Utprøving av massetesting er en god ide når det gjøres riktig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetsdirektøren ved UiO, Arne Benjaminsen, sendte epost til alle ansatte og studenter den 1. mars og ba «[...] om en tjeneste: Selv om du ikke har symptomer på korona, kan du likevel legge turen innom Frederikkeplassen og ta en drop-in korona-hurtigtest?» Han sier videre: «Om mange nok tar hurtigtesten, kan det bidra til at UiO og andre utdanningsinstitusjoner får holde åpent selv om smittetrykket er høyt i samfunnet for øvrig.» Benjaminsen forklarer at «SiO Helse har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å sette i gang en pilot for hurtigtesting av symptomfrie ansatte og studenter som oppholder seg på Blindern campus. Gjennom piloten ønsker helsemyndighetene å teste ansatte og studenter som ikke utviser symptomer for å sjekke om de likevel er smittet med korona. I så fall kan man raskt sette inn smittesporing, vurdere behov for karantene og unngå videre spredning.»

Det er prisverdig at UiO som vitenskapelig institusjon går foran som et godt eksempel, både ved tidlig å innføre utprøvde smitteverntiltak som vi vet fungerer, og ved å forske på nye smittevernstiltak. Vi er imidlertid bekymret for om prosjektet følger god forskningsetikk og holder kvaliteten vi forventer når man ber friske frivillige delta i massetesting.

les også:

Ansatte kritiske til massetesting ved UiO

Massetestingen beskrives som en pilot. Pilottesting er vanligvis noe vi forbinder med første utprøving av metoder som ikke er modne for innføring fordi man ikke vet om de fungerer etter hensikten og om fordelene oppveier ulempene. Det kommer ikke frem hva dette er en pilot for. Det refereres heller ikke til noen studieprotokoll eller godkjenning av regional etisk komite (REK) slik det kreves når man setter i gang utprøving på mennesker.

• Les også: Massetesting i gang på Blindern

Hurtigtester som skal brukes i prosjektet er ikke anbefalt av hverken FHI eller Helsedirektoratet for bruk i massetesting. Det er derfor naturlig å se på denne piloten som en vitenskapelig studie.

Om det ikke er en studie, lurer vi på hva universitetsdirektøren har ment med pilot?

Det er en klar sammenheng mellom antall tester og antall positive tester (jo mer man leter, jo mer finner man). Vi forventer derfor at man vil finne flere positive når flere tester seg. Det vil si at forekomsten av covid-19 vil øke. Intensiv leting etter sykdom for å oppdage tilstander tidlig er godt kjent i helsevesenet. Men der stilles krav til nøye utprøving av metodene for å være sikker på at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene. Slik vi forstår rasjonale for å holde universitetet stengt, er det for å redusere smitte i samfunnet. Hvordan økt testing, som vil føre til økte forekomst, kan føre til at universitetet skal kunne holde åpent er uklart for oss. En klargjøring av hvordan UiO kan holdes åpent til tross for eventuelt økende smittetall, er ønskelig.

Vi forventer at smitten går ned ved at man finner flere som har positiv test uten at vedkommende har symptomer. Ved å isolere disse personene, kan man forhindre videre smitte. Dermed vil en mulig smittekjede brytes. I teorien er dette en god hypotese. Men hvordan skal vi kunne påvise reduksjon av smitte i piloten som en følge av at testpositive isoleres, når vi samtidig tester flere? Det er to ulike mekanismer med motsatt effekt som inntrer på samme tid, og vi kan ikke se hvordan prosjektet skal svare på disse to uten å ha noe å sammenlikne med.

For å kunne si noe om reduksjon av forekomst av covid-19 når man massetester frivillige, må man ha en formening om hvordan smitten ville vært uten massetesting. Vi er nysgjerrig på hvem som skal være kontroller for de frivillige UiO ansatte og studenter.

Det er uklart for oss hvor mange som bør ta testen for at det skal kunne ha betydning for om UiO holdes åpent eller ikke.

Vi støtter UiO-direktørens ønske om deltagelse i gode vitenskapelige studier og folkehelsetiltak som kan redusere smitte i samfunnet og bidra til å holde universitetet åpnet. Det er ikke god forskningsetikk å be 35 000 ansatte og studenter ved UiO om en tjeneste: deltagelse i et pilotprosjekt uten at det fremkommer prosjektsprotokoller, etiske godkjenninger eller i det minste et rasjonale for massetesting.

Mette Kalager, Professor, Institutt for helse og samfunn, UiO
Magnus Løberg, Førsteamanuensis, Institutt for helse og samfunn, UiO
Louise Emilsson, Førsteamanuensis, Institutt for helse og samfunn, UiO
Hans Petter Graver, Professor, Institutt for privatrett, UiO
Michael Bretthauer, Professor, Institutt for helse og samfunn, UiO
Lise Helsingen, PhD kandidat, Institutt for helse og samfunn, UiO
Ørjan Olsvik, Professor, Institutt for medisinsk biologi, UiT