POLITIKK

Venstre frykter at Norge  havner på B-laget i forskning

Flertallet av landets universiteter og høgskoler må gjøre harde prioriteringer etter at statsbudsjettet ble ferdig. Venstre er bekymra, og skuffet over at SV ikke har presset regjeringen nok i forhandlingene. 

Leder av Venstre Guri Melby er slettes ikke fornøyd med SVs innsats i budsjettforhandlinger. Hun mener sektoren har sagt klart og tydelig fra om virkningen av kuttene som kommer til neste år.

— En unison sektor har sagt tydelig ifra at regjeringens budsjett betyr kutt i studietilbud og kutt i forskning. Dette skjer samtidig som vi ser at landene rundt oss satser på forskning. Det er alvorlig, sier Venstre-leder Guri Melby til Khrono. 

FAKTA

Statsbudsjettet 2025

  • Regjeringen har lagt inn en forventning om 3,8 prosent lønns- og prisvekst i budsjettet.
  • Universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Totalt er bevilgningen på 46,4 milliarder kroner. Budjsettnivået er 0,2 prosent over 2019-nivå. Budsjettet for 2024, var 1,6 prosent over 2019.-nivå.
  • Budsjettforliket med SV innebærer at Griegakademiet får oppstartsstøtte, og studiestøtten økes med 10 prosent.
  • Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling er på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. Forskningsminister Oddmund Hoel garanterer at dette utelukkende skyldes tekniske justeringer. En omlegging av finansieringsmodell for Forskningsrådet, samt en reduksjon i kontigent til Horisont Europa grunnet valutaendringer mv. Hoel garanterer at aktvitetsnivået opprettholdes.
  • Målt i forhold til forventet lønns- og prisvekst er det 26 av 33 priveta og statlige universiteter og høgskoler som opplever kutt i budsjettet for 2025.
  • Kuttene kommer av utfasing av studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt under koronapandemien, kutt med tanke på internasjonale studenter og skolepenger, kutt fordi universiteter og høgskoler skal kunne ta betalt for konteeksamen der studenter har stått og et kutt som heter reduksjon.

Statsbudsjettet for 2025 har gjort det nødvendig for de fleste universiteter og høgskoler å foreta store kutt i sine budsjetter. Det gjør at Venstre og Melby frykter at regjeringens kutt vil føre til A- og B-lag i internasjonal forskersammenheng. 

Med dagens politikk mener Melby at Norge vil havne på B-laget. Melby er spesielt skuffet over SV.

SVs utdanningspolitisk talsperson Grete Wold på sin side stusser over angrepet fra Venstre og trekker fram det økonomiske løftet de har fått til for studentene.

Budsjettforliket

For en uke siden kom budsjettforliket etter at Ap og Sp hadde forhandlet med SV om statsbudsjettet. De fleste høgskoler og universiteter vil få mindre å rutte med i 2025, med en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Det er et budsjettnivå 0,2 prosent over 2019-nivå. 

I forhandlingene fikk SV gjennomslag for 10 prosent høyere studiestøtte fra 1. august 2025, som betyr at studentene får 10.769 kroner mer på konto enn regjeringen foreslo. Det er også bevilget 10 millioner kroner til Griegakademiet, og forliket sikret også midler til bygging av 3050 studentboliger.

Kunne snu utviklingen

Melby og Venstre mener SV ikke har gjort nok i forhandlingene med regjeringen. Hun er skuffa over at ikke SV løfter behovet for å satse på og utvikle kunnskapssektoren. 

— SV hadde muligheten til å snu en utvikling der sektoren opplever en realnedgang som går utover studietilbud og fagmiljø. Den muligheten har de ikke brukt, sier Melby. 

Det er trange tider for mange utdanningsinstitusjoner framover. På NTNU må det kuttes rundt 90 årsverk på to fakulteter, noe som kan innebære oppsigelser. I tillegg har det vært nedbemanning gjennom naturlig avgang og ansettelsesstopp etter at omstillingsarbeidet ble satt i gang. 

Høgskolen i Østfold har med et planlagt kutt på 58 millioner vedtatt at flere utdanninger og fagmiljø på sikt må legges ned. Det gjelder for eksempel Akademi for scenekunst, til tross for store protester. 

— Historisk løft av studiestøtten

— Kuttene i sektoren stimulerer ikke til at vi skal få fart på den viktige omstillingen Norge har ambisjoner om. Her henger ikke kart og terreng i forhandlingsresultatet sammen i det hele tatt, sier Melby. 

Venstre syns heller ikke at SV leverer på studentfronten: 

— Studentene er opptatt av kvaliteten og tilgangen på studier og karriereveier i akademia. Heller ikke her klarer SV å levere noe. Jeg er spesielt bekymret for rekrutteringen av unge forskere. Det er de som ofte har kortest fartstid som blir skadelidende ved nedbemanning, sier Melby.

SV: Stusser over angrepet

SVs utdanningspolitiske talsperson Grete Wold stusser på angrepet fra Venstre.

— SV får på plass et historisk løft av studiestøtten på hele 10 prosent for tredje året på rad. Vi mener at dersom Norges kunnskapsberedskap sikres, så må vi sikre like muligheter til utdanning over hele landet, slik at høyere utdanning ikke kun blir for de vel bemidlede. 

— Selv om kanskje ikke Venstre anerkjenner studenters betydning i akademia, så mener SV at for å sikre kvaliteten og tilgangen til å studere er det helt sentralt å løfte studentenes økonomi, sier Wold. 

— Må lære å si fra

I starten av november kalte Venstre inn til krisemøte om sektoren for høyere utdanning og forskning, og fikk umiddelbart stor respons. 

Rundt 60 ledere ved universiteter, høgskoler, institutter og aktører ellers i sektoren møtte fram. Møtet ble gjennomført med en større plenumsdel, samt gruppearbeid i forlengelsen av dette.

— Dere må lære dere å bli langt tydeligere, sa Venstres Abid Raja til forsamlingen, og etterpå sa han til Khrono:

— Jeg forstår ikke hvorfor de ikke snakker høyere og tydeligere. De må lære seg å si ordentlig fra, slik vi ser de gjør i alle andre sektorer som rammes av tilsvarende kutt og nedskjæringer.

Powered by Labrador CMS