Debatt ● Peter Sebastian Hatlebakk
Vi trenger en krisepakke for yngre forskere
Regjeringen må legge til rette for at stipendiater og postdoktorer lykkes under koronapandemien, slik at vi ikke mister flere årskull unge forskere.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Koronapandemien har hatt massiv påvirkning på forskning og utdanning i Norge. Rapporten Et akademisk annerledesår fra Nifu, som ble publisert 13. april, gir et slående bilde av hvor store konsekvenser epidemien har på tidsbruken til vitenskapelig ansatte. For et stort og klart flertall av de vitenskapelig ansatte ved universitetene tar planlegging, forberedelse og gjennomføring av undervisning nå mer tid enn tidligere. Praktisk talt alle i vitenskapelige stillinger jobber mer enn vanlig, og har likevel vesentlig mindre tid til forskning. Stipendiater og postdoktorer rammes hardere enn resten, fordi vi lever på lånt tid. Nifu finner at syv av ti stipendiater mener de har blitt forsinket som følge av korona.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Stipendiatorganisasjonenes undersøkelse fra september 2020 viste at 84 prosent var forsinket, og at 87 prosent av disse trenger forlengelse for å komme i havn.
Vi er mange som er dypt frustrert over uklare regler. Det er betydelige forskjeller mellom institusjonene – en lavere andel ved NTNU (29 prosent) har fått forlengelser enn ved OsloMet (70 prosent), UiT eller NMBU (47 prosent). Hovedpoenget er likevel at nesten alle kommer vesentlig dårligere ut som følge av pandemien. Undersøkelsene viser at det mangler ressurser, tilstrekkelige forlengelser og tilrettelegging som står i forhold til inngrepet korona har utgjort i forskningen for midlertidig ansatte.
Ingen av institusjonene har systematisk lagt seg på de to månedenes forlengelse som Universitets- og høgskolerådet (UHR) anbefalte i juni 2020. Tidstyvene er mange i koronaåret. Unge stipendiater og internasjonale forskere bor ofte på små studenthybler. Mange har dårlige hjemmekontorfasiliteter. Andre blant oss har ansvar for barn når skoler og barnehager stenger ned. Stipendiater og unge forskere er særlig utsatt for psykisk stress og mangel på sosiale nettverk selv når det ikke er en global pandemi.
Hovedinntrykket er at mange unge forskere står i fare for ikke å lykkes med sine prosjekter, eller må skjære til prosjektene sine på problematiske måter.
Peter Sebastian Hatlebakk, stipendiat, UiB
I naturvitenskapene har adgangen til laboratoriefasiliteter vært variabel. I humaniora og samfunnsvitenskapene er det bibliotekstjenester, kildeadgang og reiseadgang som har variert gjennom året. 30 prosent av stipendiatrespondentene i Forskerforbundets medlemsundersøkelse svarte at korona gjorde det umulig å gjennomføre et planlagt eksternt forskningsopphold. Forskning er blant annet dialog – og tapt nettverksbygging og reise medfører en tung kostnad.
Hovedinntrykket er at mange unge forskere står i fare for ikke å lykkes med sine prosjekter, eller må skjære til prosjektene sine på problematiske måter.c Institusjonenes incentiver blir også forstyrret; kvaliteten på doktorgradene kan falle. I likhet med stipendiatene er postdoktorene sårbare for tap av tid. Tallene fra Nifu-undersøkelsen viser at 43 prosent av postdoktorene er enige i at koronapandemien vil få negative konsekvenser for deres fremtidige karriere. I en annen undersøkelse har 57 prosent av postdoktorrespondenter svart at pandemien har hindret dem i å utføre arbeidet sitt som forskere.
Kravet om stor produksjon av forskning veier tungt på postdoktorene, som er en mindre synlig gruppe enn stipendiatene. Tapet av norsk forskning angår ikke bare universitetene og høgskolene selv. Det er en alvorlig feilprioritering om Norge mister et par årskull unge forskere på grunn av viruset. Det er mye institusjonene gjør utover å forlenge etter evne, som å gi unge forskere prioritering til forskningsinfrastruktur og å planlegge gjenåpningen etter korona nøye. Det er viktig, men situasjonen er over grensen for hva som kan løses ved enkeltinstitusjoner.
Regjeringen må gi en større krisepakke for norsk forskning med en særlig innretting mot stipendiater og postdoktorer. Styrene ved de norske universitetene må samle seg og be om brofinansiering for unge forskere, slik at vi får sjansen til å lykkes!
21.04.2021: Avsnitt tre er justert av forfatteren
