Utvalg konkluderte med vitenskapelig uredelighet. Så ba rektor det se på saken igjen

6. oktober i fjor fikk redelighetsutvalget ved Politihøgskolen et varsel mot den profilerte avhørseksperten Asbjørn Rachlew. Det handlet om avhørsmetodikken «Kreativ». 

Blant annet var det påstander om at Rachlew og medforfatterne overdriver og gir villedende informasjon om den vitenskapelige forankringen til metoden. 

Aftenposten omtalte saken først. 

Utvalget behandlet saken, og 9. mars i år kom det med en uttalelse. 

Det konkluderte med at Rachlew hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.                           

Men rapporten ble lagt bort etter at rektor Nina Skarpenes oppfordret utvalget se på saken på nytt.

 — Hvorfor gjorde du det?

— Asbjørn Rachlew hadde selv valgt å ikke møte utvalget fysisk, men opplevde at han gjerne ville bidra til å opplyse saken bedre, sier Skarpenes til Khrono. 

Utvalget kom med en ny rapport der de konkluderte med at han ikke hadde vært vitenskapelig uredelig.

Skarpenes avviser at hun har utøvd press for å få utvalgets uttalelse omgjort.

— Nei, min intensjon var at saken skulle bli belyst på en så god måte som mulig. 

Khrono har ikke fått tak i Asbjørn Rachlew for en kommentar.

Skal være uavhengig 

Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og KRUS (kriminalomsorgens høgskole) har felles redelighetsutvalg. 

I mandatet står det at «Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ, og kan ikke instrueres i utøvelsen av sine faglige oppgaver. For å sikre utvalgets uavhengighet, er det lagt utenfor linjeorganiseringen i de tre institusjonene.»

Leder for redelighetsutvalget, Francesca Refsum Jensenius, opplevde heller ikke at rektor presset på for å omgjøre uttalelsen. 

— Fra vårt perspektiv er de viktigst at vi har en god prosess og følger retningslinjene, sier hun.

Jensenius forklarer at de hadde invitert Rachlew til å forklare seg muntlig for å oppklare eventuelle ting. Det hadde han ikke ønsket. Den første rapporten skrev de med utgangspunkt i det han hadde sendt dem skriftlig.

 — Men da vi sendte vår uttalelse, og han fikk se den, svarte han mer. Da ga han mye ny informasjon som vi ikke hadde. Og det ville vært veldig rart om vi ikke vi ville sett på saken på nytt, gitt ny informasjon. Så jeg syntes det var riktig og fint at rektor sendte den informasjonen til oss, sier hun.

politi

Vil gjerne undervisa jusstudentar i bevisvurdering

«Mitt livs kamp»

Asbjørn Rachlew sendte to e-poster til rektor Nina Skarpnes etter å ha lest den første rapporten, der han framla sitt syn på saken. 

I en e-post 16. mars skrev han at han «ikke har gjort meg skyldig i noe i nærheten av dette».

«Skulle dette mot formodning bli stående, vil jeg innlede og kjempe mitt livs kamp».

Skarpenes sendte deretter en e-post til utvalgsleder Fransesca Refsum Jensenius 20. mars. Der skrev hun at Rachlew hadde sendt henne et tilsvar «hvor det kommer fram nye opplysninger og mer utførlige svar enn de som tidligere er gitt fra Rachlew». 

Rachlew innser også at han burde forklart seg muntlig for utvalget, skrev rektoren.

«På bakgrunn av dette, og at utvalgets rapport skal være rådgivende for min beslutning, tillater jeg meg å be om at utvalget vurderer de nye opplysningene, og også om det er rom for at Rachlew kan opplyse saken muntlig, selv om han avslo denne muligheten tidligere», skrev hun.

I begge rapportene kom utvalget med kritikk av Rachlew. Det skrev at det mangler empirisk dokumentasjon på at metoden «Kreativ» er verifisert, testet eller bevist. Hans påstander etterlater et overdrevent inntrykk av at metoden er effektiv, mente det.

De nye opplysningene Rachlew kom med, handlet blant annet om hva bokstaven «V» i akronymet står for i «Kreativ». I en av e-postene til Skarpenes framholdt Rachlew at han aldri har påstått at metoden er «verifisert», men at det står for «Vitenskapelig forankring».

Første rapport: «Grovt uaktsomt»

Men i den første rapporten, som altså ble lagt i skuffen, mente utvalget at påstandene var «villedende». Det skrev videre:

«Redelighetsutvalgets vurdering er at det bør regnes som grovt uaktsomt av en forsker å underkjenne usikkerhet i slutninger og konklusjoner, og å fremsette påstander som mangler empirisk belegg. På disse punktene er vår konklusjon at Rachlew har opptrådt vitenskapelig uredelig.»

I den andre rapporten kom det altså til en annen konklusjon.

Der står det at selv om dette «må regnes som brudd på forskningsetiske normer, så er de ikke tilstrekkelig alvorlige til å konkludere med at det foreligger vitenskapelig uredelighet».

Rachlew takket rektor

1. april skrev Asbjørn Rachlew en ny e-post til rektor Nina Skapernes. Han skrev blant annet:

«Inntil jeg hører det motsatt fra deg, velger jeg å tro at du hjalp utvalget med å snu i tide.»

«Takk igjen for dine raske og kloke beslutninger i denne saken», skrev Rachlew. 

«Stor klem, Asbjørn», avsluttet han.

Til Khrono sier rektor Skarpenes at hun skrev tilbake til han at hun ikke hadde påvirket utvalget.

I en e-post til rektoren 13. april skrev Rachlew: 

«Godt å høre at utvalget snudde uten påvirkning fra deg. Jeg har selvsagt aldri trodd at du har blandet deg inn i deres vurderinger. At du oversendte mine tilsvar, og ba utvalget vurdere dem – og at du gjorde det raskt og uten opphold — var det jeg ville takke deg for.»

Å bli felt for vitenskapelig uredelighet er svært alvorlig for en forsker. En uttalelse fra redelighethetsutvalget kan påklages til det nasjonale Granskingsutvalget.

Utvalgsleder Francesca Refsum Jensenius understreker at de er et faglig uavhengig rådgivende organ som kommer med uttalelser, ikke avgjørelser.

— Fikk han ikke i praksis en ekstra klagemulighet?

— Dette er ikke avgjørelser. Vi synes det er viktig å belyse en sak så mye som mulig når vi kommer med uttalelser. Dette er ikke noen juridisk prosess, dette er ikke noen ny formell klagerunde, sier hun.

politihøgskolen

Ni politi­studenter opplevde uønsket seksuell opp­merksom­het fra ledere eller lærere

Forvaltningsekspert: — Ikke instruks

Professor i forvaltningsrett, Eivind Smith, sier til Khrono at han ikke kan se at rektor Nina Skarpenes har gjort noe galt.

— At rektor viser til uttalelsene til Rachlew og ber dem om å se på saken en gang til, kan ikke oppfattes som noen instruks om å omgjøre, sier han. 

Leder for De nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd sier hun vil være forsiktig med å uttale seg om hva som har skjedd i akkurat denne saken. Hun sier generelt at redelighetsutvalgene skal være faglig uavhengige, at de ikke skal kunne instrueres i sine vurderinger og at de ikke representerer noen parter.

— I utgangspunktet tenker jeg at det ikke er noe i veien for at utvalget vurderer at det kan være innenfor å se på saken på nytt, dersom det er nye opplysninger. Men det må være en vurdering som utvalget selv gjør. Det ville vært noe helt annet hvis man instruerer utvalget i å gjøre det.

Mannen som varslet om Rachlew, er Ørjan Hesjedal, for mange kjent som «løgndetektormannen» som viser tommel opp eller ned under løgndetektortester på TV.

Han sier til Aftenposten at han er kritisk til deler av Kreativ-metodikken.

Rachlew er ansatt i Oslo politidistrikt, men var utlånt til Politihøgskolen i noen år. 

— Jeg kjenner han som en ansatt, sier rektor Nina Skarpenes på spørsmål om hennes relasjon til Rachlew. 

jussutdanning

Han reformerte politietaten. No bør det vera jussen sin tur, meiner Asbjørn Rachlew