Rapport: Over halvparten av aktivitetene har stoppet opp

• Over halvparten av aktivitetene er stoppet helt opp. Dette dreier seg først og fremst om den fysiske mobiliteten, både blant studenter og ansatte.
• Rundt en tredjedel er blitt gjennomført med ulike former for tilpasninger. I all hovedsak dreier det seg om digitalisering av aktiviteter og omdisponering av midler.
• Kun 12 prosent er blitt gjennomført som planlagt.

Dette er hovedfunnene fra en ny rapport fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku), om hvordan koronapandemien har påvirket det internasjonale arbeidet innen høyere utdanning i Norge.

Mange vil til norge

Universitetene er overrasket over høye søkertall fra utlandet

Utbytte for studentene sterkt svekket

Rapporten viser at det er den fysiske mobiliteten i prosjektene som er hardest rammet, noe som igjen har gått utover det kulturelle og sosiale utbyttet for studentene.

Rapporten viser på den andre siden at rundt halvparten av de planlagte aktivitetene er gjennomført, det skal også være mange eksempler på gode tilpassinger

— Det er særlig krevende å få til et godt kulturelt og sosialt utbytte gjennom digitalt samarbeid. Samtidig ser vi at to av tre prosjektledere mener at bærekraften i prosjektet ikke er svekket, heter det i en nettsak som Diku selv har publisert om rapporten.

• Se også: Her kan du lese hele rapporten

Ønsker å opprettholde noen endringer

De legger til at en mindre gruppe faktisk mener at omleggingene vil bidra til bedre måloppnåelse.

— Halvparten av prosjektene vil også nå andre mål enn planlagt. Dette viser at man har vist fleksibilitet og klart å opprettholde relevante aktiviteter, selv om det man opprinnelig hadde planlagt ikke lot seg gjennomføre, heter det fra Diku.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Diku trekker også fram at mange av de spurte ønsker å opprettholde noen av endringene som er gjort.

— Særlig har mange prosjektledere fått opp øynene for fordelene ved hyppigere digitale koordineringsmøter, og kompetansen på digitalt samarbeid er betydelig økt. Dette gir håp for mer smidig samarbeid i framtiden, at flere kan ta delta, og at det i større grad vil være mulig å opprettholde samarbeidsaktivteter også etter at ekstern finansiering tar slutt. Så selv om det har vært slitsomt, kan denne vanskelige tiden legge grunnlaget for bedre og bredere utdanningssamarbeid i framtiden, skriver Diku.

— Vi har vært opptatt av fleksibilitet

Harald Nybølet er direktør for Diku. Overfor Khrono understreker han i en epost at Diku på sin side har vært opptatt av å vise fleksibilitet og lagt til rette for at prosjektene skal kunne tilpasse seg den nye situasjonen i så stor grad som mulig.

— Mange prosjektledere rapporterer at dette har vært en forutsetning for de tross alt relativt gode resultatene i en vanskelig tid. Vi har også bidratt til erfaringsdeling og kunnskapsspredning innenfor og på tvers av våre programmer. Vi åpner også i enda større grad opp for blandet mobilitet og digitalt samarbeid i våre ordninger, selv om det ikke skal erstatte det fysiske møtet. Diku lanserer i disse dager det nye Erasmus-programmet, som også legger til rette for mer fleksibilitet, forklarer Nybølet.

Han legger til at det på sikt er viktig at arbeidet som gjøres med digitalisering nasjonalt også legger til rette for samarbeid utenfor landets grenser.

— I dette arbeidet vil vi gjerne samarbeidet med Unit/det nye tjenesteorganet og sektoren, skriver Nybølet.