krisemøte

Ny undersøkelse: To av tre frykter for sin egen stilling

Forskerforbundets medlemmer er dypt bekymret for fagmiljøene og  arbeidsmiljøet. Venstres Abid Raja ber  en samlet sektor om å snakke høyere.

Venstres Abid Raja, litt oppgitt over en sektor han mener går altfor stille i dørene.
Publisert Sist oppdatert

Venstre hadde onsdag invitert universitets- og høgskoleledere inn til krisemøte på Stortinget i forbindelse med neste årets forslag til statsbudsjett. 

På møtet delte Forskerforbundets leder Guro Lind noen foreløpige tall fra en helt fersk medlemsundersøkelse. 4200 har svart på undersøkelsen, en svarprosent på 33.

— Det pekes på økt fokus på å produsere studiepoeng på bekostning av forskning og kvaliteten i utdanningen, sa Guro Lind på Venstres møte i Stortinget.

— Det som bekymrer meg aller mest er at ni av ti er bekymret for redusert utdanningskvalitet, seks av ti er veldig bekymret for det samme, sier Lind. 

Bakgrunnen for møtet var forslaget til statsbudsjett for 2025, som ifølge Venstres Alfred Bjørlo har møtt slakt fra en samlet sektor. Samtidig er det flere universiteter  og høgskoler som varsler at nedbemanning er noe de ikke kommer utenom.

— Det pekes på økt fokus på å produsere studiepoeng på bekostning av forskning og kvaliteten i utdanningen, og på mindre praktisk erfaring for studentene, sier Lind.

Frykter at fagmiljøet svekkes

Et annet funn er at to av tre frykter for egen stilling og nesten alle er litt eller veldig bekymret for utviklingen av eget fagområde, for at fagmiljøet svekkes og for negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.

— Ni av ti er bekymret for at nedskjæringene vil påvirke arbeidssituasjonen negativt i tiden framover, sa Lind, og la til:

FAKTA

Statsbudsjettet 2025

  • Regjeringen har lagt inn en forventning om 3,8 prosent lønns- og prisvekst i budsjettet.
  • Universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Totalt er bevilgningen på 46,4 milliarder kroner. Budjsettnivået er 0,2 prosent over 2019-nivå. Budsjettet for 2024, var 1,6 prosent over 2019.-nivå.
  • Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling er på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. Forskningsminister Oddmund Hoel garanterer at dette utelukkende skyldes tekniske justeringer. En omlegging av finansieringsmodell for Forskningsrådet, samt en reduksjon i kontigent til Horisont Europa grunnet valutaendringer mv. Hoel garanterer at aktvitetsnivået opprettholdes.
  • Målt i forhold til forventet lønns- og prisvekst er det 26 av 33 priveta og statlige universiteter og høgskoler som opplever kutt i budsjettet for 2025.
  • Kuttene kommer av utfasing av studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt under koronapandemien, kutt med tanke på internasjonale studenter og skolepenger, kutt fordi universiteter og høgskoler skal kunne ta betalt for konteeksamen der studenter har stått og et kutt som heter reduksjon.

— Undersøkelsen avsluttet med et åpent kommentarfelt. Det kom inn flere hundre kommentarer. Mange kommenterer redusert forskningskapasitet og kvalitetsfall i utdanningen. Andre framhever stort arbeidspress og lite attraktive arbeidsvilkår.

Forskerforbundet sier at de vil komme tilbake med mer informasjonen når undersøkelsen er ferdig gjennomarbeidet og sluttrapporten foreligger.

Abid Raja til sektoren:— Dere må være tydeligere

Venstre kalte inn til krisemøte om sektoren for høyere utdanning og forskning, og fikk umiddelbart respons. 

— I en tid hvor forskning og utvikling er avgjørende for å løse flere av vår tids største utfordringer, som klimakrisen, for å lose oss gjennom det grønne skiftet og for å sikre Norges konkurransekraft, er det uakseptabelt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet glemmer å satse på utdanning og forskning i statsbudsjettet, het det i innkallingen.

Rundt 60 ledere ved universiteter, høgskoler, institutter og aktører ellers i sektoren møtte fram. Møtet ble gjennomført med en større plenumsdel, samt gruppearbeid i forlengelsen av dette.

— Dere må lære dere å bli langt tydeligere, sa Venstres Abid Raja til forsamlingen, og etterpå til Khrono:

— Jeg forstår ikke hvorfor de ikke snakker høyere og tydeligere. De må lære seg å si ordentlig fra, slik vi ser de gjør i alle andre sektorer som rammes av tilsvarende kutt og nedskjæringer.

Bekymret for prioriteringene

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, er blant lederne som møtte opp og innledet.

— Jeg er bekymret for budsjettinnstrammingene, men jeg er også urolig for den dreining i prioriteringene som denne regjeringen står for, sier han.

— De nedprioriterer internasjonal satsing, og retter fokuset mot det nasjonale. Vi ser en dreining fra å satse på forskning til å vektlegge utdanningsdelen av vårt oppdrag sterkere. Og vi ser en omprioritering til å satse på distriktene og opprettholdelse av bitte små studiesteder, sier Mohn.

Han trekker fram at alle disse elementene rammer Universitet i Stavanger (UiS) ekstra hardt.

UiS-rektor, Klaus Mohn, forteller om nedskjæringene ved eget universitet.

— Stillingskutt er den nye virkeligheten, vi skal tilbake til 2019, har statsråden sagt. Han har også etterlyst mer arbeidsdeling i sektoren, og da blir vi i Stavanger skremt. Skal det være slik at historiske rettigheter knyttet til noen forskrifter skal definere budsjetter framfor innsats og resultater med tanke på hva et universitet skal få lov til å være, spør Mohn. 

Mohn fortale at de ser at de må kutte om lag 10 prosent i sine budsjetter, eller rundt 200 millioner kroner.

— Det blir tøffe tak. Vi kommer til å flytte studieplasser for å sikre bedre utnyttelse av ressurser og leveranse av studiepoeng. Vi skjærer i forskningstid. 40 prosent forskningstid er ikke en menneskerett, snittet hos oss vil ligge på 30 prosent, sier Mohn.

Han fortsetter:

— Vi kommer til å ta studieplasser fra lærerutdanningene og gi til fag som har langt bedre søkning. På tross av det vil det være mange studieplasser for lærerstudenter også neste høst ved UiS, sier Mohn. 

I dag har de bare fylt opp rundt 40 prosent av sine studieplasser ved  lærerutdanningene. Neste år søker også UiS om fritak fra karakterkrav i håp om å skaffe flere lørerstudenter.

— Men dere, vi har ingen utdanningskrise. Det er mange unge studenter som vil studere, men de søker seg ikke til de store profesjonsfagene. Når vi ser av undersøkelser hva de unge ønsker seg i enden av en utdanning, så ligger det mange utfordringer der for arbeidsgiverne også. Vi som utdanner dem skal gjøre vårt for å bli enda mer attraktive, men det hviler et stort ansvar på arbeidsgiverne, sier Mohn.

— Vi har en jobb å gjøre

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i forskningsinstituttet Norce poengterer at instituttsektoren har en jobb å gjøre med å synliggjøre sin situasjon og sine økonomiske rammer.

— Det er mange, også i departementer, direktorater og Forskningsrådet, som ikke har innsyn i instituttsektorens drift og rammer, sier Stoltenberg.

— Budsjettet for 2025 er for oss ikke et framskritt. Det er et steg videre på en vei som i økende grad gjør det vanskelig for oss å opprettholde aktivitet, sa Stoltenberg.

Norce har selv en grunnbevilgning på rundt 10 prosent. 

Camilla Stoltenberg ble ønsket velkommen til møtet av Venstres Alfred Bjørlo.

— Vi er veldig glade for retur-EU-ordningen, men likevel er det slik at vi må finansiere ti prosent av EU-prosjektene selv, og vi har ingen steder å hente disse midlene fra. Prosjektene vi får gjennom Forskningsrådet skal gå i null, og vi har ikke et næringsliv eller privat sektor i Norge som bidrar inn i forskningsprosjekter, slik vi ser i en rekke andre land. Næringslivet er interessert, men de har ikke så mye penger som kan gå direkte inn i den type oppdrag det her er snakk om, sier Stoltenberg.

Stoltenberg trakk fram at hun er glad for at regjeringen nå jobber med en stortingsmelding om forskningssystemene.

— Det vil gi oss en kunnskapsbasert diskusjon. Instituttsektoren og universiteter og høgskoler har her en felles sak og interesse. Vi bør alle stå sammen her, legger Stoltenberg til.

Trekker fram studentøkonomi

FAKTA

Studentkuttene

  • Universiteter og høgskoler får kutt i rammen, samtidig som de får mulighet til å ta inn penger på eksamensavgift for studenter som vil forbedre sin karakter.
  • Eksamensavgiften oppleves av studentene som nok et angrep på gratisprinsippet. Det første angrepet kom med innføring av skolepenger for internasjonale studenter.
  • Studiestøtten blir økt med 2,9 prosent, 0,9 prosent lavere enn lønns- og prisvekst som er lagt til grunn i statsbudsjettet.
  • Regjeringen foreslår å senke stipendandelen ytterligere fra 25 til 15 prosent, for studenter som ikke tar hele grader.
  • Regjeringen reduserer bevilgningen til tilskuddsordning rettet mot psykisk helse og rus.
  • Ordningen med godskriving av studielån for mennesker bosatt i distriktskommuner blir ikke utbetalt før fra 2026.

Kilde: Statsbudsjettet, samskipnadene og NSO

— Vi må se på det å være student som noe mer enn å delta på læringsaktiviteter organisert av institusjonene. Det er noe mer enn å sitte på et samlebånd, sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak. 

Hun deltok også på møtet onsdag, og trekker fram tre punkter som studentene reagerer på i forslag til statsbudsjettet for 2025. 

Hovdenak sier det handler om tiltak i budsjettet som vil gi studentene dårligere økonomi, at regjeringen nok en gang bryter med gratisprinsippet og for det tredje at regjeringens forslag begrenser mulighetene for lik rett til høyere utdanning.

— Regjeringen foreslår å redusere studiestøtten med mindre enn forventet prisvekst. Dette kommer på tross av nye rapporter som viser at studentenes kjøpekraft sett over 20 år er redusert med 20 prosent, sier Hovdenak.

Kaja Ingdal Hovdenak trakk fram studentkuttene som de oplever som problematiske.

Hun trekker så fram eksamensavgiften som institusjonene kan innføre for alle som vil ta opp eksamen, men ikke har strøket.

— Dette til tross for at regjeringen har lovet at gratisprinsippet står fjellstøtt, sier NSO-lederen.

Det siste Hovdenak trekker fram er at regjeringen vil minske omgjøringsraten fra lån til stipend for de som tar årsstudium, eller de som velger seg en ny retning før de har avsluttet en grad i det de valgte først.

Powered by Labrador CMS