Debatt anne birgitta nilsen

Vi ønsker oss et senter for frem­ragende utdanning

«Et senter for fremragende utdanning vil gi oss mer langsiktig forutsigbarhet og muligheter for å realisere høye ambisjoner», mener Anne Birgitta Nilsen.

— Sammen er vi faktisk noen jævler på forskningsbasert undervisning og innovative undervisningsmetoder, skriver professor Anne Birgitta Nilsen.
— Sammen er vi faktisk noen jævler på forskningsbasert undervisning og innovative undervisningsmetoder, skriver professor Anne Birgitta Nilsen.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sammen med kollegaer ved de to tolkeutdanningene ved OsloMet skriver jeg en søknad om et såkalt Senter for fremragende utdanning (SFU). Noen undrer seg over at vi bruker tid på dette, og når sant skal sies, undrer jeg meg litt selv også. Derfor skriver jeg denne teksten - sterkt inspirert av Jon-Arild Johannessen, professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

Timeantallet som går med til søknaden om et SFU, er enormt. Vi tenker og vi diskuterer, og vi skriver og vi diskuterer og tenker og skriver igjen. Deretter omstrukturerer vi og renskriver igjen og igjen og igjen. Vi drives av drømmen om vårt eget senter.

I Dagens perspektiv skriver Johannessen at «kunnskapsvirksomheter som erstatter hierarki med organisering rundt førstelinjen, medarbeiderne som er nærmest kunder og brukere, blir fremtidens vinnere.»

Derfor ønsker jeg meg et SFU, ikke for å bli fremtidens vinnere, men for å satse på organisering rundt oss selv, rundt undervisning og forskning knyttet til utdanning av tolker i talespråk og i tegnspråk. Jeg ønsker meg en mindre enhet med en mer effektiv organisering – et SFU.

Jeg ønsker meg en arbeidshverdag med mer førstelinjeorganisering og mindre hierarkisk organisering. Slik jeg ser det, byr et SFU på en slik mulighet.

Jeg ønsker meg et Senter for utdanning av tolker og oversettere med utgangspunkt i oss kunnskapsarbeidere med lang spesialisert utdanning. Jeg ønsker meg en arbeidshverdag der vi har utformet våre egne strategier og planer. Vi vet hvor skoen trykker, og det er vi som kan gjøre noe med dette trykket.

Johannessen bruker metaforen fettlaget. Han skriver at når vi organiserer i hierarkier øker vi det administrative fettlaget. Fettlaget vil over tid kvele kreativitet og innovasjonsprosesser. Et SFU vil gi oss den nødvendige beslutningsmyndigheten, slik at ikke ideene kveles i byråkratisk organisering, tenker jeg optimistisk. Et SFU vil gi oss mer langsiktig forutsigbarhet og muligheter for å realisere høye ambisjoner.

Det hjelper å skrive. Å skrive er å klargjøre sine inntrykk og forlenge sine tankerekker, sier professor Anders Johansen ved Universitetet i Bergen i boka Skriv! Nå forstår jeg hvorfor jeg nedlegger all denne tiden til en søknad om et Senter for fremragende utdanning, hvorfor jeg tålmodig time etter time flikker på denne søknaden.

Vi skriver: «Tett på arbeidslivet skal vi møte samfunnets behov for å styrke tolke- og oversettertjenestene i offentlig sektor og bidra til at myndighetene når sine mål, som formulert i den nye tolkeloven.»

Med tolkeloven som trådte i kraft 1. januar i år, oppdager vi, som jobber på de to tolkeutdanningene, hvor tidsriktige vi er. Vi gjør noe viktig. Vi prater, spiser og skriver søknad sammen. Jeg blir engasjert og motivert. Vi har felles konkrete mål som inspirerer. I gruppa er det god stemning.

Sammen har vi lyst til å bruke vår kunnskap og våre ferdigheter til å skape noe nytt – noe som er vårt. I søknadsprosessen ser vi hverandre og vi legger merke til at vi er gode. Vi ser at helheten er større enn summen av enkeltdelene. Sammen er vi faktisk noen jævler på forskningsbasert undervisning og innovative undervisningsmetoder.

I Johannessens begreper ønsker jeg meg en arbeidshverdag med mer førstelinjeorganisering og mindre hierarkisk organisering. Slik jeg ser det, byr et SFU på en slik mulighet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS