Debatt ● vincent eijsink og siri fjellheim

Vi må sikre rom for radikal innovasjon

Forskningsresultatene som ligger til grunn for de radikale samfunnsendringene er som oftest resultater fra grunnforskning.

Gjennom en kraftig satsing på høy-kvalitets grunnforskning skal vi få fram oppfinnelser og ideer som kan gi nytt næringsliv og radikale innovasjoner, slik at vi lykkes med banebrytende løsninger på morgendagens utfordringer.
Vincent Eijsink
Professor, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
NMBU Vincent Eijsink
Siri Fjellheim
Prorektor for forskning
NMBU Siri Fjellheim
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LANGTIDSPLANEN| Menneskenes mest banebrytende oppdagelser kommer ofte når vi ikke helt vet hva vi leter etter. For å innovere fram et bærekraftig samfunn må vi derfor hegne om grunnforskninga. For å få det til må vi snakke mer om hvordan vi skal legge til rette for at forskerne faktisk skal kunne gjøre den jobben som må til for å få til de kvantesprangene som bærekraftsmålene tross alt innebærer. Forskningsresultatene som ligger til grunn for de radikale samfunnsendringene er som oftest resultater av en nitid, langsiktig innsats innenfor et fagfelt hvor målet og formålet i lange perioder ikke står klart for oss, altså grunnforskning.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Motsatt er den såkalt inkrementelle innovasjonen, altså de små skrittene vi tar framover når vi endrer på eksisterende løsninger eller teknologi. Dette brukes det i dag mye forskningsmidler på. Små skritt er forståelige og kan til dels planlegges. Det er attraktivt, og som oftest nyttig, men ikke nødvendigvis alltid riktig.

Enkelt sagt: Vi løser klimaproblemet raskere ved å finne opp helt nye former for miljøvennlig og fornybar energi enn å redusere utslippene fra eksisterende forbrenningsmotorer med noen prosenter. Grunnforskning som grunnlag for innovasjon både koster mer og har høyere risiko. Det ligger ikke for alle bedrifter eller forskere og forskningsmiljøer og drive med radikal innovasjon. Men noen må.

Enzymforskningsmiljøet ved NMBU er et eksempel på hvilken rolle grunnforskninga spiller for innovasjon. Gjennom mange år har denne forskergruppa jaktet på enzymer som lar oss utnytte biomasse som lenge ble regna som restprodukter som ikke kunne utnyttes. Grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet ligger i bunn.

Vi vil utfordre de politiske partiene til å samle seg om å gi grunnforskninga mye plass i den reviderte langtidsplanen.

Slike midler har gjort det mulig å bygge opp et miljø som er robust, avansert og uavhengig nok til å kunne tilby norsk industri ledende kompetanse og uavhengige råd. Men like avgjørende for resultatene har det vært at bedrifter som Borregaard og Cambi har satset langsiktig og vært villige til å gi forskerne den tida, friheten og råderetten over resultatene som var nødvendig for å skape gjennombrudd.

Forskerne fant de rette enzymene, og i dag kan vi lage drivstoff og nye grønne materialer av treflis, plantevernmiddel av rekeskall, dyrefor av tare og mye, mye mer. På grunn av denne grunnforskninga og et godt samspill med industrien er vi i stand til å utvikle produkter, industri og arbeidsplasser. Og ikke minst: en type innovasjon som skaper en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Jo mer vi satser på denne måten, jo mer nytt næringsliv skaper vi. Og jo mer styrker vi Norges posisjon og bidrag til verdiskaping i den internasjonale og bærekraftige bioøkonomien.

Stortinget er i gang med å revidere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. En uhøytidelig opptelling av de politiske partienes programmer viser at innovasjon er et høyt skatta virkemiddel i samfunnsutviklinga. I snitt nevner partiene innovasjon 16 ganger. Grunnforskning er derimot ikke like populært og det er bare noen få som antyder at grunnforskning er en forutsetning for den innovasjonen de ønsker å få til. Vi vet av erfaring at de politiske målene for forskninga kan bli så mange og snevre at grunnforskningen lider. Dette truer forskningens uavhengighet, kvalitet og skapende kraft og begrenser mulighetene til å gjøre de store framskrittene som verden trenger.

Vi vil utfordre de politiske partiene til å samle seg om å gi grunnforskninga mye plass i den reviderte langtidsplanen. Her bør man tenke som i EU, som omsider har oppdaget at grunnforskningsprogrammene gir mer, og mer radikal innovasjon, enn de mer anvendte forskningsprogrammene. Utviklingen av mRNA vaksiner mot Covid-19 er et utmerket eksempel på dette og har nok hjulpet i så måte.

Vi trenger særlig tre spor:

For det første et offentlig virkemiddelapparat som gir nok rom til grunnforskninga og som sikrer sterke, og ikke minst uavhengige, forskningsmiljøer som kan levere toppkompetanse til norsk industri uten å være for avhengig av den.

For det andre må vi få forskerne som i utgangspunktet drives sterkest av lysten til å svare på spørsmål, til å bidra til kommersialisering av resultatene sine. De fleste universitetene har i dag et godt støtteapparat rundt forskerne som skal gjøre ideer til virkelighet, men det kan gjøres mer, blant annet gjennom å merittere det å satse på kommersialisering av resultater.

For det tredje trenger vi samarbeidsformer med næringslivet som er rigga slik at mulighetene for de store oppdagelsene ikke skvises til fordel for de kortsiktige gevinstene.

Gjennom en kraftig satsing på høy-kvalitets grunnforskning skal vi få fram oppfinnelser og ideer som kan gi nytt næringsliv og radikale innovasjoner, slik at vi lykkes med banebrytende løsninger på morgendagens utfordringer. Vi skal rope eureka ganske mange ganger før vi er i mål med å redde planeten.

vincent eijsink nmbu meninger langtidsplanen grønt skifte grunnforskning debatt bærekraftsmål siri fjellheim
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS