Flere sliter psykisk — og en av tre har vært utsatt for sextrakassering

Hver tredje student melder om alvorlige psykiske plager. Til sammenligning rapporterte bare hver sjette student om tilsvarende i 2010.

Nesten 60.000 studenter har svart på studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Den er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag for studentsamskipnadene i Oslo, Trondheim og Bergen (SiO, SiT og Sammen), og det gir en svarprosent på 35.

21 prosent opplyser at de har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året.

— En mulig forklaring er at samfunnet har blitt mer åpent. Særlig unge snakker og tenker på en annen måte om psykisk helse enn før. Dette kan være en del av forklaringen, men det er nok heller ikke hele forklaringen, sier psykologiprofessor Tillman von Soest, som mener det er grunn til bekymring.

• Se også: Hele undersøkelsen her

I undersøkelsen er det også en rekke andre urovekkende funn:

• Siden forrige undersøkelse i 2018 er det en klar økning i andelen studenter som sier de har dårlig livskvalitet. Bare fire av ti sier de har god livskvalitet.
• Det har vært en økning i andelen studenter som svarer at de har hatt selvmordstanker det siste året — fra 14 prosent i 2018 til 22 prosent i 2022.
• En av fem studenter svarer også at de har skadet seg selv med vilje. Tallene er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter.

På den andre siden: Undersøkelsen indikerer at flere studenter opplever den fysiske helsen sin som bedre enn under pandemien. Så mange som 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse.

— De aller fleste studenter rapporterer at de har det bra. Samtidig ser vi at de som sliter, sliter mer enn tidligere, og noen funn er foruroligende her, sier leder for SHoT-undersøkelsen, Kari Jussie-Lønning, til Khrono.

Les også

• 2014: Hver sjette student føler seg ensom
• 2018: Kraftig forverring av studenters psykisk helse
• 2021: 15 prosent av studentene sier de har hatt selvmords­tanker de siste to ukene

I 2021 ble det gjennomført en noe redusert SHoT-tilleggsundersøkelsen under pandemien. Da svarte hele 45 prosent at de hadde alvorlige psykiske plager.

studentundersøkelse

4 av 10 mangler venner på studiestedet: – Jeg satt nok mest alene i lunsjen

Mer seksuell trakassering

SHoT-undersøkelsen er innom en rekke temaer, som økonomi, forhold på studiestedet, trivsel på studiet, fysisk og psykisk helse, ensomhet, mobbing og seksuell trakassering.

Omfanget av seksuell trakassering har økt tydelig siden 2018, og på tvers av alle former for trakassering.

Tre av ti av de spurte oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering.

Totalt oppgir nå også 7,4 prosent av kvinnelige studenter og 0,8 prosent av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt. Tilsvarende tall for 2018 var henholdsvis 4,7 og 0,4 prosent.

I august presenterte Statistisk sentralbyrå den første levekårsundersøkelsen som er gjort blant studenter siden 2010. SSB trakk fram at siden 2010 har andelen studenter som vurderer egen helse som god blitt betydelig mindre. I 2010 svarte 89 prosent at de hadde god helse, i 2021 er tallet 69 prosent, et fall på 20 prosentpoeng. 3 av 10 studenter i 2021 har lav tilfredshet med livet, og aleneboende studenter er spesielt utsatt.

• Les også: Se den nye levekårsundersøkelsen her

Jevn økning

Av en pressemelding fra styringsgruppen i SHoT går det fram at det har vært en jevn økning av studenter som rapporterer å ha alvorlige psykiske plager siden SHoT første gang ble gjennomført i 2010.

I 2010 oppga 18 prosent av studentene at de hadde alvorlige psykiske plager, mens det i 2022 er 35 prosent. Forekomsten og nivået av psykiske plager er fremdeles langt høyere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene.

Det er ingen klare aldersforskjeller i forekomsten av psykiske plager, selv om nivået er noe lavere blant de eldste studentene.

Andelen studenter med alvorlige psykiske plager ligger klart høyere enn andelen i samme aldersgruppe i øvrig befolkning.

— I 2010 var det én av seks studenter, og nå er det én av tre. Tallet har gått ned siden tilleggsundersøkelsen i 2021, men utviklingen over tid viser en trend som må følges opp, sier Kari-Jussie Lønning.

— Undersøkelsen er gjennomført i halen av koronapandemien. Vi er inne i en brytningstid med økende digitalisering både av studiehverdagen og samfunnet. Vi ser at studiehverdagen endres som følge av dette, både positivt og negativt. Her blir det viktig å finne en god balanse som møter studentenes behov, sier hun.

Større skille

SHoT-lederen peker på at det er økende forskjeller mellom studentene.

— Majoriteten av studentene har det fortsatt bra, men vi ser et større skille til de som ikke har det bra sier Lønning.

Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet har økt kraftig.

— Her må studiestedene, studentene, samskipnadene og myndighetene trekke sammen for å sette inn tiltak som motvirker gapet, og som gir studentene gode verktøy til mestring av studentlivet og psykososiale forhold, sier hun.

— Hvilke konsekvenser kan det få at forskjellene mellom studentene øker?

— Det er et veldig godt spørsmål, og det blir svært viktig at vi forsker videre på disse tallene. Vi må se på hvilke grupper som får det verre og om det systematiske forskjeller, eksempelvis koblet til sosial bakgrunn, geografi med videre. Dette er det svært viktig at myndigheter og politikere, og studentene selv også, har stor bevissthet rundt, og kompenserende tiltak kan bli svært viktig, understreker Lønning.

