-post til Khrono.

Invitasjonene til kurset har gått både nasjonalt og internasjonalt, opplyser Trovåg, både gjennom direkte henvendelser, sosiale medier og annonser.

— Det er åpent for alle å melde seg på. De som har generell studiekompetanse, vil i etterkant kunne ta et oppfølgingsemne som gir studiepoeng og dermed få enda mer ut av kurset og erfaringene sine, sier Trovåg.

Hun mener at det fortsatt er en uoversiktlig sikkerhetssituasjon med pandemi og krig, og at det ikke er overraskende at det er mange som drøyer med påmeldingen.

— Men vi har dialog med aktuelle parter som tilsier at det blir nok deltakere til å få et svært godt faglig utbytte av kurset, sier Trovåg.

24-timers samfunn

Johanne Marie Trovåg forklarer at målsettingen med kurset er at deltakerne også skal knytte kontakt med hverandre.

– Til forskjell for en del andre fag eller kurs bor deltakerne sammen i et 24-timers samfunn slik det er på et skip. Da knyttes relasjoner som en ikke oppnår like effektivt på land, sier Trovåg.

Planen er muligens å tilby dette kurset sammen med stiftelsen bak seilskipet Statsraad Lehmkuhl også senere.

– Da blir det nødvendigvis ikke på andre siden av jordkloden, da blir det trolig i nærmere farvann, opplyser hun.

les også

Én milliard ubrukt på reiser: «Vil aldri reise som i 2019»

Har vært diskusjoner

– I så måte vil vel noen si at å frakte inntil 100 personer til andre siden av jordkloden for å lære om bærekraft ikke er spesielt bærekraftig?

– Bærekraftig ledelse handler ikke nødvendigvis om hvorvidt du flyr til et sted eller ikke. Det har et større perspektiv. Men jo, jeg skjønner spørsmålet. Grunnen til at man skal gjøre dette er at dette er en unik mulighet som faktisk det ikke er sikkert man noen gang får sjansen til igjen.

– Men dere har tenkt tanken?

– Jada, det har vært mange diskusjoner knyttet til problemstillingen. Ingen tvil om det, sier Trovåg.

Målgruppen er både etablerte ledere og personer som er tenkt inn i en lederjobb i fremtiden.

– Vi tenker at deltakere med ulik erfaring vil være en berikelse for diskusjonene om bord, sier Johanne Marie Trovåg.

Klimaekspert avstår

Direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning er en av dem som har fått med seg invitasjonen til kurset i bærekraftig ledelse på andre siden av jorden. Men hun har ikke tenkt å delta.

– Jeg har ikke meldt meg på senior lederkurset til One Ocean Expedition fordi jeg ikke kan forsvare pengebruken og tidsbruken på en liten ukes lederkurs på andre siden av jordkloden og at jeg som klimadirektør har et karbonfotavtrykk 0g omdømme å ivareta, sier Kikki Kleiven til Khrono.

les også

Et klimanøytralt universitet i 2030 krever innsats allerede nå

Uansett ikke bra

Seniorforsker Ragnhild Freng Dale ved Vestlandsforskning er sosialantropolog med særlig interesse i energi, klimaomstilling og hvordan lokalsamfunn påvirkes av klima og samfunnsstrukturer. Hun kjenner ikke detaljene i lederkurset i bærekraft som HVL skal arrangere om bord på «Statsraad Lehmkuhl».

– Jeg vet ikke om det finnes noe fasitsvar på dette. Karbonregnskapet ved å fly så mange folk til Japan for å dra på seiltur ser uansett ikke bra ut. Men det blir en avveining mot hva den enkelte og gruppen til sammen får ut av kurset. Ellers vet jeg ikke nok om dette opplegget til å si noe mer, sier Dale.

Symbolpolitikk

Seniorforsker Bjørn H. Samset i Cicero, senter for klimaforskning mener det ikke kan trekkes noen bastant konklusjon på et slikt lederkurs.

– Her snakker vi ofte om veldig mye symbolpolitikk. Det er også slik at for å utføre viktig arbeid er det vesentlig med personlig kontakt. I min egen forskning kunne jeg forsvart både å reise til India og Kina en tur for på opprette den kontakten som trengs, og få opplevelser som er viktige i forskningssammenheng, sier Samset.

Han viser også til at FNs klimapanel har utsatt seg for reise-kritikk.

– Et av møtene deres ble lagt til Tasmania. De reiste via Australia og i tillegg en tur innenlands i Tasmania. Det er klart at de kunne møttes på et sted der reisingen ble mindre, men det kan også være at reisen gir erfaringer som er verdifulle, sier Samset.

les også

Vil vite mer om klimaavtrykket til universiteter og høgskoler

Ikke musikalsk

Han mener det kommer an på hva et lederkurs som HVL arrangerer faktisk inneholder og hva som kommer ut av det for den enkelte.

– Jeg forholder meg kjønnsnøytral, men la oss si at et opplegg innebærer noe som ligner det vi har kalt «gutteturer» blir det noe kanskje ikke så mye verdt. Men dersom deltakerne opplever og lærer noe de kan bruke som grunnlag for å utøve bærekraft i sine lederroller kan det være veldig verdifullt, sier Samset.

Han understreker også at flyreiser ikke nødvendigvis er det største problemet.

– Flyreiser utgjør om lag to prosent av klodens CO₂-utslipp. Det er viktig, men likevel langt ned på listen. Det som virkelig er problematisk er den sannsynlige veksten i denne sektoren fremover, sier klimaeksperten.

– Men hva med signaleffekten likevel. Det virker ikke helt musikalsk med en så lang reise for så mange når temaet er bærekraft?

– Nei, spesielt musikalsk virker det ikke. Jeg forventer at de har en gjennomtenkt begrunnelse, sier Samset.

Må tenke seg om

Direktør Tore Furevik ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling mener det også er grunn til å tenke på klimaeffekten av et slikt kurs.

— Jeg er invitert, men skal ikke delta. Nå vil det i stor grad være norske deltakere og en så lang reise er alltid en miljøbelastning i form av klimagassutslipp. Spørsmålet blir om utbyttet av et slikt kurs overstiger ulempene reisen medfører for klimaet.

— Hvordan da?

— Jo, dersom deltakerne, som i stor grad er ledere, tar med seg kunnskap hjem som de setter ut i livet med en gevinst når det gjelder miljø og klima kan reisen forsvares. Men det kommer selvfølgelig an på hva deltakerne får ut av dette.

— Er det ikke uansett slik at signaleffekten ikke blir helt god? De samme personene kunne vel gjennomført dette her til lands?

— Ja, du kan tenke deg at de ville fått samme opplegg med en tur med Statsraad Lehmkuhl til Shetland for eksempel. Men her er også samarbeid med Japan viktig, og det vil kunne være ting ved dette kurset som også kan forsvare en slik klimapåvirkning, sier Tore Furevik.

Yttri: – Stolt og nøgd

Rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet viser til sin prosjektansvarlige når det gjelder deres deltakelse i One Ocean Expedition.

– HVL er stolt og nøgd deltakar i det samarbeidet som gjer One Ocean mogleg. For at det skal vera mogleg å gjennomføre må faktisk mannskap og ulike deltakarar ta seg fram til hamner der ein kan mønstra på, sier Yttri i sin kommentar til at de har som ambisjon å fly inntil 100 deltakere frem og tilbake til Japan i forbindelse med lederkurset som skal arrangeres.

På sine nettsider opplyser One Ocean-ekspedisjonen at de har som mål å spesielt bidra til bærekraftsmålene livet under vann, klimaendringene, god utdanning og samarbeid for å nå målene.

Jordomseilingen går fra august 2021 til april 2023. Da skal 55.000 nautiske mil være tilbakelagt der skipet har vært innom 36 havner.

Endringslogg: Saken er oppdatert fredag 17.juni med opplysningene om hvordan HVL har invitert til lederkurset.