Debatt sebastian hytten

Vi krever mer stipend og ikke lån, Ola Borten Moe

— Ansa ønsker en ny krisepakke som kompenserer for tapte jobbmuligheter og tilgang på sesongarbeid siden forrige krisepakke.

Studentene har tung nok gjeldsbyrde som det er, mener Ansa-president Sebastian Hytten og forventer at Ola Borten Moe kommer dem til unnsetning .
Studentene har tung nok gjeldsbyrde som det er, mener Ansa-president Sebastian Hytten og forventer at Ola Borten Moe kommer dem til unnsetning .
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høsten i Norge har vært preget av høystrømpriser, og en enda lengre debatt om hvordan regjeringen og stortinget skal hjelpe det norske folk. Det er ikke kun i Norge dette har vært et problem, i store deler av Europa har det også vært høye strømpriser. Dette har mange av de norske utenlandsstudentene fått merke. VG skrev en sak om en hvordan dette påvirket studenter i Madrid og London i oktober.

Dette kommer på toppen av alle koronatiltakene som har vært i samfunnet i nærmere 2 år. Dette har gått hardt ut over mange studenter som har vært avhengig av å spe på inntekten sin med sesongarbeid i feriene, for å få endene til å møtes. Utenlandsstudentene har blitt straffet ekstra hardt, da de risikerer å miste plassen i folketrygden om de jobber ved siden av studiene.

Forrige uke kom det en krisepakke for hjelpe studentene med høye strømregninger, som eneste gruppe i befolkningen fikk studentene denne i form av 60 prosent lån og 40 prosent stipend. Dette ble kritisert i et felles brev underskrevet av lederne i Ansa, Norsk studentorganisasjon og Organisasjon for norske fagskolestudenter.

Regjeringen forsvarte det med at studentene ville nyte av de andre tiltakene som resten av samfunnet fikk. Men her har de utelatt en stor gruppe av studentene, de nærmere 12 000 studentene som studerer i utlandet.

For oss som studerer i utlandet vil altså det eneste tilskuddet man får være de 1 200 kroner i stipend og 1 800 kroner i lån, til sammen 3 000 kroner. Jeg har snakket med studenter som har hatt strømregninger som har vært 5 000 kroner dyrere enn ved et normalt år. Dette betyr at krisepakken de kan få er 2 000 kroner lavere enn den reelle kostanden de har hatt på en strømregning.

Som øverste tillitsvalgt for norske utenlandsstudenter kan jeg ikke sitte å se på dette utspille seg lengre. Det må komme noe ordentlige tiltak på banen som bedrer den vanskelige økonomiske situasjonen for utenlandsstudentene.

I det omtalte møtet på tirsdag lovet statsråden for høyere utdanning og forskning Ola Borten Moe at det skulle komme en «krisepakke» for studentene i løpet av denne uken. Når man skal utvikle en krisepakke nok en gang, er det viktig at vi husker på utenlandsstudentene.

For det første: Vi kan ikke arbeide ved siden av studiene i utlandet, for gjør vi det mister vi plassen vår i folketrygden. Og uten den har vi ikke rett på å søke støtte fra Lånekassen eller være en del av fastlegeordningen for å nevne noe. Det gjør at eneste mulighetene utenlandsstudentene har til å jobbe ved siden av studiene er i Norge i sommer-, jule- og påskeferien.

For det andre: flere studenter har mistet muligheten til sesongarbeid i Norge, enten fordi mange av de typiske sesongarbeid jobbene har blitt rammet av koronatiltak eller fordi studentene har blitt værende på studiestedet sitt for å begrense muligheten for importsmitte til Norge.

Dette har ført til at færre har hatt muligheten til å ha sesongarbeid i løpet av pandemien. Som igjen er den enste muligheten utenlandsstudentene har til å få en ekstra inntekt.

For det tredje: Den norske kronen har falt som en stein. Dette har gjort det ekstra dyrt å være utenlandsstudent. Utenlandsstudentene får støtten sin valutajustert ved første utbetaling, og dette kommer som regel på slutten av sommeren i forbindelse med første utbetaling fra lånekassen.

I og med at utenlandsstudentene får støtte 2 ganger i året blir det dermed vanskelig for Lånekassen å ta høyde for valutajusteringer i løpet av året. Det har ført til at husleie, skolepenger, mat og alle andre utgifter har blitt mye dyrere for mange i løpet av året. Og dette er ofte langt dyrere enn hva Lånekassen har kompensert med allerede. Slik som Anna som opplevde at husleien økte med 1000 kroner over natten.

Alt dette er ekstrautgifter vi utenlandsstudenter opplever eller har opplevd siden mars 2020, derfor blir det viktig at krisepakken også vil hjelpe de 12 000 studentene som studerer i utlandet. Ansa ønsker at utenlandsstudentene skal ha lik mulighet til å bli innlemmet i en krisepakke som studentene i Norge, men samtidig må man også legge inn enkelte tillegg som hjelper de som er i utlandet.

Ansa ønsker derfor at en ny krisepakke skal kompenser for tapte mulighet og tilgang på sesongarbeid helt tilbake til forrige krisepakke. Og vi krever at dette skal komme hovedsakelig i form stipend og ikke lån, gjeldsbyrden til studentene er allerede for høy. Så min oppfordring til deg Ola Borten Moe, husk på meg og mine 12 000 medstudenter i utlandet, vi trenger din hjelp.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS