LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
politihøgskolen
Ni politistudenter opplevde uønsket seksuell oppmerksomhet fra ledere eller lærere
Det ble oppvask etter «knulletorsdag», men Politihøgskolen ser ingen nedgang i uønsket seksuell oppmerksomhet. De færreste studenter sier ifra når noe skjer.
Publisert
Sist oppdatert
Høsten 2020 sprakk saken om ukultur på Politihøgskolen (PHS). En forskningsrapport fortalte blant annet at instruktører under treningsleirer skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter. Rapporten omtalte fenomenet «knulletorsdag», som var den siste torsdagen etter tre uker i leir.
Det førte til oppvask på høgskolen, som siden blant annet har skjerpet reglene.
Men en ny undersøkelse som ble lagt fram nylig, viser ingen nedgang i uønsket seksuell oppmerksomhet blant studentene siden den gang.
17, 9 prosent av kvinnelige studenter sa våren 2023 at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året, mot 15,4 prosent høsten 2020.
For begge kjønn samlet var tallet 13,6 prosent, mot 11 prosent i 2020.
Tallene viser altså faktisk en økning. Men denne er ifølge rapporten fra Rambøll innenfor feilmarginene, og konsulentselskapet konkluderer med at omfanget i 2023 er på nivå med 2020.
Kommentarer, kroppsspråk og berøring
Det dreier seg mest om uønskede seksuelle kommentarer, kroppsspråk eller uønsket fysisk berøring. Mesteparten av hendelsene var mellom studenter i sosiale lag der det ble drukket alkohol. Men flere melder også om uønsket oppmerksomhet fra lærere, instruktører og overordnede.
— Jeg synes det er bekymringsfullt og ser på det med stort alvor, sier rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen.
Leder Alexander Stokkedal i PF Politistudentene, som er studentlaget til Politiets Fellesforbund, istemmer:
— Jeg synes det er helt uakseptabelt. Vi blir drillet ifra dag én i at det er nulltoleranse for uønsket seksuell oppmerksomhet, både på Politihøgskolen og i etaten. Og at det er såpass mange som opplever det, viser at det fortsatt er en vei å gå.
Rektor Skarpenes understreker at de fleste av deres studenter, lærere og instruktører opptrer på en måte som viser at de har god dømmekraft og er bevisst sin rolle.
— Men vi ser veldig alvorlig på de hendelsene vi får kjennskap til. Og jeg synes det er veldig ugreit at så mye som 13,6 prosent svarer sier at de har opplevd uønsket adferd.
— Hvordan tolker du at det ikke har gått ned?
— Jeg tenker at vi må holde trykket oppe, dette er et fokus vi fortsatt må ha. Det skal være trygt å være student, sier rektoren.
— Jeg skulle selvfølgelig ønsket at det gikk ned. Samtidig tror jeg all opplæringen og fokuset vi har hatt, har gjort oss mer oppmerksomme og kanskje også har fått flere til å svare ærlig, sier hun.
Mest fra medstudenter
Snaue to av tre sier at den seksuelle oppmerksomheten kommer fra medstudenter. Men det er også en del som sier at kommer fra overordnede eller folk som jobber for Politihøgskolen.
16 prosent, tilsvarende 14 personer, sa at det var en overordnet som sto for den uønskede seksuelle oppmerksomheten, altså en som er overordnet når studenten har praksis.
11 prosent, 9 personer, sa det gjaldt en lærer, praksisveileder eller instruktør.
— Det er altfor mange. Det skal være null. De tilfellene vi får vite om, blir fulgt opp, sier rektor Skarpenes.
Når det gjelder uønskede hendelser som har skjedd på treningsleir, har instruktørene som har vært involvert fått beskjed om at de ikke er ønsket tilbake til Politihøgskolen, forteller rektoren.
