Vi trenger et klart skille mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Helsevesenet står i en bemanningskrise, og det kreves kompetanse for å løse den. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse mangler det 4650 sykepleiere og 700 spesialsykepleiere i Norge — det er en kritisk mangel på sykepleierkompetanse. 

Det er viktig at vi utdanner nok sykepleiere, men det må være kvalifiserte sykepleiere som er rustet med den riktige kompetansen. En sykepleier kan ikke gjøre jobben til en lege, akkurat som at en helsefagarbeider ikke kan gjøre jobben til en sykepleier. Noe som er bra, undersøkelsen viser nemlig også at Norge trenger alle helsefagarbeidere, med en mangel på 2700 fagarbeidere.

Debatt ● Gøril Ursin og Isabell Kibsgaard

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?

Vi har stor tro på at det å spesialisere seg innenfor et fagområde kan være med å bidra til et bedre helsefaglig samarbeid på institusjoner. Derfor er det viktig at helsefagarbeidere får mulighet til å ta høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler. I 2023 var det 9,3 % flere søkere med tilbud om studieplass enn i fjor, en positiv trend. Vi trenger kompetanse og vi trenger helsefagarbeiderne.

Det er en betydelig større mangel på sykepleiere enn helsefagarbeidere, men det kan fort snu dersom vi begynner å rekruttere sykepleiere fra helsefagarbeidere. Kompetansen til helsefagarbeidere er viktig — og den må vernes. Det er derfor viktig at vi ivaretar helsefagarbeider-kompetansen, og at vi skiller tydelig på de ulike kompetansenivåene helsefagarbeidere og sykepleiere har. Ulik opplæring og kompetansegrunnlag, gir viktige og ulike perspektiver som er nødvendig i et godt helsefaglig samarbeid.

Det er viktig å holde fast ved den egenarten som fagskolene er, og sikre at det ikke skapes forvirring rundt utdanningssystemene. Høyere yrkesfaglig utdanning, eller fagskoleutdanning, skal imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet, og da gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet — basert på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt, jf. §4 fagskoleloven. Det betyr at vi må bygge god relevant fagarbeider- kompetanse, og utdanningene skal ikke være akademisk forskningsbaserte — slik som høyere utdanning er. Det er derfor synd at man bruker samme begrepsapparat ved fagskolene og høyere utdanning, det skaper utvilsomt begrepsforvirring.

Både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning operer med «studiepoeng», men det er en vesentlig forskjell mellom de ulike studiepoengene. Forskjellen ligger i at norske studiepoeng gjennom høyere utdanning kan oversettes til såkalte ECTS poeng, noe fagskolepoengene ikke kan. ECTS-poengene henger sammen med Bolognaprosessen, som er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa, hvor målet er å utvikle felles tiltak og politikk innenfor høyere utdanning. Gjennom den felles standarden for høyere utdanning, defineres et fullt normalt studieår med 60 studiepoeng — et antall poeng som også brukes av fagskolene. 

fagskoler

Advarer mot at fagskolene blir for akademiske. — Et faresignal

Det kan derfor være lett å bli forvirret med bruken av begrepet «studiepoeng», da fagskolene ikke gir ECTS poeng — og dermed ikke studiepoeng på samme måte som høyere utdanning. ECTS poengene gir også muligheten til å studere internasjonalt, noe fagskolepoengene ikke gjør. Fagskolepoengene er viktige, og er med på å måle en helsefagarbeiders kompetansenivå — men det er viktig å skille disse poengene da de rett og slett ikke er det samme. Fagskolestudenter er ikke på vei mot en høyere utdanning, men en høyere yrkesfaglig utdanning — og det må tydeliggjøres.

Høyere yrkesfaglig utdanning er i motsetning til høyere utdanning ikke akademisk forskningsbasert, noe som skaper et skille som er viktig at vi er tydelige på. Vi må være tydelige på hva som er hva, og hvilken kompetanse de ulike utdanningene gir. Dette er blant annet svært viktig for helseinstitusjoner å ha kunnskap om, da dette går direkte på pasientsikkerheten i form av hvilken kompetanse man faktisk sitter med — og hvilket ansvar man faktisk har.

Det handler om ulike mandater og ulike kompetanser. Vi må spille sammen og gjøre hverandre gode. Men da må man vite at det er et klart skille, og at det faktisk er ulike krav til de ulike utdanningene. Både på inntakskvalitet, og krav til kompetanse ved avsluttet utdanning.