Debatt ● Kristoffer Andreas Haugen

Vi trenger et klart skille mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning

 Kompetansen til helsefagarbeidere er viktig — og den må vernes  selv om det er mangel på sykepleiere.

Både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning opererer med «studiepoeng», men det er en vesentlig forskjell mellom de ulike studiepoengene, skriver kronikkforfatteren.
Kristoffer Andreas Haugen
Norsk sykepleierforbund og UNIO-studentene Kristoffer Andreas Haugen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Helsevesenet står i en bemanningskrise, og det kreves kompetanse for å løse den. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse mangler det 4650 sykepleiere og 700 spesialsykepleiere i Norge — det er en kritisk mangel på sykepleierkompetanse. 

Det er viktig at vi utdanner nok sykepleiere, men det må være kvalifiserte sykepleiere som er rustet med den riktige kompetansen. En sykepleier kan ikke gjøre jobben til en lege, akkurat som at en helsefagarbeider ikke kan gjøre jobben til en sykepleier. Noe som er bra, undersøkelsen viser nemlig også at Norge trenger alle helsefagarbeidere, med en mangel på 2700 fagarbeidere.

Vi har stor tro på at det å spesialisere seg innenfor et fagområde kan være med å bidra til et bedre helsefaglig samarbeid på institusjoner. Derfor er det viktig at helsefagarbeidere får mulighet til å ta høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler. I 2023 var det 9,3 % flere søkere med tilbud om studieplass enn i fjor, en positiv trend. Vi trenger kompetanse og vi trenger helsefagarbeiderne.

Det er en betydelig større mangel på sykepleiere enn helsefagarbeidere, men det kan fort snu dersom vi begynner å rekruttere sykepleiere fra helsefagarbeidere. Kompetansen til helsefagarbeidere er viktig — og den må vernes. Det er derfor viktig at vi ivaretar helsefagarbeider-kompetansen, og at vi skiller tydelig på de ulike kompetansenivåene helsefagarbeidere og sykepleiere har. Ulik opplæring og kompetansegrunnlag, gir viktige og ulike perspektiver som er nødvendig i et godt helsefaglig samarbeid.

Det er derfor viktig at vi ivaretar helsefagarbeider-kompetansen, og at vi skiller tydelig på de ulike kompetansenivåene helsefagarbeidere og sykepleiere har.

Kristoffer Andreas Haugen

Det er viktig å holde fast ved den egenarten som fagskolene er, og sikre at det ikke skapes forvirring rundt utdanningssystemene. Høyere yrkesfaglig utdanning, eller fagskoleutdanning, skal imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet, og da gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet — basert på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt, jf. §4 fagskoleloven. Det betyr at vi må bygge god relevant fagarbeider- kompetanse, og utdanningene skal ikke være akademisk forskningsbaserte — slik som høyere utdanning er. Det er derfor synd at man bruker samme begrepsapparat ved fagskolene og høyere utdanning, det skaper utvilsomt begrepsforvirring.

Både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning operer med «studiepoeng», men det er en vesentlig forskjell mellom de ulike studiepoengene. Forskjellen ligger i at norske studiepoeng gjennom høyere utdanning kan oversettes til såkalte ECTS poeng, noe fagskolepoengene ikke kan. ECTS-poengene henger sammen med Bolognaprosessen, som er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa, hvor målet er å utvikle felles tiltak og politikk innenfor høyere utdanning. Gjennom den felles standarden for høyere utdanning, defineres et fullt normalt studieår med 60 studiepoeng — et antall poeng som også brukes av fagskolene. 

Det kan derfor være lett å bli forvirret med bruken av begrepet «studiepoeng», da fagskolene ikke gir ECTS poeng — og dermed ikke studiepoeng på samme måte som høyere utdanning. ECTS poengene gir også muligheten til å studere internasjonalt, noe fagskolepoengene ikke gjør. Fagskolepoengene er viktige, og er med på å måle en helsefagarbeiders kompetansenivå — men det er viktig å skille disse poengene da de rett og slett ikke er det samme. Fagskolestudenter er ikke på vei mot en høyere utdanning, men en høyere yrkesfaglig utdanning — og det må tydeliggjøres.

Høyere yrkesfaglig utdanning er i motsetning til høyere utdanning ikke akademisk forskningsbasert, noe som skaper et skille som er viktig at vi er tydelige på. Vi må være tydelige på hva som er hva, og hvilken kompetanse de ulike utdanningene gir. Dette er blant annet svært viktig for helseinstitusjoner å ha kunnskap om, da dette går direkte på pasientsikkerheten i form av hvilken kompetanse man faktisk sitter med — og hvilket ansvar man faktisk har.

Det handler om ulike mandater og ulike kompetanser. Vi må spille sammen og gjøre hverandre gode. Men da må man vite at det er et klart skille, og at det faktisk er ulike krav til de ulike utdanningene. Både på inntakskvalitet, og krav til kompetanse ved avsluttet utdanning.

høyere utdanning debatt unio norsk sykepleierforbund høyere yrkesfaglig utdanning meninger kristoffer andreas haugen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS