Debatt ● Vibecke Verven
Vi må unngå at forskningspolitikk reduseres til distriktspolitikk
Regionalt forskningsfond Oslo foreslås lagt ned i forslag til statsbudsjett. Det er gode grunner til å tenke seg om en gang til, skriver Vibecke Verven.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regionale forskningsfond deler ut midler til små og mellomstore forskningsprosjekter i bedrifter og offentlig sektor. I forslaget til statsbudsjett for 2023 kutter regjeringen betydelig i disse midlene, og Regionalt forskningsfond Oslo foreslås lagt ned. Det er gode grunner til å tenke seg om en gang til.
De regionale forskningsfondene ble opprettet i 2010. I forbindelse med regionreformen i 2020 ble ordningen endret slik at hvert fylke fikk sitt eget fond, inkludert Oslo. Fondene støtter opp om den sentrale forskningspolitikken som de senere årene er dreid i retning av at forskningen skal være nyttig og bidra til å løse praktiske utfordringer for næringsliv og offentlig sektor. Begrepene forskning og innovasjon er knyttet tett sammen. Innovasjon defineres ofte som å ta ny kunnskap i bruk slik at den skaper verdier.
Det er her de regionale forskningsfondene har sin funksjon. Fondene finansierer ikke grunnforskning, men gir starthjelp til gründere og bedrifter for å utvikle gode ideer som kan vokse til viktig næringsaktivitet eller løse utfordringer innen offentlig sektor. De regionale forskningsfondene var dessuten tidlig på banen med å være pådriver for forskningsdrevet innovasjon og omstilling i offentlig sektor.
RFF Oslo har siden oppstarten i 2020 bevilget 55 millioner kroner til i alt 78 ulike prosjekter. Mange av innovasjonsmidlene er tildelt gründerbedrifter innen områder som helse, livsvitenskap, det grønne skiftet, digitalisering og overgangen til en mer sirkulær økonomi. Midlene som tildeles er ofte relativt beskjedne, men bedriftene rapporterer at de i mange tilfeller har hatt avgjørende betydning for å utvikle ideene så langt at kommersielle investorer eller andre blir interessert, og de bidrar til å skape nye jobber.
Fondene samarbeider med et nettverk av kompetansemeglere som bidrar til å kople ulike bedrifter og forskningsinstitusjoner sammen. Samarbeidet skal minske «gapet» mellom forskning og næringsliv, og dekker et behov som ikke blir fanget opp av Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller andre aktører.
Eksemplene er mange på at dette bør betraktes som gode investeringer fra samfunnets side. Et selskap som har fått 2,5 millioner kroner i støtte fra RFF Oslo er Nordic Brain Tech. De holder til i Oslo og utvikler en helt ny innovasjon for migrene i samarbeid med forskere ved NTNU og St.Olavs hospital. Leder av selskapet, Cathrine Ro Heuch, sier midlene har vært avgjørende for å gjennomføre utvikling av teknologi i en tidlig fase og sette i gang kliniske studier.
I selskapets tidlige fase tar ansatte ut unormal lav lønn, jobber lange arbeidsdager og helger, og overlever på knappe ressurser. Derfor har støtte fra blant annet RFF hatt en enorm påvirkning – det gjør at hverdagen er mer forutsigbar og at vi kan dekke kritiske kostnader for å videreutvikle en innovasjon med stort internasjonalt potensial, sier hun. Midlene fra RFF Oslo også har også bidratt til å utløse midler fra EU og privat kapital.
Erfaringene som Ro Heuch beskriver, er typisk for bedrifter som får støtte. Et annet selskap, som startet med finansiering fra RFF Oslo, er Over Easy Solar. De som bidrar til det grønne skiftet og har utviklet en løsning for å montere stående dobbeltsidige solcellepaneler på tak. De fanger mest sol om morgenen og ettermiddagen, når strømforbruket er høyest. Løsningen deres vant «Solar Startup Award 2022» fra Solar Power Europe, og de har senere også fått støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Bevilgningene til de regionale forskningsfondene kommer fra Kunnskapsdepartementet. I statsbudsjettet for 2023 er bevilgningene totalt til alle fondene redusert med 37 millioner kroner, fra 159 millioner til 122 millioner. Dette kommer etter en tilsvarende reduksjon på 36 millioner kroner i inneværende år. Verst går det altså ut over RFF Oslo som foreslås nedlagt.
Forslaget har opprørt mange. KS mener de stadige kuttene må stoppes fordi det reduserer muligheten for viktige forskningsprosjekter i kommunal sektor og undergraver fylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler og regional forskningsforvalter. De ber Stortinget styrke bevilgningen til Regionale forskningsfond og opprettholde fondsregion Oslo. Også IKT Norge ber om at kuttet i bevilgningene reverseres, eller i det minste at bevilgningen til RFF Oslo videreføres. Dette ble formidlet da de var på besøk i Stortingets Utdannings- og forskningskomité. Også mange andre har reagert og ytrer seg på liknende måter i pressen.
Det er sikkert gode grunner til å redusere pengebruken i statsbudsjettet, men støtten til innovative oppstartsbedrifter er investeringer som er viktig for å skape framtidens arbeidsplasser og næringsaktivitet. Evalueringer som er gjort av de Regionale forskningsfondene konkluderer med at de fungerer bra og etter hensikten. Det er følgelig ikke noen mistillit som ligger bak kuttforslagene. Fondene er selvfølgelig bare en liten brikke i den totale innovasjonssatsingen, men etter vårt syn en viktig brikke.
Oslo har mange små oppstartsbedrifter og et innovativt miljø. Potensialet for å skape spennende bedrifter er stort. Den store søknadsmengden til RFF Oslo viser at det er et stort behov for denne typen støtte i hovedstaden. Dette skaper også ringvirkninger og samarbeid til andre deler av landet. Det er viktig at ikke et overordnet forskningspolitisk virkemiddel reduseres til distriktspolitikk.
Regjeringen har dessuten signalisert at fondenes geografiske struktur og antall skal gjennomgås på nytt i 2023, i forbindelse med at antallet fylker økes fra 11 til 15 i 2024. Det er uforståelig hvis fondet i ett fylke avvikles og tas ut før denne gjennomgangen. Det tar lang tid å bygge opp gode ordninger, men kort tid å rive dem i stykker.