Budsjettforslag: Dramatisk for norsk romvirksomhet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjettforslag for 2023 omtaler Regjeringen at «Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering.» Deretter nevnes store geografiske avstander og variasjoner, utilgjengelighet, mye vær og betydningen av effektiv havovervåkning – alle tema som er en del av hverdagen for oss som bor i Norge.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon, de raske klimaendringene og regjeringens uttalte ansvar for Nordområdene gir et økt behov for overvåkning, også utenfor våre grenser og nære territoriale farvann. Hva har overvåkningssatellitter å si for norsk sikkerhet og beredskap i årene som kommer?

Les også

I 40 år har norske studentar lært fransk i Caen. No kan det vera slutt

Daglige vær-, hav- og is-varsler er helt avhengig av oppdaterte og gode data fra satellitter. Nansensenteret, Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet er ansvarlig for det europeiske Copernicus-programmets marine tjeneste for nordområdene og Arktis. Dette ansvaret har vi fått etter flere tiårs systematisk forskning og utvikling av en verdensledende hav- og isvarslingstjeneste. Daglige data fra satellitter gir informasjon til våre hav- og is-modeller, og ved hjelp av disse produseres varsler som brukes i forvaltning, næringsliv og akademia i 26 land. Varslene inngår også i Meteorologisk Institutt sin beredskapstjeneste.

Norsk deltakelse i den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) sine industriprogrammer er vesentlig for at Norge kan delta i utvikling og anvendelser av satellittdata til samfunnsnyttig overvåkning, kartlegging og tjeneste. I regjeringens budsjettforslag for 2023 er det lagt inn drastiske kutt i de norske bidragene til ESA sine utviklingsprosjekter. Dette vil føre til at norske forskningsinstitutter og næringsliv vil få langt mindre muligheter til å delta i og dra nytte av europeisk kompetanse i utviklingsprosjekter støttet av ESA.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

På ESA sin ministerkonferanse 22-23. november i år skal neste generasjons Copernicus-satellitter og overvåkingsprogram finansieres. Dette er sentralt for den videre kartleggingen av klimaendringene i nordområdene og Arktis. Programmet vil gi norske forskningsmiljø muligheter til å videreutvikle produkter og tjenester av stor betydning for forvaltning, sikkerhet og beredskap innen miljø- og klima.

Les også

Mener regjeringen går til frontal­angrep på det høykompetente arbeidslivet

Når vi under tittelen «Ei ny tid for norsk romverksemd – regjeringa opprettar romtilsyn og satsar på satellittbasert havovervaking» leser i regjeringen sin pressemelding at «I statsbudsjettet gjer regjeringa framlegg om ei forplikting til industriretta program i den europeiske romorganisasjonen ESA på 45 millionar euro i perioden 2023-2030», blir vi alvorlig bekymret. Dette er et kutt på 72 prosent i forhold til de 161 millioner euro som Norge forpliktet seg til for 2020-2028 under ESA sin ministerkonferanse i 2019.

Dersom dette budsjettforslaget blir stående vil det være et stort tilbakeskritt for norsk romvirksomhet, og et svært negativt budskap å komme med til ESA sin ministerkonferansen. Der få andre land har større samfunnsmessig nytteverdi av å delta i felleseuropeiske programmer, står vi frem som en lite forutsigbar, troverdig, og solidarisk partner. Og dette i en tid med en voldsom strøm av penger fra Europa til den norske statskassen, og med en sikkerhetspolitisksituasjon som nettopp viser viktigheten av europeisk samhold.