LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
UiO
Vil at medisinstudenter skal rustes til å håndtere rasisme i helsevesenet
Lege og stipendiat Davina Kaur Patel ønsker at medisinutdanninga forbereder studentene på rasisme og diskriminering mot studenter, leger og pasienter.
Publisert
— Da jeg kom til Norge, ble jeg overrasket over hvor liten oppmerksomhet og diskusjon det var om rasisme og diskriminering innenfor medisinutdanninga og helsevesenet. Jeg begynte å engasjere meg i tematikken og ville bli med på å løfte den fram ved Det medisinske fakultet, sier Davina Kaur Patel.
Hun er oppvokst i Storbritannia, har flerkulturell bakgrunn og har bodd i Norge i 8 år. Hun har arbeidet som lege i det norske helsevesenet i fire år og er nå stipendiat på fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Vil forberede studentene
Patel er et av seks medlemmer i arbeidsgruppa om rasisme, diskriminering og helse ved Det medisinske fakultet. Gruppa jobber for å øke bevisstheten og kunnskapsnivået blant ansatte og studenter, og høre om deres opplevelser. De vil at framtidas leger lærer om disse spørsmålene underveis i studiene, slik at de håndterer situasjoner som oppstår i helsevesenet.
— Vi ønsker at Det medisinske fakultetet aktivt fører en antirasistisk praksis og innfører flere tiltak. Våre studenter må også være godt rustet til å møte kolleger som er utsatt, eller forstå når pasienter og deres helse påvirkes av rasisme og diskriminering. Det er viktig at dette er problematisert i utdanninga.
Det var Kifinfo som først skrev om arbeidsgruppas engasjement.
Davina Kaur Patel er opptatt av at rasisme og diskriminering ikke bare skjer på individuelt nivå, med hatefulle ytringer og rasistiske hendelser. Arbeidsgruppa vil vise at måten systemer og strukturer er bygd opp på, kan bidra til rasisme og diskriminering. Og skape helseulikheter.
Nekter behandling
— Hva slags rasisme og diskriminering kan foregå på medisinutdanninga og i helsevesenet?
— Det kan være at pasienter nekter å bli behandlet av helsepersonell med minoritetsbakgrunn. På Lovisenberg sykehus har de nå innført tiltak på laboratoriet for blodprøvetaking hvor dette har vært et betydelig problem. Før hentet de ansatte en hvit bioingeniør hvis en pasient nektet å bli behandlet av en person med minoritetsbakgrunn, men nå får pasienter beskjed om at de har rett til å si nei til helsehjelp, men at de ikke kan velge hvem de får helsehjelp fra.
Andre eksempler hun gir, er at pasienter med mørk hudfarge blir referert til av helsepersonell med n-ordet. Hun sier det også kan være helt åpenbare rasistiske måter å snakke om pasienter med minoritetsbakgrunn på. At noen spesifikke etniske grupper er late, bruker for mye ressurser, eller trenger mindre smertestillende.
— Rasisme er helseskadelig
Studenter med minoritetsbakgrunn har opplevd at praksisledere har snakket til dem på en annen måte enn resten av gruppa. De kan også oppleve å bli skjelt ut eller å få nedlatende kommentarer, eller at det blir poengtert at de er annerledes og ikke er norske, ifølge Patel.
— Dette er svært alvorlig fordi det er solid forskning som viser hvordan rasisme er helseskadelig. Medisinske utdanningsinstitusjoner har ansvar for å sikre at studenter føler seg inkludert, og at studenter blir opplært til å jobbe i lag for å utføre likeverdige helsetjenester til det mangfoldige norske samfunnet.
Kolleger møtt med rasisme
Medisinstudent Amanda Hylland Spjeldnæs ved Universitetet i Oslo har også engasjert seg og sitter i arbeidsgruppa sammen med Patel. Hun forteller at da hun begynte på studiet, ble hun gradvis oppmerksom på rasisme i helsevesenet og i utdanninga, og hvor stort problemet er. Dette må vi gjøre noe med, tenkte hun.
— Noen av de første erfaringene jeg fikk, var da jeg jobbet som pleieassistent på en helseinstitusjon. Jeg merket at kolleger med mørk hud ble møtt med rasistiske kommentarer av pasienter. Seinere fikk jeg høre fra medisinstudenter med minoritetsbakgrunn om hvordan de ble utsatt for nedlatende holdninger fra pasienter, eller at det blir stilt høyere krav til dem når de er i jobb eller i praksis. De erfarte også at de ikke ble inkludert i kollegiet eller i gruppeundervisninga på studiet, sier hun til Khrono.
— Handler dette først og fremst om at medisinstudenter bør lære mer om, og bli bevisste på, rasisme og diskriminering i helsevesenet — eller også at dette kan skje på selve studiet?
— Det kan forekomme på studiet. Veiledere kan for eksempel si at studenter ikke bør bruke hijab når de er leger, og de føler seg forskjellsbehandlet. Det er kjempeviktig at vi har oppmerksomhet på dette i studiet fordi vi utdanner framtidas leger. Studenter må bli trent opp tidlig til hvordan vi skal behandle hverandre, hvordan vi ikke skal behandle hverandre og hvordan vi skal reagere når vi ser at andre blir utsatt for rasisme.
— Bidrar til helseulikheter
Davina Kaur Patel understreker nok en gang at det er den usynlige strukturelle rasismen og diskrimineringa de ønsker å eksponere, og få mer kunnskap og forskning på. Ei slik tilnærming mener hun for eksempel reiser spørsmål om hvordan innvandringspolitikken bidrar til helseulikheter blant minoriteter.
— La oss for eksempel ta en kvinne i 40-årene, som kommer til Norge som flyktning. I 2021 innførte regjeringen regler om at flyktninger som er uføre når de ankommer Norge ikke lenger får rett på uføretrygd, og at kravet om å være medlem av folketrygden for å få uføretrygd er utvidet til fem år. Denne kvinnen kan være skadet i krig og er ufør når hun kommer hit. Men så får hun ikke uføretrygd og må leve på minstesatser. Hvordan bidrar dette til helsetilstanden hennes?
Et annet eksempel Patel gir, er en papirløs kvinne eller mann som ikke har rett til mer enn akutt helsehjelp.
— Som frivillig lege på Helsesenteret for papirløse migranter har jeg sett selv hvordan slik politikk fører til store helseulikheter.
Vil ha mer forskning
Til Kifinfo sier Davina Kaur Patel at Norsk Sykepleierforbund har vært gode til å kartlegge rasisme og diskriminering blant medlemmene. Legeforskningsinstituttet har vist interesse for å legge til spørsmål om erfaringer med rasisme og diskriminering i sin undersøkelse, og arbeidsgruppa er i kontakt med dem om dette.
Stipendiater, postdoktorer og medisinstudenter er med i arbeidsgruppa. Gruppa utøver blant annet press overfor fakultetsledelsen for at de skal anerkjenne at rasisme og diskriminering påvirker helse, at rasisme og diskriminering skal være et gjennomgående tema i undervisningsløpet, og at det skal forskes mer på hvordan rasisme og diskriminering skaper uhelse i det norske samfunnet.
I dag er Davina Kaur Patel en av de få som underviser i disse problemstillingene, som en del av den samfunnsmedisinske undervisninga for medisinstudenter.
— Det må undervises i klinisk medisin og vises hvordan antirasistisk helsehjelp skal utføres, det er der den største læringsarenaen er.
— Vi ønsker også et kompetanseløft blant ledelse og undervisere om antirasistisk utdanning og praksis, sier hun til Khrono.
Amanda Hylland Spjeldnæs vil at et første steg for medisinutdanninga, er å anerkjenne at rasisme og diskriminering er et stort problem.
— Vi må løfte fram historier og eksempler på rasisme. Alle på studiet må ha en felles forståelse om at rasisme skjer. Så må fakultetsledelsen iverksette tiltak, for eksempel obligatoriske kurs om hvordan vi møter rasisme på studiet og i helsevesenet. Vi må få opplæring. Jeg har selv opplevd å være vitne til at kolleger blir utsatt for rasisme og ikke visst hva jeg skulle si. Vi får ikke opplæring på studiet om hva vi skal gjøre i slike situasjoner.
Dette gjør fakultetet
Studiedekan Magnus Løberg sier til Kifinfo at Det medisinske fakultet på UiO tar opp både rasisme, diskriminering og kjønnsbalanse med studenter og ansatte. De diskuterer også tematikken på møter og kurs med tillitsvalgte, studenter og på lærermøter. I begynnelsen av studiet lærer studentene å jobbe sammen og da står disse temaene på dagsordenen.
— Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse om rasisme blant alle våre studenter. I tillegg er en gruppe studenter i sluttfasen av en mer uformell kartlegging på medisinstudiet, sier han til Kifinfo.
Løberg sier videre at det er et stort etnisk mangfold blant medisinstudenter med rundt 25 prosent ikke-etnisk norske. Fakultetet har stor bevissthet om at de som fakultetet utdanner, skal være leger for hele befolkningen.
