Vern forskningsarenaene for unge!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet driver i dag flere arrangement, tiltak og ordninger som fremmer forskning og vitenskap i allmennheten generelt, og særlig mot barn og unge. Viktige satsninger er Nysgjerrigper, som tilbyr materiale og metoder for å arbeide med forskning i grunnskolen, konkurransen Unge forskere og Forskningsdagene som går hver høst.

Forskningsrådet

Har eksistert siden 1968. Nå legges den populære konkurransen ned

Onsdag 7. desember kunne vi lese om de omfattende kuttene Forskningsrådet nå må gjøre, også i den såkalte ‘dialogvirksomheten’ hvor disse programmene ligger. Vi har tidligere kritisert NFR for å bygge ned forskningsformidlingen mot barn og unge, blant annet blant annet ved å avvikle forskningsmagasinet og -konkurransen knyttet til Nysgjerrigper, og nå kommer meldingen om at også konkurransen Unge forskere skal legges ned.

På NFRs egen hjemmeside kan vi lese at konkurransen har holdt på siden 1968 og at den hvert år får inn omkring 200 forskningsprosjekter fra ungdom rundt omkring i landet. Blant disse kåres vinnere som så kan gå videre til internasjonale konkurranser og forskningsseminarer, både i Europa og globalt. Nysgjerrigperkonkurransen, for barn, har gått siden 1990 og ble avholdt for siste gang i fjor.

Vi er klare over at Forskningsrådet er i en vanskelig situasjon nå og at det er vanskelige, smertefulle avveininger som må gjøres. Samtidig er vi svært bekymra og redde for at dette er ordninger og tiltak som er lette å avvikle og veldig vanskelige å bygge opp igjen.

Derfor roper vi et varsko her, og håper at enten Forskningsrådet selv, eller politikere, eller andre aktører i feltet ser faren her og er seg sitt ansvar bevisst for å finne måter å videreføre disse. Unge forskere var tidligere del av en stiftelse, og i andre land er slike konkurranser og tiltak organisert på forskjellige måter. Det er dermed ikke gitt at de skal være NFR sitt ansvar, men i så fall ber vi om at de må avhendes heller enn avvikles. AYF er gjerne del av en løsning, men vi kan ikke gjøre det alene.

Vi er på vei inn i en dyrtid med harde prioriteringer, men vi kan vanskelig se for oss et tydeligere eksempel på å tisse i buksene for å holde varmen enn å kutte i forskningsarbeid og -formidling for unge.

Forskning og vitenskap står under stadig økende press over hele verden. Alternative fakta, ‘fake news’ og ekspert-skepsis i politikk, sosiale grupper og kulturelle strømninger truer demokrati, menneskerettigheter og selve kloden. Derfor er det avgjørende at forskning og kunnskap er noe barn og unge er fortrolige med, ikke noe fjernt og fremmed.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Derfor er også forskning et nøkkelbegrep i skolen nye læreplan, hvor ‘utforsk’ går igjen hele 254 ganger. For å utvikle sentrale ferdigheter og kompetanse til å undersøke, prøve, stille spørsmål og argumentere skal norske elever i mye større grad utforske når de arbeider med kunnskap. Konkurranser som Nysgjerrigper og Unge forskere er tiltak som oppmuntrer og spisser den kompetansen som skolen legger opp til.

Til slutt er det blant barn og unge at framtidens forskere finnes. Vi trenger gode hoder for å bygge framtidens Forsknings-Norge, og stadig nye rapporter viser at utviklingen går feil vei når det gjelder rekruttering til yrket. Her er det mange faktorer som spiller inn, men å fjerne forskningsformidling for barn og unge må definitivt være nok et steg i gal retning.

nedbemanning

Slik er kuttforslagene i Forskningsrådet