Studentrepresentant Alexander Stokkedal sier:
— Som instruktør, lærer eller praktisk veileder må man forstå rollen man har, og ikke gjøre det man selv synes er greit, men som studenten kanskje ikke synes er greit. Man må ta ansvar selv.
Åtte av ti sier ikke ifra
Et annet funn i undersøkelsen er at de færreste sier fra til noen om uønsket seksuell oppmerksomhet. Kun 20 prosent gjorde dette. Årsaken de fleste oppga var at de ikke opplevde handlingene som alvorlige nok. Blant dem som valgte å si fra, sa ni av ti fra til en medstudent eller kollega. Kun én person valgte å melde fra i offisielle kanaler.
I tillegg vegrer studentene seg for å korrigere lærere.
Kun 44 prosent sa at de i stor eller svært stor grad «opplever det som trygt å korrigere adferden til en lærer dersom jeg observerer at de utsetter noen for uønsket seksuell oppmerksomhet». Blant kvinnelige studenter var det 39 prosent som opplevde det som trygt.
Studentrepresentant Stokkedal sier dette viser at studenter også må si fra når de ser medstudenter bli utsatt for noe.
— Og det kan være litt vanskelig for nye studenter å vite hvor grensen går. Noen er kanskje redd for å bli utstøtt hvis de sier ifra, sier han.
Alkoholforbud
Rektor Skarpenes sier at de har gjort mye for å forebygge seksuell trakassering. Blant annet har de endret retningslinjer for leiropphold, der det nå er innført forbud mot alkohol og mot at instruktører og studenter blir med på hverandres rom.
Hun sier de har gjennomført kurs for alle ledere om forebygging av seksuell trakassering, i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og at alle medarbeidere og studenter har fått tilbud om kurset.
— Skummelt å gi komplimenter
I de frie svarene i undersøkelsen går det fram at noen studenter synes det har blitt for mye oppmerksomhet på seksuell trakassering.
En student skriver:
«Jeg syntes at fokuset på uønsket seksuell oppmerksomhet har påvirket læringsutbytte på skolen i negativ retning. (…) Jeg syntes også at det er forkastelig at rektor på PHS går ut i media å fremstiller de kvinnelige studentene som «sårbare» fordi vi er i leir i tre uker, og at vi av den grunn skal søke trøst hos mannlige instruktører. Det er trist at rektor har et så gammeldags syn på kvinner og at hun fremstiller oss på denne måten.»
En annen sier:
«Fokus på uønsket seksuell oppmerksomhet er bra og viktig, men det oppleves at det i noen tilfeller har bikket over til at medarbeidere/medstudenter føler det som skummelt å gi komplementer eller kommentarer på helt dagligdagse ting».
En tredje uttrykker det slik:
«Dette med seksuell trakassering har blitt dratt ut av kontekst, til det nivået at instruktører og lærere ikke trør og vise hvordan øvelser skal gjennomføres, for eksempel på leir eller praktisk undervisning».
Episode på julebord
Andre igjen mener høgskolen fortsatt har en jobb å gjøre:
«Basert på konkrete hendelser sitter jeg igjen med følelsen av at det ikke er nulltoleranse. Dette har bidratt til at min tillit til ledelse og lærere ved phs har blitt svekket», skriver én.
En annen forteller om en episode på et julebord:
«Det er vanskelig som student å si fra når en ansatt sier eller gjør noe som ikke er greit. Jeg opplevde at en ansatt i etaten tok på meg på en svært upassende måte på julebordet vårt. Dette er noe jeg ikke kommer til å ta opp med noen på stasjonen, da det er ubehagelig å ta opp, og ovenfor den ansatte særlig siden jeg jobber på en svært liten arbeidsplass.»
Og en tredje:
«Savner klare konsekvenser for de som utsetter andre for uønsket oppmerksomhet».
Skarpenes har merket seg at det er noen som synes det har blitt for mye, men sier:
— Så lenge 13,6 prosent har opplevd noe i løpet av de siste tolv månedene, så kommer vi til å fortsette.
