Debatt ● Robert van Kan og Feite van Dijk

Velkommen til det internasjonale utdannings­markedet, Norge!

Når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart. 

I skrivende stund bestemmer en stor gruppe av betalingsdyktige internasjonale studenter seg rundt omkring i verden for hvor de skal starte sine studier høsten 2024, skriver kronikkforfatterne.
Robert van Kan
Direktør Robert van Kan
Feite van Dijk
Tidligere spesialrådgiver internasjonale relasjoner Feite van Dijk
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med sin beslutning om å innføre kostnadsdekkende skolepenger for studenter utenfor EU/EØS med umiddelbar virkning i inneværende studieår, har den norske regjeringen gitt sine universiteter en smertefull nesestyver. Antallet nyregistrerte studenter fra utenfor EU/EØS falt med hele 80 prosent, enda kraftigere enn de 70 prosentene som opprinnelig var spådd av regjeringen. Og siden de oppståtte ledige plassene ikke ble besatt av norske studenter, som man kanskje håpet på, står universitetene overfor harde budsjettkutt. 

Dessverre fikk ikke universitetene mye tid til å forberede seg på denne nye virkeligheten. Ikke overraskende at de bare kunne se hjelpeløst på og telle tapene sine, ettersom ikke-EU/EØS-studenter holdt seg unna ved semesterstart. 

De få tiltakene som ble iverksatt som svar på den nye situasjonen, var først og fremst rettet mot kortsiktige praktiske forhold: Hvordan samle inn skolepenger fra bare en liten del av studentmassen? Hvordan håndtere de umiddelbare budsjettkuttene? Hva betyr dette for de programmene som er økonomisk og faglig mer avhengige av studenter utenfor EU/EØS enn andre? De ser ut til at de virkelige langsiktige konsekvensene ennå ikke har sunket inn. 

De norske universitetene har tradisjonelt sett på regjeringen for en hjelpende hånd i tider med utfordringer. I spørsmålet om finansiering av ikke-europeiske studenter har den imidlertid ikke gitt mye mer enn en lillefinger: et forslag til en stipendordning for 200 studenter fra en utvalgt gruppe utviklingsland som har blitt mottatt med unison skuffelse og kritikk i høringsrunden. 

Den nåværende følelsen av misnøye og bekymring blant universitetene er forståelig. Men i skrivende stund bestemmer en stor gruppe av betalingsdyktige internasjonale studenter seg rundt omkring i verden for hvor de skal starte sine studier høsten 2024. Universitetene bør legge sin frustrasjon til side nå og møte fremtiden, eller i det minste realiteten.

Viktige spørsmål må stilles. Er det grunn til pessimisme rundt Norges evne til å tiltrekke seg studenter utenfor EU/EØS under disse nye omstendighetene? Var norske universiteter kun attraktive for disse studentene fordi de leverte ‘gratis’ utdanning? Hva sier det om selvoppfatningen til norske universiteter hvis de tror at studentene vil holde seg unna hvis de må konkurrere på kvalitet istedenfor pris? Hva er igjen av det internasjonale klasserommet hvis det kun er befolket av norske og europeiske studenter? Kan norske universiteter strebe etter å være institusjoner i verdensklasse når de ignorerer talentmassene fra f.eks. Kina og India? 

Den gode nyheten er at man ikke trenger å se langt for å finne inspirasjon eller svar. Sverige, Danmark og Nederland har alle gått gjennom lignende prosesser, og hvis disse eksemplene i det hele tatt har vist noe, er det at disse landene og deres universiteter ser ut til å være mer selvsikre og robuste aktører på det internasjonale utdanningsmarkedet nå enn de var før studieavgiften ble innført. Ikke bare har gradsmobiliteten fra utenfor EU/EØS til disse landene kommet seg opp til, eller til og med overskredet, opprinnelige nivåer; studenter som betaler skolepenger har også vist seg å være bedre kvalifiserte og bedre motiverte. For mange universiteter har disse studentene også generert en velkommen ny strøm av inntekter. Sist, men ikke minst, tilbys det nå flere og mer relevante utdanningsprogrammer, og tjenester rettet mot internasjonale studenter har blitt betydelig bedre. 

Samtidig viser erfaringene til de ovennevnte land at alt dette ikke skjer automatisk eller over natten. Overgangen til den nye virkeligheten krever hardt arbeid og utholdenhet. Vanskelige valg må tas og prioriteringer må settes. Investeringer må gjøres, for akkurat som i all annen virksomhet kommer kostnader før fortjeneste. Og ikke alle universiteter vil lykkes like godt med å snu situasjonen, siden hver markedsplass til syvende og sist har sine vinnere og tapere. Den viktigste lærdommen er at norsk høyere utdanningssektor må tenke gjennom sine internasjonaliseringsambisjoner på nytt for å reposisjonere norsk høyere utdanning i verden. Dette bør bunne i en økt bevissthet og bedre forståelse av det konkurranseutsatte miljøet det internasjonale studentmarkedet nå en gang er.

Hvert universitet må finne sin egen nisje, utvikle sine egne styrker, formulere sine egne ambisjoner og rulle ut sine egne strategier.

Robert van Kan og Feite van Dijk

Reposisjonering av norsk høyere utdanning bør være en kollektiv innsats. Hvert universitet må finne sin egen nisje, utvikle sine egne styrker, formulere sine egne ambisjoner og rulle ut sine egne strategier. Imidlertid bør universitetene også undersøke hvor deres individuelle interesser sammenfaller med interessene til sektoren som helhet og hvor innsatsen kan samles. Samarbeid bør ikke begrenses til universitetene seg i mellom. Regjeringen har en nøkkelrolle å spille for å lykkes med eksport av norsk høyere utdanning til utlandet ved å støtte sektoren med kompetanse, veiledning og finansiering, på samme måte som den støtter landets andre kritiske eksportsektorer. 

Svenska institutet, som markedsfører Sverige og bygger relasjoner mellom Sverige og verden, spilte en viktig rolle i å profesjonalisere markedsføringsevnene til de svenske universitetene. Det danske direktoratet for høyere utdanning var ansvarlig for Danmarks iøynefallende tilstedeværelse på utdanningsmesser rundt om i verden. I Nederland dannet universitetene og utdanningsdepartementet et nytt partnerskap som muliggjorde utrullingen av en særegen og vellykket merkevare ‘Study in Holland’. Det ble åpnet såkalte ‘NESO (Netherlands Education Support Office)’ kontorer i over et dusin kommende markeder og det ble opprettet et samarbeidsorgan der sektoren og myndighetene delte kunnskap, ekspertise og erfaring, og som koordinerte deres kollektive internasjonale posisjoneringsarbeid. 

Det er ingen grunn til at ikke Norge, med en god grad av sunn fornuft og et åpent sinn om å samarbeide, skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart.

Robert van Kan og Feite van Dijk

I tillegg til markedsføring er stipender en viktig ingrediens for en vellykket overgang. Stipender er ikke bare nødvendig for å invitere studenter og forskere fra utviklingsland som en del av Norges ansvar for global utvikling og likestilling, men også for å kunne tiltrekke seg de kloke hodene fra mellominntektsland og fremvoksende markeder, som sannsynligvis vil ha lignende økonomiske incentiver tilgjengelig andre steder.

Man kan spørre seg om ikke innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU/EØS i Norge kunne vært gjennomført litt mer gradvis. Men når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge, med en god grad av sunn fornuft og et åpent sinn om å samarbeide, skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart. 

feite van dijk debatt meninger studieavgift robert van kan internasjonalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS