Bare én av ti kjønns­forskere er menn: — Det er helt utrolig

Kjønnsforskere studerer blant annet hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter i samfunnet, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk.

Men forskningsfeltet er på ingen måte preget av lik kjønnsfordeling. For rundt ni av ti forskere ved de fem kjønnsforskningssentrene ved norske universiteter er kvinner, viser en opptelling Khrono har gjort. Bare fem av 56 forskere er menn.*

Det er ingen mannlige professorer. Og kun én er fast ansatt, i tillegg til en såkalt «fast midlertidig» på eksterne midler.

— Gjør at forskningen ikke treffer

— Det finnes nesten ikke et miljø i akademia som er så kvinnedominert og lite likestilt som kjønnsforskningen. Det er helt utrolig, sier Guttorm Grundt.

Han er styremedlem i Mannsforum, en organisasjon for menns stemme i likestillingsdebatten.

Han har engasjert seg i spørsmålet om kvinnedominansen i kjønnsforskning.

— Det gjør jo at forskningen blir haltende, at den ikke treffer. Man har ikke grunnforståelsen for hvordan menn opplever likestillingsutfordringer i livet, hevder han.

Forskningssentre Khrono har snakket med sier de ønsker seg flere menn, og er enige at kjønnsskjevheten kan få negative konsekvenser for forskningen.

— Det kan være at problemstillinger som angår menn ikke får like mye oppmerksomhet. At det trengs likestillings- eller mangfoldsforskning med bred representasjon, er helt sikkert, sier Siri Øyslebø Sørensen, leder for Senter for kjønnsforskning ved NTNU.

• Les også: Professor advarer: — Kan skape hat mot kvinner

NTNU: Ni kvinner og én mann

Inkludert postdoktorer og stipendiater er det ti vitenskapelige ansatte ved senteret på NTNU. Ni kvinner og én mann. Sørensen viser til at kjønnsforskning startet som kvinneforskning, og har historisk sett vært et felt som har blitt drevet fram av kvinner. Siden har mannsforskning også blitt etablert som et felt.

Hun sier de jobber aktivt for å rekruttere flere menn. Blant annet har de fått likestillingsmidler for å øke mangfoldet blant studentene.

— Heldigvis har vi mer kjønnsmangfold blant studentene, så vi kan jo håpe at flere av dem ser forskerveien, sier hun.

Men også på kjønnsstudiene er kjønnsfordelingen skjev. På deres master- og årsstudier i «likestilling og mangfold» er for eksempel 55 av 65 studenter kvinner, ifølge databasen DBH.

— Stigmatisering av menn

Mellom 2011 og 2013, etter at han ble pensjonist, studerte Guttorm Grundt «Tverrfaglig kjønnskunnskap» ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo. Før det hadde han jobbet som frivillig telefonvakt ti år med Krisetelefon for menn og vært med på å starte Reform — ressurssenter for menn.

— Vi var flere menn som begynte på kurset, men de andre sluttet underveis. Vi kjente oss ikke igjen i det feministisk vinklete pensumet. Det var en indirekte stigmatisering av menn. Perspektivet var hele tiden at kvinnen var offeret og menn var aktører, hevder han.

Da han sluttet, skrev han et kritisk innlegg i senterets magasin Bulletine. Han kritiserte mangelen på kjønnsbalansen ved at nesten alle senterets ansatte, studenter og pensumforfattere var kvinner.

— Jeg skrev at de burde aktivt prøve å oppfordre menn til å søke, kvotere inn menn, øremerke stillinger til menn. Men det virker ikke som det har skjedd noen ting siden da, sier han.

• Les også: 123 studietilbud med kjønnspoeng. Det virker, men ikke overalt

— Vi er ikke perfekte

— Det er selvfølgelig veldig leit hvis han har opplevd det slik, det er jo ikke noe vi ønsker, sier dagens senterleder ved STK, Inger Skjelsbæk, om Grundts erfaringer som student.

Hun forsikrer om at de også er opptatt av at det skal være kjønnsbalanse i kjønnsforskningen.

