Debatt ● Inga Staal Jenset med flere

Vi trenger lektorutdanninger av høy kvalitet

Forskning og evalueringer viser gjentatte ganger at idealer og realitet ikke alltid stemmer overens. Er det idealene eller institusjonene det er noe galt med?

En god felles skole med dyktige lærere er en av de viktigste forutsetningene for et samfunn basert på tillit, skriver Inga Staal Jenset med flere.
Inga Staal Jenset med flere
Førsteamanuensis og leder av NOKUTs sakkyndige komite Inga Staal Jenset med flere
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Se navnene på alle forfatterne av innlegget nederst i saken

Sluttrapporten for NOKUTs evaluering av lektorutdanningene for trinn 8–13 lanseres i dag. Selv om denne evalueringen finner eksempler på gode praksiser for å skape helhet og sammenheng ved enkelte institusjoner i Norge, viser den også at mange lektorutdanningsprogram har en vei å gå på dette området. Sluttrapporten nyanserer og problematiserer fokuset på helhet og sammenheng i lektorutdanningene.

I nasjonale rammeplaner slås det fast at lektorutdanningen skal være «integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis.»

Samtidig er lektorutdanningen opprettet som et studieprogram som benytter eksisterende emner på tvers av institutter og fakulteter, og går dermed på tvers av den tradisjonelle styringslinja ved institusjonene. Evalueringen viser at det er nødvendig å anerkjenne at dette skaper utfordringer for koordinering og samkjøring på tvers av de ulike aktørene. Enkelte institusjoner er små, og mindre komplekse, men for eksempel har lektorutdanningsprogrammet ved Universitetet i Oslo emner som gir 49 mulige studieløp, i tillegg til samarbeid med mer enn 130 partnerskoler!

Vi mener derfor at det er betimelig å spørre seg hvor stor grad av helhet og sammenheng det er mulig å realisere, når man igjen og igjen finner at idealet ikke realiseres. Vi mener også at et begrep i nasjonale styringsdokumenter som fremhever lektorutdanningen som «integrert» kan være uheldig i denne sammenhengen fordi det antakelig lover mer enn det er mulig å holde.

Det er også uklart hva den faglige integrasjonen mer spesifikt vil si. Tanken er neppe at disiplinfaglige, fagdidaktiske og pedagogisk kurs, samt praksis, skal veves så tett sammen at disse komponentene ikke kan skilles fra hverandre. Vi anbefaler derfor at man går bort ifra bruken av begrepet «integrert» i nasjonale styringsdokumenter.

Er det altså idealene som er feil? Vi mener ikke det. Helhet og sammenheng er viktige idealer å strebe mot. Mens noen institusjoner har klart å realisere dette, har mange institusjoner et stykke å gå på dette området. Vi mener altså ikke at vi skal akseptere fragmenterte lektorutdanninger, men at det kan være behov for å differensiere forventningene til helhet og sammenheng i et femårig studieløp som lektorutdanningene, sammenlignet med ettårige løp i praktisk pedagogisk utdanning (PPU), for eksempel.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Likevel er det ikke nødvendigvis slik at det er institusjonene som «er feil». Som nevnt er det institusjoner som arbeider godt med disse utfordringene, og vi tror at lokale forutsetninger og prioriteringer bør gi ulike løsninger for å oppnå idealet om helhet og sammenheng. Det kan bety at de enkelte institusjonene bør identifisere og prioritere områder de ønsker og trenger å arbeide med for å skape bedre helhet og sammenheng, og andre områder de ikke kan prioritere på samme måte.

Vår evaluering viser for eksempel at det ved noen institusjoner er behov for større grad av tilpassing av enkelte disiplinfaglige emner til lektorstudentene, altså større grad av sammenheng mellom disiplinfagene og det profesjonsfaglige. Ved andre institusjoner kan det være behov for større grad av profesjonsretting av profesjonsfagene – eller større sammenheng mellom profesjonsfagene og opplæringen som foregår i praksisskolene. Slik kan det muligens oppstå programmer som har sin styrke i at helhet og sammenheng er konsentrert på ett område, mens et annet program vil ha en annen profil.

Evalueringen viser at utvikling av tydelige organisatoriske strukturer – som rolleavklaringer, møter og felles dokumenter eller retningslinjer – er nødvendig, men er ikke i seg selv nok til å få til en god lektorutdanning. Det kreves også etablering av institusjonelle lektorutdanningskulturer. Dette handler om begrepsmessige, relasjonelle og innholdsmessige komponenter i lektorutdanningen – og det kontinuerlige arbeidet med å diskutere hva god lektorutdanning innebærer, på tvers av alle involverte aktører.

I denne sammenheng peker vi også på et uutnyttet potensial i samarbeid med skolene, blant annet for å sørge for utdanningens relevans. Partnerskap med skolene og opprettelse av lærerutdanningskoler er et av innsatsområdene i Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. I reelle partnerskap må skolene i større grad få anledning til å anvende sin kompetanse i arbeidet med form og innhold på praksis- og campusopplæringen. Da trengs det flere arenaer for reelt samarbeid, og de institusjonene som har lykkes i å etablere slike partnerskap fremhever at kontinuerlig relasjonsarbeid og dialog er avgjørende. Dette arbeidet er krevende, og mange institusjoner kan ha mye å lære av de institusjonene som får dette godt til.

Institusjonenes arbeid for å realisere idealene og læring på tvers av institusjonene, vil være viktig også i tiden fremover. Vi anbefaler institusjonene å identifisere hvor de har størst potensiale for å skape helhet og sammenheng, for så å arbeide systematisk med det. En god felles skole med dyktige lærere er en av de viktigste forutsetningene for et samfunn basert på tillit. Dette vil ikke være mindre viktig i tiden fremover, og da trenger vi lektorutdanninger av høy kvalitet.

Innlegget er skrevet av: Inga Staal Jenset (førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO og leder av den sakkyndige komitéen), John Brumo (professor i nordisk litteratur ved NTNU), Erling Hans Eiterjord (rektor ved Alstad ungdomsskole i Bodø), Ingunn Folgerø (rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland), Đula Ganić (lektorkandidat i engelsk og historie ved UiA), Mogens Allan Niss (professor emeritus i matematikk og matematikkens didaktikk ved Roskilde universitet), Tine Sophie Prøitz (professor i pedagogikk ved USN Handelshøyskolen).B

meninger lektorutdanning inga staal jenset uio debatt nokut
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS