Debatt ● Andreas Trohjell
Utveksling bør ikke begrenses til noe som skjer bak en skjerm
Digital utveksling er et viktig supplement, men vil aldri kunne erstatte de fysiske fordelene ved utvekslingene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor Curt Rice og prorektor for utdanning, Nina Waaler, ved OsloMet, ber regjeringen om å justere sine målsettinger om at halvparten av landets studenter skal ha et studieopphold i utlandet i løpet av utdanningen. Denne oppfordringen håper vi ikke regjeringen tar til etterretning.
Rice og Waaler har viktige poeng i sitt innlegg med at klimakrisen krever at vi reiser mindre, men vi mener at dette ikke må bety et kutt i de viktige reisene. I en verden preget av stadig større globalisering, er det helt vesentlig at vi bygger bro mellom utdanningsinstitusjonene. Her spiller den fysiske utvekslingen en viktig rolle.
Selv om virtuelle løsninger når ut til en større andel av studentene, viser tilbakemeldingene at et flertall forteller at det faglige utbyttet er blitt dårligere.
Andreas Trohjell, leder for Norsk studentorganisasjon
Digital utveksling er et viktig supplement, men vil aldri kunne erstatte de fysiske fordelene ved utvekslingene: økt kulturell kompetanse og forståelse, og internasjonal relasjonsbygging.
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) lanserte for en ukes tid siden en rapport om covid-19-pandemiens konsekvenser for internasjonalt utdanningssamarbeid. Rapporten viser det vi alle har vært bekymret for, nettopp at den reduserte fysiske mobiliteten har gått utover det kulturelle og sosiale utbyttet for studentene. Men kanskje det viktigste å ta med seg fra rapporten er at under pandemien har det faglige utbyttet og kvaliteten på utdanningsaktivitetene blitt dårligere som følge av mindre fysisk mobilitet.
Rice og Waaler peker på at virtuell utveksling er mer inkluderende, da det innebærer at flere kan delta i utvekslingen hjemmefra. Vi støtter prosjekter som bringer det internasjonale inn i den norske utdanningen. Men igjen, dette bør fortsette å være et supplement, og ikke en erstatning. I tillegg til å mangle det sosiale og kulturelle aspektet ved fysisk utveksling, gir DIKU-rapporten flere gode grunner for hvorfor vi mener dette.
For selv om virtuelle løsninger når ut til en større andel av studentene, viser tilbakemeldingene at et flertall forteller at det faglige utbyttet er blitt dårligere, og at det har vært vanskelig å finne gode løsninger og modeller for interaksjon mellom studenter og lærere. Det har også gått utover studentaktiv læring.
Vi håper regjeringen holder fast ved sine mål om at halvparten av studentene skal reise på utveksling, og at utdanningsinstitusjonene starter sitt arbeid med å følge opp regjeringens målsetting. Utveksling bør derfor ikke begrenses til noe som skjer bak en skjerm. Internasjonal fysisk utveksling er et viktig element i å bygge internasjonale akademiske relasjoner. Noe vi virkelig har fått sett betydningen av under den pågående pandemien.