— Vi jobber med å endre disse tingene for at også innholdet i undervisningen skal være balansert, sier hun.

— Vi er ikke perfekte og har sikkert ikke kommet langt nok. Jeg er helt enig i at det å fokusere på kjønn handler om menn og kvinner og «kjønnede» opplevelser og perspektiver, enten de er i kategorien mann, kvinne eller ikke-binære.

Hun sier at de også har tekster av menn på pensum og menn som fokus. Og trekker blant annet fram at de har et eget kurs som heter «Menn og maskuliniter», samt kurs om oppvekst som handler om menns og kvinners erfaringer. Men de har også for eksempel kurset «Feministisk etikk».

— Ja, der er det et feministisk utgangspunkt. Det er ikke for å si at det er den eneste måten å forstå ting på, men for å lære interesserte studenter ha et slikt perspektiv åpner for, sier hun.

— Oppfatning om at det er mannsfiendtlig

Øystein Gullvåg Holter var den første professoren i Norge som skulle jobbe med menn og likestilling da han ble ansatt ved STK i 2007. Senere ble dette omgjort til et vanlig professorat, men han jobbet videre med samme tematikk. I 2022 ble han emeritus.

På spørsmål om hva han tror er årsaken til at det er få mannlige kjønnsforskere, svarer han på e-post:

— Det er flere grunner. Lavstatus tverrfaglig område. En oppfatning om at det er «mannsfiendtlig». Fordommer og stereotypier hos begge kjønn som fortsatt sitter i.

Han sier det er mange eksempler på at den skjeve kjønnsbalansen fører til at noen temaer blir forsket mindre på.

— Ja, dessverre mange. Surveyen Likestilling og livskvalitet 2007 hadde mye fokus på menn, ble fulgt opp og ble en suksess internasjonalt, men ikke i Norge — pussig nok. Da vi søkte i Norge om en oppfølging ti år etter, noe som hadde vært normalt, ble det avslått. Til fordel for midler til forskning som stort sett hadde kvinnefokus, så vidt jeg vet, skriver han.

— Hva tror du skal til for å få flere menn?

— Kommunisere at menn er velkomne, at det handler om likestilling for begge / alle kjønn. Og prioritere dette i praksis, ikke bare snakke om det.

— Hvordan har det vært å jobbe i et så kvinnedominert felt?

— Slett ikke verst! Jeg klager ikke. Men det er klart, med mer støtte ville mannsforskningen kommet videre.

— Menn forsker på menn, kvinner på begge kjønn

Leder Linda Marie Rustad for Kilden kjønnsforskning.no tror flere menn ville styrket kjønnsforskningens troverdighet.

Men hun er ikke enig i at kvinner bare forsker på kvinner. Kilden, som er en del av Forskningsrådet, formidler kjønnsforskning og har et uavhengig nyhetsmagasin. I 2020 gjorde de en opptelling av forskningen de hadde omtalt fra året før.

— Vår opptelling viste at kvinner forsker på kvinner og menn, mens menn i all hovedsak forsker på menn, sier Rustad.

Opptellingen viste også at 13,5 prosent av sakene deres handlet om forsking på gutter og menn. 44 prosent handlet om jenter og kvinner. Resten av artiklene så for eksempel på kjønnsforskjeller.

Mye mannsforskning

Men hun ser tendensen til at det forskes mer på menn som kjønn enn tidligere.

— Ekstremismeforskningen, for eksempel, ser på maskulinitet. Forskning på «gaming» og spillindustrien, der begynner man å se på menn som kjønn. Men det kan godt være kvinner som forsker på det, sier hun.

Hun mener at en opptelling ved kjønnsforskingssentrene, slik Khrono har gjort, er lite dekkende. For det er langt flere kjønnsforskere enn dette, men de sitter spredt rundt i ulike fagmiljøer.

— Det forskes mer på kjønn og likestilling enn noen gang. Men den forskningen finner vi ikke nødvendigvis på kjønnsforskningssentrene. Det kan være på medisin og sykepleie og av forskere som ikke definerer seg som kjønnsforskere.

Kilden har selv sju ansatte. Alle er kvinner.

— Hva er forklaringen på det?

— Hvis du ser på hvem som går på kjønnsstudier, er det i all hovedsak kvinner. Vi skal ha mennesker som har utdanning innen kjønn og likestilling, sier Rustad.

Saboterer samvær med barna

Guttorm Grundt i Mannsforum hevder kvinnedominansen gjør at forskningen får et «kvinneperspektiv». Siden kjønnsforskerne forsker på nettopp kjønnsulikhet, mener han det er ekstra viktig med kjønnsbalanse her.

— Det er bare å se på porteføljene og prosjektene de har, eller lese nyhetsbrevet fra Kilden. 90 til 95 prosent av forskningen har et kvinnelig perspektiv. Og det er helt naturlig. Det er forskning fra kvinner som skriver om kvinner, sier han.

Som eksempel på et tema det forskes lite på, nevner han såkalt «samværssabotasje». Altså at den ene forelderen, etter et samlivsbrudd, saboterer den andres samvær med barna.

— De har feministbrillene på seg og vil ikke forske på samlivssabotasje. Det er et stort problem for veldig mange menn, men likevel har ikke kjønnsforskerne interessert seg for temaet i det hele tatt.

Intervjuer mannlige studenter

Ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo er det blant de vitenskapelig ansatte 18 kvinner og tre menn.

— Jeg tror at kjønnsforskning i lang tid har vært forstått som noe som handler om kvinner. Men det tror jeg holder jeg på å endre seg, sier senterleder Inger Skjelsbæk.

Hun sier de opplever økende interesse blant menn når de har ledige stillinger. De får en ny mannlig stipendiat i desember.

Senteret skal blant annet gjøre en undersøkelse blant sine mannlige studenter for å lære om hvordan de kan tiltrekke seg flere menn.

— Og de ikke så altfor ofte gangene vi har utlysninger, prøver vi å få en god kjønnsbalanse de vi vurderer til faglige stillinger, sier Skjelsbæk.

Få mannlige kjønnsforskere kan føre til blindsoner i forskningen, sier hun.

— Det kan være spørsmål som ikke blir stilt, som er viktig å stille. Men når det gjelder for eksempel menn og maskulinitet, så har vi også kvinnelige forskere hos oss som forsker på det. Så tematisk dekker vi nok kjønnsmangfoldet ganske bra. Men vi kunne nok ønske oss at staben var mer mangfoldig.

Menns erfaringer med rus og vold

Fagdirektør Knut Oftung i Likestillings- og diskrimineringsombudet mener også at kjønn spiller en rolle.

— Erfaringene menn trekker med seg kan være annerledes, og dette kan påvirke interessefelt og problemstillinger innen forskningen, sier han.

Han nevner «kjønnstypiske erfaringer» som forhold til rus. At gutter oftere opplever vold seg imellom enn hva tilfellet er for jenter. Og erfaringer når det gjelder mannlig seksualitet.

— «Gutteerfaringer» vil jo kunne være formative for valg av temaer og for hva en anser som interessant og viktig, sier han.

— Hva slags konsekvenser kan dette få for forskningen?

— I verste fall kan det føre til at disse tematikkene ikke får nok oppmerksomhet. Men det er viktig å understreke at mange kvinnelige forskere er opptatt av nettopp gutteproblematikk. Man kan ikke gjøre den feilslutningen og si at kvinnelige forskere ikke forsker på menn og maskulinitet.

Man må ikke la seg «blende av kjønnet», understreker han.

— Det er også viktig å understreke at en ikke nødvendigvis har de samme kjønnstypiske erfaringer bare fordi en er mann.

*Noen av forskerne identifiserer seg verken som menn eller kvinner, får Khrono opplyst.

Akademia og kjønn

Kvinnekulturen i akademia er problemet, ikke Gutteklubben Grei, mener jussprofessor