Må rehabilitere bygg. Prislapp: 200 milliarder

Ås (Khrono): Universitets- og høgskolerådet (UHR) har kartlagt behovet for rehabilitering og oppgradering av byggene i universitets- og høgskolesektoren med tanke på dagens krav til energiøkonomisering, klimautslipp og andre nye tekniske krav.

Konklusjonen er at prislappen for å rehabilitere byggene i henhold til de nåværende og kommende kravene er på mellom 125 og 200 milliarder kroner.

Prioriterer man bare de byggene som har dårligst tilstand, er prislappen lavere, men vil innebære ekstrakostnader på mellom 4 og 7 milliarder kroner per år i 30 år. 

— Byggteknisk rehabilitering omfatter også energiøkonomiserende tiltak inkludert varme/ventilasjon og løsninger for fornybar energi, så som bruk av solceller, solfangere, jordvarme og annet. Dette vurderes individuelt for hvert enkelt bygg, derfor det store spennet i kostnadsoverslag, sier Lars Atle Holm, direktør ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.)

Han har ledet arbeidet med å utarbeide rapporten på vegne av Universitets- og høgskolerådet.

Se også: Her er hele rapporten

Fredet hus med behov for moderne løsninger

I et av de eldste husene ved NMBU i Ås finner vi Holm inne på et styrekontor. Huset er under rehabilitering, vinduer oppgraderes og all murstein i hele Tårnbygget, som bygget heter, finpusses.

I hånda har direktøren en hvit boks.

— Dette er noe av det vi har tatt i bruk på NMBU, i prosjektet vi kaller smart campus. Denne boksen måler fuktighet og CO₂-nivå i rommet den befinner seg. I tillegg følger vi med på hvor mange personer som er i de ulike rommene. Det hjelper oss til å regulere temperatur og ventilasjonsbruk, og dermed kan vi energiøkonomisere på en mye bedre måte, sier Holm og legger til: 

— Vi i universitets- og høgskolesektoren må gå foran i arbeidet med energiøkonomisering, vi må være foregangsinstitusjoner. Tross alt forsker vi på fremtidens løsninger.

Samtidig peker han på den største utfordringen knyttet til akkurat dette:

— Vi har et stort vedlikeholdsetterslep for byggene ved universitetene. Og vi er i en situasjon der budsjettene våre krymper, ikke vokser. I tillegg er det slik at svært få, eller kanskje ingen, av de støtteordninger som finnes for energitiltak treffer universitets- og høgskolesektoren. Det økonomiske handlingsrommet er med andre ord krevende, sier Holm.

— Departementet må på banen

I rapporten legger han fram to ulike finansieringsmodeller.

— Dersom man setter omfanget av det allerede identifiserte vedlikeholdsetterslepet i et fond, per 2023 18,4 milliarder kroner, vil man kunne bruke 920 millioner kroner i året på grønne tiltak, gitt en avkastning 5 prosent. Ved høyere avkastning vil takten kunne økes raskere uten å belaste samfunnet økonomisk, heter det i rapporten.

Et annet alternativ er ved øremerkede bevilgning.

— En årlig øremerket bevilgning, eventuelt en kombinasjon med en prosentandel av institusjonenes grunnbevilgninger, vil også gi den fremtidsrettede investeringsmuligheten for sektoren til å ta et lederansvar i den grønne energiomstillingen, sier Holm.

Han legger til at myndighetene ved Kunnskapsdepartementet må på banen for å bidra.

— Et investeringsfond må trolig også etableres av Finansdepartementet. Vi kommer til å jobbe videre for å få til noe her, sammen med UHR, sier Holm.

Store klimautslipp fra bygg

Holm trekker fram overordnede tall som viser at eiendoms- og bygningssektoren står for 40 prosent av energiforbruk, klimagassutslipp og ressursforbruk globalt.

— Det er totalt ca. 3,5 millioner kvadratmeter bygningsmasse i bruk ved norske universiteter og høgskoler. En stor del av dette, 2,82 millioner kvadratmeter, eies og forvaltes av Statsbygg og de selvforvaltende universitetene, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og NMBU, sier han.

Han legger til at det her også er snakk om en krevende bygningsmasse med formålsbygg for forskning og undervisning, og høy andel vernede/fredede bygg – men likevel med samme energikrav som kontorbygg.

— Det er to ulike forhold det her handler om. Det ene er at universiteter og høgskoler etter vårt syn burde være i front på dette området, og vise fram og teste ut løsninger som andre kan dra nytte av. Vi er jo de blant de med høyest kompetanse på nettopp grønn omstilling, sier Holm.

Det andre forholdet er at det allerede i dag er krav som byggene i universiteter og høgskoler ikke tilfredsstiller, og det er på gang mye strengere EU-krav som vil tre i kraft fra 2030.

— Dette handler ikke bare om noe man bør gjøre, men noe man må gjøre. Det kan bli stilt krav med tanke på å få støtte til andre formål og tiltak. Klimamål som må være oppfylt for å kunne delta i prosjekter og lignende, sier Holm.

Jordvarme i Stavanger

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) står en ny energisentral snart ferdig og skal settes i produksjon i slutten av oktober. Den består av 119 brønner som henter opp bergvarme på rundt 300 meters dyp og skal dekke behovet for varming og kjøling ved universitetets campus på Ullandhaug i Stavanger.

I forhold til i dag regner man med en energibesparelse på 5 GWh årlig og 80 prosents reduksjon av co₂-utslippet.

Prosjektleder Øyvind B. Hustoft ved UiS forteller at planlegging av energisentralen startet allerede for 10 år siden. Byggingen kom i gang etter vedtak i universitetsstyret i oktober 2022. Hustoft satt også i arbeidsgruppen som har laget rapporten for Universitets- og høgskolerådet.

— Dette er en tung investering, men den er langsiktig og kan levere energi opp mot 100 år framover. Det er et kjempeløft for oss, og prosjektet viser hvor dyrt det er å satse langsiktig i stedet for på enklere løsninger som for eksempel solceller som ikke gir produksjon på vinteren, sier han.

Mange finansieringskilder

Investeringen i selve sentralen er på 262 millioner kroner. I tillegg kommer 36,9 millioner til undervisningslokaler i tilknytning til sentralen.

Statsbygg har bidratt med 75 millioner og universitetet med et kontantbidrag på 32 millioner, og for det resterende har universitetet inngått en såkalt grønn leieavtale med nedbetalingstid på 30 år. Enova har også gitt et mindre tilskudd.

I rapporten beskriver UiS at man neppe kunne tatt på seg den ekstra kostnaden i dagens situasjon med store kutt i rammebevilgningene. Også før 2021, da strømprisene var lave, ville det vært vanskelig å forsvare prosjektet økonomisk. Dermed kom prosjektet på riktig tid.

— Vil det å bygge slike energisentraler være et eksempel for andre universiteter og høgskoler, tenker du?

— Det er store gevinster å hente på oppvarming og kjøling av bygg og på kutt i CO₂-utslipp. Vi mener at dette kan være et godt eksempel for andre, men som vi beskriver i rapporten er det nødvendig med finansieringsordninger. Det er ikke realistisk at universiteter og høgskoler skal klare dette innenfor egne budsjetter, sier Hustoft.

Smart campus i Ås

— Prosjektet i Stavanger er veldig spennende. Andre steder har man satset langt mer på bruk av solcellepanel, men det er investeringer det tar lang tid å få nedbetalt, slik vi ser ved universitetet i Agder og OsloMet. Men vi tror ikke det bare finnes en løsning. Vi man alle ta i bruk mange ulike i løsninger id etter arbeidet, sier Lars Atle Holm ve NMBU.

På en rundtur på NMBU viser han fram plassering av kjøletanker med faseskifteelementer og kjøleelementer som er gravd ned utenfor bygningsmassen. Her lagres nattekulde som hentes ut ved kjølebehov i bygningene på dagtid når kjølebehovet er størst.

Et annet sted på campusen måtte NMBU rehabilitere en vegg som var for dårlig. Den ble erstattet med solceller.

— Så monterte vi en skjerm i bygget som viser alle hvor mye strøm solcellene bidrar med i bygget. Vi tror det er en bra måte å bevisstgjøre både ansatte og studenter på arbeidet rundt energiøkonomisering, sier Holm.

Vil vise vei for resten av verden

Det de jobber mest med ved NMBU, er smart campus, eller satsing på mer intelligente bygninger som gir mer miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av eksisterende ressurser.

— Det finnes i dag få eller ingen systemer som integrerer byggteknologi, tegninger og modeller, datafangst, analyse/AI og styringssystemer på tvers av kilde og system. NMBU Smart Campus utvikler dette med formål å få bedre kontroll på hele verdikjeden, heter det i rapporten.

Den hvite boksen Holm har hatt med seg på vår rundtur på campus, er en viktig brikke i dette arbeidet.

— Med bedre datagrunnlag fra eksisterende bygg vil vi både kunne styre det enkelte bygget på en mer effektiv måte. Formålet er å gjøre eksisterende bygningsmasse på Campus Ås mer bærekraftig. Dette skal skje gjennom bedre arealutnyttelse, lavere energi- og ressursforbruk, lavere utslipp og behovsbasert forvaltning og styring, beskriver Holm.

I rapporten heter det videre: «NMBU Smart Campus misjon er å utvikle intelligente løsninger for optimal utnyttelse av arealer, bygninger, energi og andre felles ressurser, i naboskap, med fokus på brukernes behov, miljø og bærekraft i et samfunnsperspektiv. Løsningene skal utvikles på en åpen plattform og vise vei for resten av verden.»