— Bekymringsfulle tall

Hun trekker fram at det kanskje særlig er økningen i studentenes rapportering om selvmordstanker, men også seksuell trakassering som bekymrer.

Når det gjelder seksuell trakassering er studentene spurt om de noen gang har opplevd dette, og formuleringene som er brukt i undersøkelsen er hentet ut fra det loven definerer som seksuell trakassering.

— Dette er blant de tingene vi må gå mer inn i for å finne årsaker, sier SHoT-lederen.

Hun legger til:

— Vi har jo alle vært underlagt strenge sosiale relasjoner under pandemien. De unge og studentene har vært en veldig sårbar gruppe i denne sammenhengen, og de er jo blant annet frarøvet muligheten til sosial trening, bli trygge på å være sammen. Dette vet vi veldig lite om, og vi må forske mer på dette, men her kan det ligge noen forklaringer, sier Lønning.

— Uansett, det trengs helt åpenbart at sektoren ikke slipper tak i fokuset på #metoo og arbeidet rundt akseptabel adferd og bevisstheten rundt varsling, legger hun til.

levekår

Tre av ti studenter sliter. Unge heltidsstudenter har det verst

Kan handle om mer åpenhet i samfunnet

Har det blitt vanskeligere å være student, eller har studentene endret seg?

Khrono har spurt professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Tilmann von Soest, som sier at det sannsynligvis er flere årsaker som spiller inn og at det er vanskelig å undersøke dette på en skikkelig måte.

Han sier at forskerne ser en lignende tendens når de undersøker tenåringer. Selvrapporteringen av psykiske helseplager har gått opp også i den gruppen siden rundt 2010.

Han mener vi må ta tallene alvorlig.

— Mange rapporterer at de ikke har det så bra med seg selv. Det gir grunn til bekymring, og vi bør tenke over hvilke andre faktorer enn åpenhet som kan spille inn her, sier han.

— Kan det handle om endringer i studentmassen? Kanskje er det flere førstegenerasjonsstudenter enn før?

— Det kan være noe med det ja. Kanskje handler det også om kravene universitetene og høgskolene stiller til studentene. Det kan også være at studentene har blitt påvirket av mer generelle forandringer i samfunnet.

Von Soest trekker fram at mye har skjedd med sosiale medier og digitalisering siden 2010.

— Dermed har de unge gjerne litt mindre fysisk kontakt. Det kan tenkes at vi også har blitt et litt mer individualisert samfunn, og da kan det nok oppleves verre å ikke få det til perfekt. Jeg tror vi tenkte litt annerledes for 15 år siden. I dag er det et stort fokus på å fullføre studiet på normert tid, og mindre fokus på selvrealisering gjennom studiet.

— Trenger mer kunnskap om årsaker

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam, sier at det slår henne at studentene ikke har fått det bedre.

— Når så mange flere melder om psykiske plager, så er det noe av det vi gjør som ikke fungerer. Nå har vi tallene foran oss, og vi må starte å se etter løsninger, sier Dam til Khrono.

— Helseminister Ingvild Kjerkhol skal utarbeide en folkehelsemelding. Vi forventer at studentene og deres situasjon får en sentral plass i denne. Vi trenger åpenbart bedre tiltak og løsninger enn de vi har i dag, og vi trenger mer kunnskap om hva som ligger bak disse tallene, understreker hun.

Studentlederen sier at mange studenter er i en sårbar situasjon, der de i relativt ung alder flytter fra familie og venner til et ukjent sted, der de skal etablere nye sosiale nettverk rundt seg.

— Vi ser jo at de som er aktive i fadderukene og deltar i studentforeninger jevnt over rapportere at de har det bedre. Universiteter og høgskoler jobber i dag bra på disse områdene, men vi tror det må settes inn enda flere tiltak for å få flere med her, sier Dam.

Hun trekker også fram at dagens studenter har høye krav og forventninger til seg fra mange ulike hold.

— Det forventes gode karakterer, at de lykkes i deltidsjobben og at også lykkes på sosiale arenaer. Vi må se på helheten i studietilværelsen til studenten, og her er det mange som må jobbe sammen om tiltak, mener Dam.

Bekymret for utviklingen

Dam er som SHoT-leder Lønning svært bekymret for tallene rundt seksuell trakassering og svarene på spørsmål om selvmordstanker.

— Svarene viser at vi fortsatt har en lang vei å gå, at vi må jobbe enda bedre og mer med disse temaene, og at vi må snakke mer om dette, ikke mindre, i vår sektor. Vi må fortsette å snakke om og legge vekt på hvordan vi behandler mennesker rundt oss, og hva som ikke er akseptabel adferd, understreker Dam.

Samtidig trekker hun fram at økningen vi ser, også kan skyldes at flere har blitt bevisst på hva som er uakseptabel adferd, og sånn sett at tallene også kan være uttrykk for at flere tør å si fra i dag enn tidligere.

— Det som er viktig for meg og oss er at vi av denne SHoT-undersøkelsen ser at tallene ikke blir bedre. Vi må alle sammen jobbe med treffsikre løsninger for det beste for studenters helse og trivsel. Her må politikere, kommuner, universiteter og høgskoler, samskipnader og studentorganisasjoner og foreninger jobbe samme og spille på lag, slik at vi kan snu de negative trendene man dessverre har sett siden undersøkelsene startet opp i 2010, sier Maika Godal Dam.

• Se flere reaksjoner på undersøkelsen her.

Endringslogg 08.09.22 kl. 19.01: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi feil navn på helseministeren. Vi beklager og det er nå rettet opp.