Debatt ● Karianne Nyheim Stray, Charlotte Wegener, Birgitta Haga Gripsrud og James McGuirk

Vi må tenke annerledes om offentlig innovasjon

Den norske velferdsstaten står overfor en rekke gjenstridige problemer. Kapasitetsutfordringen i offentlig sektor er gammelt nytt, men vi sitter fortsatt uten gode svar og løsninger.

James McGuirk, professor, leder Senter for Diakoni og profesjonell praksis VID, styreleder i Forskerskolen PROFRES, Birgitta Haga Gripsrud, professor, Avdeling for omsorg og etikk, Universitetet i Stavanger, leder av Forskerskolen PROFRES Karianne Nyheim Stray, ph.d., postdoktor, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, leder av PROFRES alumni. I tillegg har Charlotte Wegener bidratt i dette innlegget.
Karianne Nyheim Stray
Postdoktor og leder av Forskerskolen PROFRES Alumni Karianne Nyheim Stray
Charlotte Wegener
Lektor, leder av Forskerskolen PROFRES Tenketank Charlotte Wegener
Birgitta Haga Gripsrud
Professor, leder av Forskerskolen PROFRES Birgitta Haga Gripsrud
James McGuirk
Professor, styreleder i Forskerskolen PROFRES James McGuirk
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Oppgavene som skal løses i offentlig sektor blir stadig flere og mer komplekse. Både tid og penger er knappe ressurser. Samtidig øker befolkningens forventninger til tjenestene.

Den nye profesjonsmeldingen fra april i år, etterlyser bedre integrering av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og ser for seg utdanninger som bidrar til utvikling av utøverens autonomi og evne til å utøve faglig skjønn. Spørsmålet er hvordan dette skal legges til rette for?

Det er ikke uten grunn at velferdsstatens store utfordringer gjerne omtales som ‘floker’ eller ‘gjenstridige problemer’ (‘wicked problems’), ettersom problemstillinger, tjenester og aktører blir stadig mer sammenfiltret. Alt henger sammen med alt.

Slike floker kjennes på kroppen for profesjonsutøverne i førstelinjen som blir stående i skvisen mellom uforenlige krav. Ikke minst merkes det for brukerne av tjenester, som av og til må vente lenge på tjenester eller opplever at systemet er komplisert å navigere i.

I jakten på løsninger på den voksende ressursmangelen, blir gjerne økt effektivitet trukket fram som den mest opplagte. Det betyr at profesjonsutøvere forventes å skulle gjøre mer for mindre, eller løpe raskere. Problemet er at effektiviseringsløsninger ofte havner i et uholdbart spenn med forventninger om at kvaliteten på tjenestene skal økes parallelt.

Ostehøvelmetoden er en annen tilnærming i offentlig sektor, og innebærer at både økonomiske bevilgninger og brukeres forventninger må justeres nedover.

En tredje løsning ligger i troen på at ny teknologi kan løse opp flokene – for eksempel gjennom automatisering og kunstig intelligens som «avlasting» av det mellommenneskelige relasjonsarbeidet som kjennetegner velferdsprofesjonene.

Hvorfor bør en jordmor lære om hvordan NAV arbeider med oppfølging av unge utenfor arbeidslivet?

Karianne Nyheim Stray, Charlotte Wegener, Birgitta Haga Gripsrud og James McGuirk

Innovasjon er et nøkkelbegrep som ofte knyttes til alle disse tre løsningene.

Men «festtalebegrepet» innovasjon løser ingen problemer i seg selv. Innovasjon er ikke en oppskrift. Det omfatter holdninger og tankesett. Det kreves gjennomtenkte samarbeidsformer for å skape noe nytt og finne praktiske metoder og løsninger.

Vi tar til orde for at innovasjon i velferdsstaten handler om økt og mer kvalifisert samarbeid og kunnskapsdeling mellom profesjonene. Det innebærer å dele kunnskap om hva de ulike aktørene kan og gjør, og samstemme hva som er mulig å få til.

Da må vi løfte fram de ulike profesjonenes kunnskapsgrunnlag, hvilke mandater, etikk og lovhjemler de er bundet av, men kanskje viktigst av alt - hvilket handlingsrom har de og hvilket handlingsrom kan de se for seg, dersom de oppmuntres til å tenke nytt?

Innovasjon kan altså handle om mer enn økt effektivitet, ostehøvler og ny teknologi.

Hvorfor bør en jordmor lære om hvordan NAV arbeider med oppfølging av unge utenfor arbeidslivet? Hvilket utbytte har en utdanningsforsker av å bidra til forskning på kommunale frisklivssentraler? Og hvilken nytte har en helsesykepleier, en lærer og en sosionom av å lære om hverandres forskning?

For oss er svaret opplagt, og i tråd med den nye profesjonsmeldingen: De tilhører alle profesjoner og praksisfelt som stadig vikles sammen i møte med velferdsstatens komplekse utfordringer. Hvis de ikke klarer å bli tenner på det samme tannhjulet, blir det heller ingen ekte innovasjon.

Stipendiatene i vår forskerskole er ofte praktikere og profesjonsutøvere i bunn, og de stiller med et idealistisk engasjement om at forskningen deres kan løse problemer i velferdsstaten.

Men mange doktorgradsstipendiater med bakgrunn som profesjonsutøvere strever med å komme i mål med doktorgradsløpet. Samtidig haster det med å få kvalifisert dem for vitenskapelig stilling, slik at de kan utdanne morgendagens profesjonsutøvere i velferdsstaten.

I forskerskolen tilbyr vi disse ph.d.-kandidatene et faglig og sosialt fellesskap som støtte på den humpete ferden mot doktorgraden. Gjennom å jobbe på tvers av fag og profesjon vil vi bedre kvaliteten på forskningen og motvirke faglig silotenking.

Som nasjonal forskerskole har vi nå fått et nytt mandat fra Norges forskningsråd om å styrke arbeidslivsrelevansen i forskning gjennom nyskapende metoder og tilnærminger. 

Vi har etablert en ny tankesmie bestående av arbeidslivsrepresentanter fra ulike velferdssektorer, og forskerskoledeltakere. I tankesmien jobber vi med sosial innovasjon i begge betydninger av det sosiale – det vil si at for oss er det sosiale både et mål og et middel.

Siden de sosiale feltene som kandidatene våre forsker på henger sammen, kreves en helhetlig tilnærming dersom ekte innovasjon skal finne sted.

debatt velferdsstat profesjonsutøvere innovasjon forskning offentlig sektor meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS