studenters helse og trivsel

Sterke reaksjoner på undersøkelse: — Vondt å tenke på

— Mange norske studenter har det dårlig med seg selv. Det er rett og slett vondt å tenke på, sier NMBU-rektor Curt Rice.

Curt Rice er lei for de nedslående tallene om studenters psykiske helse.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) presentert. Den viser at studentene rapporterer om økt ensomhet, søvnproblemer, selvmordstanker og mer seksuell trakassering.

Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapløige universitet (NMBU), karakteriserer tallene som alarmerende.

FAKTA

Hovedfunn SHoT-2022

  • Majoriteten av studentene (86 %) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.
  • 74 % av studentene oppgir at de har god eller svært god helse. Samtidig oppgir nesten 4 av 10 studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager den siste uken. Andelen er betydelig høyere blant kvinnelige (45 %), enn blant mannlige studenter (23 %).
  • Som ved de foregående SHoT-undersøkelsene oppgir omtrent fire av ti studenter god livskvalitet. Allikevel ser man en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenlignet med tidligere runder.
  • Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til årets undersøkelse. Til tross for en nedgang fra 2021 til årets undersøkelse, har forekomsten av psykiske plager økt jevnt fra nesten hver 6. student i 2010 til over hver 3. i 2022.
  • Totalt oppgir omtrent halvparten (48%) av studentene at de plages svært mye eller en del av eksamensangst.
  • Det er en tydelig økning i forekomsten av selv-rapporterte psykiske lidelser. Hver 5. student rapporterer nå å ha en psykisk lidelse.
  • En av tre studenter (34 %) oppfyller de formelle kriteriene for en insomni-diagnose.
  • Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og fem prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
  • Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Det gjelder 39 % av kvinnene og 9 % av mennene.
  • Totalt oppgir nå 7,4 % av kvinnelige og 0,8 % av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt, sammenlignet med henholdsvis 4,7 % og 0,4 % i 2018.

— Mange norske studenter har det dårlig med seg selv. De har det røffere mentalt, de drikker mye og bruker mer narkotika enn tidligere, og flere sliter med søvn. Enda verre er det at hver femte student skader seg selv og at hele fem prosent sier de har forsøkt å ta sitt eget liv. Det er rett og slett vondt å tenke på, sier han.

Nesten 60.000 studenter har svart på undersøkelsen som er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag for studentsamskipnadene SiO, SiT og Sammen.

Hver tredje student melder om alvorlige psykiske plager, og omtrent like mange har opplevd seksuell trakassering. 21 prosent opplyser at de har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året.

— Bildet er ikke overraskende

Rice legger til at det var ingen som ventet at studentene skulle rapportere å ha det bedre etter pandemien, hvor mange mistet mulighetene til å gjøre det som motvirker dårlig psykisk helse: Å møte venner, ha faglige møteplasser og delta på vanlige studentaktiviteter i lag og foreninger.

— Nå er det ekstremt viktig at vi får den normale og høyst levende studentkulturen opp og stå igjen på alle studieplasser og at vi bruker alle muligheter til å møtes, både i undervisninga og sosialt. Jeg tror ankerfester i hverdagen, i form av jevnt sosialt liv og gode rutiner er vesentlig for å bedre situasjonen, understreker Rice.

— Jeg mener disse tallene er såpass alvorlige at regjeringa bør tenke på om de skal ta politiske grep. Jeg tror nemlig ikke disse tallene er unike for studentene. De er antagelig en pekepinn på hvordan det står til med hele ungdomsgenerasjonen vår nå.

Rice underdtreker også:

— Pilene peker også feil vei når det gjelder trakassering. Det er leit å se flere rapporterer å ha blitt utsatt for trakassering eller voldtekt. Tallene viser i hvert fall at vi ikke kan droppe innsatsen mot trakassering.

SV: — ØKonomiske tapere

Utdanningspolitisk talsperson for Freddy André Øvstegård i SV trekker fram at studentene har vært tapere økonomisk altfor lenge.

— Når unge mennesker sliter med å få endene til å møtes, går det selvsagt utover livskvaliteten og den psykiske helsa. Studentene og Norge som velferdsstat og sosialdemokrati trenger akkurat det SV har tatt til orde for i mange år, nemlig varige løsninger som løfter studentene ut av det økonomiske uføret de har havnet i. Studiestøtten må prisjusteres. Det skulle bare mangle, mener Øvstegård.

Han legger til at i tillegg må man ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende antall studenter får psykiske plager, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har psykiske plager.

— Belastende pandemi

Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne, peker på at vi har hatt en pandemi som har vært svært belastende for studentene.

— De trenger ikke at økonomien legger ytterligere sten til byrden. Vi må slutte å nedprioritere studentene, som er fremtidens arbeidstakere. Vi er nødt til å tenke langsiktig selv om krig i Europa og energi- og klimakrise krever mindre pengebruk, skriver Randeberg til Khrono.

Hun sier at hvis regjeringen virkelig mener at alle skal ha like muligheter til å studere, må de sørge for å øke støtten.

— Dagens studiestøtte er ikke til å leve av. I realiteten blir den mindre med de ekstreme prisøkningene vi ser nå. Akademikerne mener at studiestøtten må økes og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Dette vil være en investering i fremtiden, mener Randeberg.

— Et samfunnsproblem

Marcus Steen Nitschke, som er studentleder i Tekna, skriver i en melding til NTB at sviktende psykisk helse hos studenter er et samfunnsproblem vi må ta på alvor.

Han påpeker at fire av ti studenter oppgir at de har få eller ingen venner.

— Vi tror studentfrivillighet er en nøkkel for å løse dette problemet. Studentengasjementet har blitt sterkt svekket gjennom pandemien, og lærestedene må nå komme på banen med en plan for å legge bedre til rette for studentfrivilligheten slik at flere engasjerer seg i studentaktiviteter, sier Steen Nitschke.

student curt rice shot nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS