Vedtok ny klima- og miljøstrategi

Etter allmøte, høringsinnspill og flere diskusjoner i universitetsstyret, ble endelig den nye klima- og miljøstrategien til Universitetet i Oslo (UiO) vedtatt tirsdag.

Arbeidet har pågått siden universitetsstyret bestemte seg for å lage en egen strategi i 2019. En arbeidsgruppe ble etter hvert nedsatt, og i august 2021 la de fram sitt utkast.

Etter lanseringen ble utkastet møtt med kritikk fra flere hold. I et intervju med Forskerforum ga dekan Anne Julie Semb uttrykk for at strategien skapte usikkerhet om den akademiske friheten.

Det vakte også motstand at studenter skulle gis «generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør» og at klima og miljø «skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO».

Utkastet ble kraftig moderert før det ble diskutert i to omganger i universitetsstyret på tampen av 2021.

Forslaget som lå på bordet til universitetsstyret tirsdag var derfor forventet å bli vedtatt uten større diskusjoner.

Les den vedtatte strategien her, og den gamle utgaven her.

Og førsteutkastet kan du lese her.

Klimastrategi

Klimadebatt: Vil endre flere omstridte punkter i strategi

Diskuterte pirk

Som forventet handlet diskusjonen i universitetsstyret om mindre detaljer og formuleringer i strategien.

Representantene for de fast vitenskapelige ansatte, Finn-Eirik Johansen og Ingrid Lossius Falkum, mente at en setning om «fakultetsoverskridende stillinger» burde diskuteres.

— Skulle det også stått instituttoverskridende stillinger? Jeg vet at dette også er en utfordring på fakultetene å lage stillinger som går på tvers av instituttene, sa Falkum.

Johansen på sin side var opptatt av at dette punktet skulle gjelde stillinger på alle nivåer, ikke bare for rekrutteringsstillinger, men også for faste vitenskapelige stillinger.

ekspertgruppe med ny rapport om fn sine bærekraftsmål

Vil ha bærekraft inn i all utdanning. — Enorm påvirkningsmulighet

— Er målet riktig?

Maria Strömme, professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet, og ekstern representant i styret, ville ha en diskusjon om konsekvensen av målet om å kutte tjenestereiser med minst 50 prosent innen 2030.

— Det kan lett tolkes som et forbud mot konferansereiser og andre typer reiser. Om vi vedtar det, må vi ha tiltak som gjør at vi greier det. Det er et fint mål, men er det mulig å innfri? spurte Strömme.

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, svarte at tallet har vært mye diskutert.

— Er målet riktig? Har vi landet på riktig tall? Jeg vil poengtere at det er ikke snakk om å redusere antall reiser, men utslipp fra reiser. Vi vet at en del reiser kan gjennomføres på en mer klimavennlig måte. Men vi skal ikke forhindre den faglige utviklingen til våre ansatte. Samtidig tror jeg at alle vi som er etablerte forskere, vet hvilke konferanser vi kan kutte ut, sa Hansen.

færre flyreiser

Skarp uenighet om krav om færre flyreiser

Ny runde med høringer

Samtlige som tok ordet underveis i styremøtet berømmet arbeidet som har blitt gjort med strategien. Også leder av Studentparlamentet ved UiO, Jørgen Hammer Skogan, er fornøyd.

— Studentparlamentet har lenge krevd at UiO tar ansvar på klima. Nå har vi endelig en klimastrategi, og det er takket være studentenes engasjement. Denne strategien betyr blant annet betydelige utslippskutt og mer fokus på klima og miljø i utdanningene. Vi forventer at strategien følges opp med like ambisiøse tiltak, og at de settes ut i live raskt.

Da arbeidsgruppa la fram sitt utkast la de ved en egen tiltaksplan. Den ble tatt ut av strategien før styremøtene i november og desember, og i papirene til tirsdagens møte står det at en egen tiltaksplan skal utvikles etter at strategien er vedtatt.

På tirsdagens styremøte sa Halskov Hansen at de ønsker å sende tiltaksplanen ut på høring til enhetene i starten av mars.

— Vårt mål er å gjennomføre mest mulig av strategien, og da blir tiltaksplanen avgjørende. The taste is in the pudding, som de sier.