Mannsutvalg skal prøve å løse «gutteproblemet» i høyere utdanning

Et nytt Mannsutvalg er satt ned for å utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge. Fredag ble det kjent at Claus Moxnes Jervell fra Fellesforbundet skal lede utvalget.

Mannsutvalget skal levere en offentlig utredning våren 2024 med oversikt over hvilke likestillingsutfordringer menn møter gjennom livet og forslag til løsninger.

— Det har skjedd store endringer de siste tiåra, og det er på høy tid å få satt gutter og menns utfordringer på agendaen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen fredag.

I utvalgets mandat står det at de skal se likestillingsutfordringer i lys av normer for maskulinitet og tradisjonelle kjønnsroller, der dette er relevant. Utvalget skal også ta hensyn til de store endringene i mannsrollen som har skjedd de siste årene og at disse endringene utspiller seg på ulike måter i ulike deler av befolkningen.

Regjeringen peker på en rekke temaer og undertemaer som utvalget bes om å utrede, blant annet utdanning og arbeidsliv. Utvalget blir bedt om å finne ut hvordan man kan legge til rette for at flere menn velger kvinnedominerte utdanninger.

— Jenter har vært i klart flertall i høyere utdanning de siste 20 årene. I år gikk andelen menn ned 0,5 prosentpoeng, slik at det nå ligger under 40 prosent. Hva tenker du om det, Claus Jervell?

— Dette er noe det er veldig interessant for utvalget å se på. Vi må finne ut hvorfor det er så store kjønnsforskjeller når det gjelde utdanning — både på høyere og lavere nivå. Så må vi se hva vi kan gjøre med det, sier Jervell til Khrono.

Et spesielt ansvar som forsker

Khrono har nylig skrevet om at at forskning fra norske forskere ikke alltid blir lyttet til når byråkrater skal lage utredninger og stortingsmeldinger.

Claus Jervell sier at han er opptatt av at Mannsutvalget baserer seg på relevant forskning. Samtidig sier han at han vil lene seg på de i utvalget som har større kompetanse på forskning enn ham.

Åsta Lovise Håverstad Einstabland representerer akademia i utvalget. Hun leder Universitetet i Agders Senter for likestilling.

Og Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning er den eneste aktive forskeren i utvalget, men så har hun også forsket på veldig relevante ting: ulikhet i utdanning og overgang til arbeid, kjønnsdelte utdanningsvalg og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Reisel har tidligere vært medlem av #UngIDag-utvalget, som leverte NOU-en Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge i 2019.

Reisel sier at det er spennende å være med i Mannsutvalget.

— Jeg tror at arbeidet vi skal gjøre er veldig viktig. Jeg sitter på en kompetanse som er veldig relevant, både substansielt når det gjelder gutter og utdanningsvalg, og kjønnsdelte arbeidsmarkeder, men også mer generelt — om likestillingsspørsmål og forskning som grunnlag for politikkutvikling. Jeg kan kanskje bidra med et kritisk blikk på det kunnskapsgrunnlaget vi bruker, sier hun.

— Ja, tenker du å ta et spesielt ansvar for at dere forholder dere til forskning?

— Ja, det er en rolle det er nærliggende for meg å ta. Det vil være problemstillinger vi ikke har helt klare fakta rundt, hvor vi i fellesskap må diskutere oss fram til hva vi tenker er problemet, og hva som er gode løsninger. Min rolle som forsker er særlig knyttet til de områdene jeg kan mest om — utdanning og arbeid. Men jeg vil også ta et ansvar for bruken av ulike typer kunnskap. Statistikk, kvalitative studier og så videre. Og komme med kvalifiserte meninger om hva vi kan lære av det som allerede finnes av kunnskap.

— Har du noen tanker om hvordan man kan få menn til å velge kvinneutdanninger og kvinneyrker?

— Noe handler om det at gutter skal kunne føle at de er frie individer, og ikke er bundet av stereotypier rundt kjønn, maskulinitet og forventinger som kanskje ikke stemmer helt overens med egne ønsker for livsutfoldelse. Det er for få mannlige lærere, barnehagelærere, psykologer og leger. Og dette har potensielle konsekvenser for resten av tematikken i utvalgsarbeidet.

— Jeg har skjønt det sånn at skjevfordelingen i høyere utdanning i stor grad ville blitt løst om flere menn begynte å studere typiske kvinneyrker?

— Ja. Hvis flere menn hadde studert sykepleie, sosionom, barnehagelærer og så videre hadde det ikke vært 60 prosent kvinner innen høyere utdanning, men nærmere 50 prosent, sier hun.

Må tåle litt støy

Likestilling og utfordringer for menn er ikke helt ukontroversielt. Men verken Liza Reisel eller Claus Jervell er veldig bekymret for støy rundt arbeidet.

— Det mest uheldige utfallet ville jo vært hvis Mannsutvalget gjorde et stort stykke arbeid, og så har ingen tillit til oss, sier Reisel.

Men hun tror ikke det kommer til å skje.

— Det vil sikkert være noen som ikke er fornøyde. Men vi er heldigvis er ganske bredt sammensatt utvalg, så jeg er optimistisk. Så vil det være ulike meninger om det produktet vi til slutt leverer fra oss. Det er viktig at arbeidet vi gjør er såpass grundig og tillitsskapende at det kan være uenighet om tiltakene, men at det likevel holder seg på et saklig nivå.

Claus Jervell tror det kommer til å være noe støy.

— Og det må vi tåle. Det er ulike meninger om likestilling. Jeg er ikke bekymret for det. Kanskje jeg blir det når jeg står midt i stormen, men...

Jervell mener at mer likestilling for menn også vil være en fordel for kvinner.

— Akkurat som at mer likestilling for kvinner er en fordel for menn. Jo flere som kan leve gode, frie, trygge liv, jo bedre for alle, sier han.

— Det kan se ut som om det har festet seg en tanke om at «det er greit å hakke på og si stygge ting om hvite menn». Er dette noe dere kommer til å forholde dere til?

— Jeg tror vi må ta på alvor at det finnes grupper av menn som føler seg utsatt, og kanskje også er marginalisert på ulike måter, sier Liza Reisel og fortsetter:

— Samtidig er det veldig mange menn — særlig hvite, heterofile menn — som opplever lite marginalisering. Men det betyr ikke at ingen gjør det. Dette er absolutt en viktig problemstilling å ta på alvor.

Jervell er opptatt av at man kan snakke om likestillingsarbeid for menn uten å ønske å stemple dem som ofre av den grunn.

— Vi skal alle kunne være stolte over dem vi er, og samtidig må vi forholde oss til andres ståsted. Det er store forskjeller blant menn også. Utgangspunktet er at skjevheter må rettes opp, sier han.

les også:

Jenter har vært i klart flertall i høyere utdanning de siste 20 årene