holbergprisen
Æresdoktor ved UiB får Holbergprisen: — En meget verdig vinner
Professor Achille Mbembe (66) er vinner av Holbergprisen 2024. Det kunngjorde Holberkomitéen i universitetsaulaen i Bergen torsdag.
Torsdag ble det kunngjort hvem som blir årets mottakere av
Holbergprisen og Nils Klim-prisen.
Vinneren av førstnevnte pris er Achille Mbembe, som er professor i historie og politikk ved University of the Witwatersrand i Johannesburg.
Den 66 år gamle kameruneren er også æresdoktor ved Universitetet i Bergen, der kunngjøringen gikk for seg i universitetsaulaen på torsdag.
Se opptak av kunngjøringen her.
Selve utdelingen skjer først torsdag 6. juni, samme sted.
Som en pioner innen fagfeltene afrikansk historie, postkolonialisme og politisk filosofi har han knyttet spørsmål om avkolonisering sammen med presserende temaer som rasisme, pandemi, klimakrise og kunstig intelligens, skriver Holbergprisens sekretariat i en pressemelding.
Macron-samarbeid
Som en av verdens fremste bidragsytere på feltet det postkoloniale Afrika har Mbembe spilt en sentral rolle i å utvikle tenkning om rasisme og om hvordan man kan utvikle en humanisme der alle mennesker verdsettes på like vilkår.
I tillegg til å være er en av de mest leste og siterte forskere fra det afrikanske kontinent, er han også en fremtredende samfunnsdebattant og politisk aktør. Blant annet har Mbembe de siste tre årene samarbeidet med Frankrikes president Emmanuel Macron om en ny politisk strategi overfor Afrika, står det videre.
Leder i Holbergkomitéen, Heike Krieger, uttaler at Mbembe er en meget verdig vinner av Holbergprisen og viser til at han setter en universalistisk forståelse av mennesket i sentrum.
— For Mbembe innebærer dette en forpliktelse til å anerkjenne historiske sannheter, samtidig som en lærer og minner på tvers av skillene mellom sør og nord», sier Krieger.
Oversatt til 17 språk
Mbembes tidlige arbeider fokuserte på kolonial vold, afrikansk motstand og kampene for uavhengighet. Her analyserte han særlig statlig makt, og dette ledet han til å tenke nytt om begrepet «postkoloni». Ikke minst har Mbembes forskning om det postkoloniale pekt på hvordan voldelige og rasistiske styringsformer vokser frem fra gamle, destruktive samfunnsordener.
Mbembes bøker er oversatt til 17 språk. En av bøkene, Critique of Black Reason, tar for seg hvordan svarte ofte har blitt sett på mer som dyr enn som mennesker, og hvordan forestillingen om svarthet ble et instrument for kapitalismen. Samtidig mener Mbembe at en del svart kritikk av rase har bidratt til å videreføre raseforskjeller.
I boken Necropolitics tar Mbembe for seg hvordan marginaliserte grupper kontrolleres av aktører som bestemmer over deres liv, lidelse og død. Han mener demokratiske verdier, rettigheter og friheter undergraves av tiltagende rasistiske, fascistiske og nasjonalistiske krefter, og at en mer rettferdig verden krever en ny forståelse av mennesket.
Nils Klim-prisen
Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på 500.000 kroner, og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder.
Prisen tildeles i år Siddharth Sareen, som er professor i miljø og energi ved Institutt for medie- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger.
Han er også professor II ved Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen, og i tillegg styremedlem ved Akademiet for yngre forskere og ved forskerskolen Empowered Futures.
Sareen får prisen for sine betydelige forskningsbidrag i krysningspunktet mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologi og klimavitenskap. Hans forskning inkluderer komplekse temaer som energiomstilling og -historie, bærekraft og ansvar, klimarettferdighet, demokrati og sosial inkludering.
— Sareens arbeid eksemplifiserer det globalt viktige i å etablere et kritisk og interaktivt forhold mellom forskning, teknologi og industri i en livsnødvendig søken etter fornybare og bærekraftige former for energi, uttaler Nils Klim-komitéens leder, Ástráður Eysteinsson.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel mener at de to prisvinnerne på hver sin måte retter søkelyset mot global rettferdighet, identitet og bærekraft.
— Det banebrytende arbeidet deres viser tydelig hvor viktig forskning er for å forstå og forbedre verden, sier statsråden i en uttalelse.