Vi trenger fortsatt nasjonal eksamen for sykepleier­studenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nasjonal eksamen kom som et ønske fra sykepleierstudentene selv, og sykepleierstudenter ønsker å opprettholde nasjonal eksamen. Det sikrer fremtidige sykepleiere livsnødvendig kunnskap og kompetanse, som igjen styrker pasientsikkerheten.

Målet med innføringen av nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) var å standardisere og heve kvalitet i grunnutdanningen. Før innføringen, var eksamen svært varierende fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, og mange steder var forholdene kritikkverdig. Flere steder var mindre enn 15 % av timeplanen viet til naturvitenskapelige emner. Dette har bedret seg radikalt fordi skolene nå sammenlignes i full offentlighet og ikke kan neglisjere denne livsviktige grunnkompetansen.

Debatt ● Jeanne Boge

Kvifor gjennom­fører norske styres­makter nasjonal eksamen i bachelor i sjukepleie?

Studentene opplever at nasjonal deleksamen hever kvaliteten, bidrar til økt sluttkompetanse og derfor også bedre pasientsikkerhet. Innføringen av AFB-eksamen er det enkeltstående tiltaket som har bidratt i størst grad til å heve kvaliteten i sykepleierutdanningen i nyere tid. Kvalitetsforbedringen på skolene, før og etter nasjonal sammenligning og offentlig konkurranse, var større enn vi forutså.

Noen stemmer mener det er for høy strykprosent på AFB, og at vi derfor må senke kravene.

Verken sykepleiestudenter eller pasienter er tjent med dette. Fokuset bør være å løfte studentene og kvaliteten i grunnutdanningen fremfor å senke kravene. Vi tror tvert imot at lista bør heves ytterligere for å ivareta kvalitet, status og evne til samhandling med andre yrkesgrupper i et helsevesen hvor naturvitenskapelig kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å lykkes.

Debatt ● Helen Bråten

Derfor har vi nasjonal eksamen for sykepleie­studenter

Det er nærliggende å stille seg spørsmålet om hva alternativet vil være. I Khrono 2.9.23 skriver Helen Bråten at før innføringen av AFB varierte «strykprosenten fra 0 % til 50 %, noe som neppe bare hadde med studentenes kunnskaper å gjøre, men også med faktorer som undervisning, prioritering og at eksamensformen var svært forskjellig fra studiested til studiested.» Å file på kravene gjøre at vi beveger oss i en retning ingen er tjent med, det er tross alt livsnødvendig kompetanse det er snakk om.

Lista må ligge høyt faglig for å sikre kvalitet og evne til samhandling.

Noen vil argumentere for at naturvitenskapelige fag ikke har betydning for hvor dyktige sykepleiere vi utdanner. At kunnskap om kropp og sykdom ikke er avgjørende for kompetansenivået til sykepleiere, faller på sin egen urimelighet. Det er helt åpenbart at det er både feil og farlig for pasientene, om vi velger å neglisjere denne kunnskapen. Selvfølgelig skal vi som kommende sykepleiere sikres solid kunnskap om blant annet sykdomsprosesser, om hvordan infeksjoner sprer seg på cellenivå, hvordan medikamenter fungerer, mulige bivirkninger og hvordan medikamenter kan påvirke hverandre. For at vi skal ha forutsetninger for å lære dette, må vi ha forståelse for hvordan den friske kroppen fungerer.

sykepleie

1189 sykepleie­studenter tok eksamen om igjen. 672 strøk

Videre vet vi at naturvitenskapelige emner bidrar til kritisk tenkning. Å kunne vurdere forskningsresultater og kritisk og vurdere egen og andres praksis er essensielt for kontinuerlig forbedring i sykepleierfaget. Uten spisskompetanse på naturvitenskapelige emner er det vanskelig å se for seg hvordan sykepleiere skal kunne bidra i vertikal oppgavedeling som allerede pågår i stor skala i klinikken. Sykepleierstudenter møter høy naturvitenskapelig kompetanse i praksisstudier. Den naturvitenskapelige kunnskapen må opp på høyt nivå, før man får godt utbytte praksis. 

Vi trenger flere nasjonale eksamener, ikke færre! 

I Khrono 2.3.23 lufter professor Jeanne Borge muligheten for en nasjonal eksamen i slutten av studiet. Jeg er enig med Boge i at det er interessant å diskutere mulighet for ytterligere en nasjonal eksamen i slutten av studiet som tester sluttkompetanse. Da vil man få utbytte av praksis og man kan lage en tverrfaglig eksamen som tester flere kunnskapsområder som f.eks. teoretisk sykdomslære, farmakologi, legemiddelregning og praktiske prosedyrer. Dette finnes på flere studiesteder i Sverige. 

Dette er en viktig diskusjon som jeg ønsker velkommen, men det ene utelukker ikke det andre. Fagmiljøet er stort sett veldig positive til dagens ordning. I Sverige kjemper sykepleierstudenter for innføring av nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi og beskriver en trist virkelighet der variasjon i kvalitet er svært stor mellom studiesteder. La oss ikke reversere vår utvikling og havne tilbake der vi var før nasjonal eksamen.

Standardisert test av naturvitenskapelig kompetanse i starten av studiet er ekstremt viktig for studentenes sluttkompetanse, sykepleieryrkets status og pasientsikkerheten. Vi ønsker en diskusjon om en ytterligere nasjonal eksamen hjertelig velkommen.

Debatt ● Linda Rykkje

Sykepleier­utdanning på samlebånd?