Debatt ● nils h. korsvoll, marthe c.w. Solheim og bjørn christian danbolt

Vern forskningsarenaene for unge!

Det spøker for flere forskningsinitiativ og -ordninger rettet mot barn og ungdommer i Forskningsrådets omfattende kutt. Det vil være svært uheldig om disse forsvinner, mener Akademiet for yngre forskere (AYF).

Til slutt er det blant barn og unge at framtidens forskere finnes, skriver innleggsforfatterne. Dette bildet er kun ment som illustrasjon.

Nils H. Korsvoll
Leder Nils H. Korsvoll
Marte C.W. Solheim
Nestleder Marte C.W. Solheim
Bjørn Kristian Danbolt
Generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet driver i dag flere arrangement, tiltak og ordninger som fremmer forskning og vitenskap i allmennheten generelt, og særlig mot barn og unge. Viktige satsninger er Nysgjerrigper, som tilbyr materiale og metoder for å arbeide med forskning i grunnskolen, konkurransen Unge forskere og Forskningsdagene som går hver høst.

Onsdag 7. desember kunne vi lese om de omfattende kuttene Forskningsrådet nå må gjøre, også i den såkalte ‘dialogvirksomheten’ hvor disse programmene ligger. Vi har tidligere kritisert NFR for å bygge ned forskningsformidlingen mot barn og unge, blant annet blant annet ved å avvikle forskningsmagasinet og -konkurransen knyttet til Nysgjerrigper, og nå kommer meldingen om at også konkurransen Unge forskere skal legges ned.

På NFRs egen hjemmeside kan vi lese at konkurransen har holdt på siden 1968 og at den hvert år får inn omkring 200 forskningsprosjekter fra ungdom rundt omkring i landet. Blant disse kåres vinnere som så kan gå videre til internasjonale konkurranser og forskningsseminarer, både i Europa og globalt. Nysgjerrigperkonkurransen, for barn, har gått siden 1990 og ble avholdt for siste gang i fjor.

Til slutt er det blant barn og unge at framtidens forskere finnes. Vi trenger gode hoder for å bygge framtidens Forsknings-Norge, og stadig nye rapporter viser at utviklingen går feil vei når det gjelder rekruttering til yrket.

Nils H. Korsvoll, Marte C. W. Solheim og Bjørn Christian Danbolt, Akademiet for yngre forskere

Vi er klare over at Forskningsrådet er i en vanskelig situasjon nå og at det er vanskelige, smertefulle avveininger som må gjøres. Samtidig er vi svært bekymra og redde for at dette er ordninger og tiltak som er lette å avvikle og veldig vanskelige å bygge opp igjen.

Derfor roper vi et varsko her, og håper at enten Forskningsrådet selv, eller politikere, eller andre aktører i feltet ser faren her og er seg sitt ansvar bevisst for å finne måter å videreføre disse. Unge forskere var tidligere del av en stiftelse, og i andre land er slike konkurranser og tiltak organisert på forskjellige måter. Det er dermed ikke gitt at de skal være NFR sitt ansvar, men i så fall ber vi om at de må avhendes heller enn avvikles. AYF er gjerne del av en løsning, men vi kan ikke gjøre det alene.

Vi er på vei inn i en dyrtid med harde prioriteringer, men vi kan vanskelig se for oss et tydeligere eksempel på å tisse i buksene for å holde varmen enn å kutte i forskningsarbeid og -formidling for unge.

Forskning og vitenskap står under stadig økende press over hele verden. Alternative fakta, ‘fake news’ og ekspert-skepsis i politikk, sosiale grupper og kulturelle strømninger truer demokrati, menneskerettigheter og selve kloden. Derfor er det avgjørende at forskning og kunnskap er noe barn og unge er fortrolige med, ikke noe fjernt og fremmed.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Derfor er også forskning et nøkkelbegrep i skolen nye læreplan, hvor ‘utforsk’ går igjen hele 254 ganger. For å utvikle sentrale ferdigheter og kompetanse til å undersøke, prøve, stille spørsmål og argumentere skal norske elever i mye større grad utforske når de arbeider med kunnskap. Konkurranser som Nysgjerrigper og Unge forskere er tiltak som oppmuntrer og spisser den kompetansen som skolen legger opp til.

Til slutt er det blant barn og unge at framtidens forskere finnes. Vi trenger gode hoder for å bygge framtidens Forsknings-Norge, og stadig nye rapporter viser at utviklingen går feil vei når det gjelder rekruttering til yrket. Her er det mange faktorer som spiller inn, men å fjerne forskningsformidling for barn og unge må definitivt være nok et steg i gal retning.

debatt bjørn christian danbolt akademiet for yngre forskere norsk forskningsråd nils hallvard korsvoll marte cecilie wilhelmsen solheim meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS